Web – bibliografi

 

 

Hovedoppgave våren 2002

 

 

 

Foto: Einar Gunnarsen

 

 

 

 

Av: Kristense Vinje, Silje Fjeld og Runar Stadheim

 

 

 

 

Innholdsfortegnelse:

 

 

Ø     Forord

 

Ø     Innledning

 

Ø     Utførelse

 

Ø     Linker

 

Ø     Søkemotor

 

Ø     Søkeord

 

Ø     Ordliste

 

Ø     Web-editor

 

Ø      Side-utseende

 

Ø      Konklusjon

 

 

 

 

 

 

 

 

Forord:

 

Hovedoppgave i jordskifte ved Høgskolen i Bergen. Dette er avsluttende oppgave for avgangselevene. Oppgaven som er valgt og utarbeidet av Kristense Vinje, Silje Fjeld og Runar Stadheim, gikk ut på å samle linker som omhandler ulike eiendoms- og jordskiftefaglige ord og uttrykk.

 

 

 

                                                                           Bergen, juni 2002

 

 

 

 

 

 

Kristense Vinje                        Silje Fjeld                    Runar Stadheim

 

 

 

 

 

 

Innledning:

 

Da vi skulle sette i gang med prosjektoppgaven, var vi i tvil om hva vi skulle velge. Petter N. Sæterdal hadde før på året vært i kontakt med Per Kåre Sky, om å få tilsendt tips. Og vi fikk ordnet et møte med han for å få litt veiledning. Han hadde mange ulike oppgaver, men vi fant ganske raskt ut at å lage et web-bibliotek ville passe godt for oss. Vi kunne velge mellom å oppdatere en slik side som noen elever før oss hadde laget, eller lage en ny. Vi har laget en ny side, men med et lite utgangspunkt i den gamle.

 

 

 

 

 

 

 

Utførelse:

 

Bakgrunn for denne oppgaven, er at det finnes utrolig mye informasjon på Internett.  Vi ville lage en internettside som omhandler ulike eiendoms- og jordskiftefaglige ord og uttrykk. Vi samlet ord og uttrykk som vi mente var interessante å søke på. Denne siden passer for studenter og andre som trenger informasjon innen dette fagområdet. Problemer kan også være problemer med hvor du skal søke, hvilke ord du skal søke på, og hvilke ord som gir de beste resultatene. Siden denne oppgaven allerede var gjort fra før, fikk vi god hjelp til å komme i gang ved å se på hva de andre hadde gjort. (Den gamle web-bibliografien.)

 

Isteden for å velge en mer tradisjonell oppgave som inneholder oppmåling/grensegang etc., valgte vi å satse på en mer teoretisk rettet oppgave. Arbeidet gikk stort sett for seg på datalaben til seksjonen for bygg- og jordskifteutdanning. Vi syntes det var interessant å lage en faglig internettside som andre også kan benytte seg av. Arbeidet på laben gikk stort sett greitt med tanke på tilgang til pc. Noen ganger kunne det være litt mye støy siden det er mange som jobber med prosjektoppgaven sin for tiden. Vi fikk derfor tilbud om eget kontor med pc. Siden vi valgte å jobbe til ulike tider på dagen, fant vi ut at det var like greitt å jobbe på laben som er åpen fra 8 til 21. Arbeidstiden var fleksibel og vi disponerte tiden godt. Det skapte aldri problem på gruppen at noen til tider jobbet på hjemme isteden for laben på skolen. Vi hadde god kontakt over telefon og visste alltid hvordan vi låg an i forhold til tidsfristen for innlevering av oppgaven.            

 

Første dagen brukte vi til å snakke om hvordan vi ville ha siden og hvordan vi skulle fordele arbeidet. Vi vart enige om at vi ville ha en tilsynelatende enkel og oversiktelig side. Derfor har vi ikke brukt mye bilder og sterke farger som vi kan bli oppfattet som forstyrrende. På siden fra –99 har de foretrukket å skrive utfyllende kommentarer med telefonnummer og kontaktperson til linkene på siden. Dette valgte vi stort sett å kutte ut. I de fleste tilfellene er telefonnummer og mailadresse gitt allerede på hovedsiden og vi mener det ikke er så interessant for en bruker av vår side å vite disse opplysningene før han har sjekket ut linken. Som oftest vil det være greit å sjekke ut den aktuelle internettsiden før en eventuelt tar kontakt med firmaet/skolen viss en ønsker mer informasjon.

 

De fleste aktører som har seriøse internettsider med aktuelt stoff på, vil ikke uten videre slette eller flytte siden sin. Av denne grunn kan vi ikke se noen særlig nytte i å utfylle kommentarene våre med opplysninger som telefonnummer og mailadresse. Om et firma ikke oppdager at siden deres ligger nede over lengre tid er det trolig ikke verdt et besøk likevel.

 

Noen vil sikkert ønske en mer utfyllende kommentar av hver link. Dette vart lenge diskutert innad i gruppen den første dagen. Ut fra vårt synspunkt ble vi enige om å korte ned kommentarene til et minimum. Vi var redde for å presse for mye uinteressant og generell informasjon inn på våre sider. Det ville ha gjort sidene mye større og etter vår mening mindre oversiktlige.

