Eiendomsretten til jord i Norge antar man ble etablert på slutten av steinalderen. Da tok folk seg faste boplasser, begynte med jordbruk og delte grunnen mellom seg. Eiendomsgrensene gikk ofte etter naturlige skiller som bekkefar, elver, fjellkammer o.l. Disse eldste grensene mellom gårder bygger oftest på festnet bruk.

Etterhvert som familiene ble større, delte de gården mellom barna, og nye grenser ble fastsatt. Ved en slik deling ble det lagt stor vekt på at alle skulle ha like store deler av hver bonitet. Dette førte til en omfattende teigblanding, som etter hvert skapte problemer i henhold til driftsutviklingen. I tillegg var grensene ofte uklare. For å løse konfliktene ble det holdt utskiftninger.

Da det på de mange gårder har vært holdt jordskifte, eksisterer det i dag få tilfeller av denne teigblandingen. Et eksempel er Havråtunet på Osterøy, der de gamle teigene og grensene holdes i hevd.