 

Den andre dagen begynte jobben for fullt. Vi søkte på forskjellige søkemotorer med mange ulike eiendoms- og jordskiftefaglige ord og uttrykk. Disse ordene ble funnet i fagbøker, web-siden fra -99 og ved hjelp av medelever. Vi delte disse ordene oss mellom så vi kunne jobbe effektivt. Vi satt hele tiden på egne datamaskiner til ulike tider på dagen, men holdt god kontakt og utvekslet erfaringer og aktuelle problem som vi kom bort i.

 

Vi fant fort ut at det var store menger informasjon på nettet. Her fikk vi en krevende oppgave med å skille ut det vi mente kunne være attraktivt for andre, for så å lage linker til disse sidene. Mesteparten av tiden gikk faktisk med til å sitte å lese de forskjellige internettsidene og vurdere om dette var noe vi ville ha med. En annen ting som kunne ta litt tid, var å formulere den korte kommentaren til linken som vi hadde lagt opp til. I noen tilfeller vart den kanskje litt for lang, men stort sett klarte vi etter vår mening å holde oss til avtalen om korte men informative kommentarer til linkene.  

 

 

 

 

 

 

 

Linker:

 

 

Når vi hadde søkt på det aktuelle ordet gikk vi inn på de ulike treffene for å se om det var noe som var relevant til den siden vi skulle lage. Dette var en tidkrevende prosess. Vi tok bare med de sidene som vi mente inneholdt interessant stoff. En hel del av treffene inneholdt stoff som vi ikke kunne bruke. Mesteparten av tiden gikk med til å lese på nettsidene og vurdere om dette var noe vi ville ha med. Mye av stoffet på nettet var lærerikt. Mange kommuner ligger ute med tjenester som de utfører innenfor kart- og oppmåling. For eksempel har Klæbu kommune en side med utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplan. Da har vi ikke tatt med alle de andre sidene som har samme informasjon.

Det er mange som profilerer seg på nettet. Det kan være at de vil selge et produkt eller en tjeneste. Mange av disse sidene har vi tatt med i oppgaven vår. Selv om disse aktørene skal reklamere for en vare kan det likevel ligge mye nyttig informasjon på siden. Vi har da skrevet en objektiv kommentar til linken. Hvor lange kommentarer som er skrevet om de ulike sidene, varierer fra hvem som har skrevet dem, og selvfølgelig med sidenes innhold. Enkelte sider inneholdt enkle greie ting som var lett å kommentere, men andre derimot var vanskeligere. Vi valgte å lage korte, enkle kommentarer til linkene, dette gjorde vi bevisst, for å få siden oversiktlig, uten for mye ”dill og dall”. Noen av linkene med kommentarer er hentet direkte fra den ”gamle siden”.

 

 

Hovedopplysningene vi ønsket å få med var:  

- hva hjemmesiden i hovedtrekk handler om

 

                                   - hvem som har skrevet siden (i enkelte tilfeller)

 

Vi oppdaget også at i mellomtiden fra vi utførte søkene, og til vi skulle lage kommentarer var noen av linkene slettet eller flyttet til et annet sted på nettet. Dette førte til litt ekstraarbeid, og i enkelte tilfeller fant vi ikke siden igjen.

Enkelte steder kan linker oppstå flere ganger. Dette kan være at vi har linket til ulike ”under-linker” på samme side.

 

 

 

 

 

Søkemotor:

 

I utgangspunktet har vi brukt søkemotorene Kvasir og AltaVista. Vi følte at det var disse som ga oss de mest relevante opplysningene. Fikk vi ikke det resultatet vi ville ha brukte vi Hotbot og Yahoo, uten at de ga noe særlig resultater.

Siden vi tok et lite utgangspunkt i siden som ble laget for noen år siden, fant vi ut at det ville vært interessant å sjekke hvor mange nye sider som var kommet på nettet. De før oss utførte en test ved å søke på ulike søkemotorer etter ordet ”eiendomsfag” . Vi brukte det samme søkeordet, og de samme søkemotorene. Resultatet ble som følgende: ( treffene i grønn skrift er de søkene som ble utført for 3 år siden, mens de i svart skrift er utført av oss)

 

§         Hotbot ga syv treff. Hotbot har over 54 millioner websider. Kan også søke i nyhetsgrupper. Brukervennlig. Treffene på denne siden henviste hovedsakelig til skoler.

§         Da vi søkte etter eiendomsfag på Hotbot fikk vi 0 treff.

 

§         Altavista ga 51 treff på den gamle siden. Dette er en meget kraftig søkemekanisme for web og nyhetsgrupper. Til sammen 30 millioner websider og 14000 nyhetsgrupper. Alle 51 treffene gikk på utdanningstilbud innen eiendomsfag.

§         På Altavista nå ble 186 sider funnet.

 

§         DejaNews ga ingen treff. Dette er det mest anerkjente søkeverktøyet for nyhetsgrupper.

§         Heller ikke nå ble det noen treff her.

 

§         Lycos ga 14 treff. Lycos har over 55 millioner websider. Finnes også i svensk utgave.

§         På Lycos ble det nå funnet 194 treff.

 

§         Infoseek ga 19 treff. Alle treffene gikk på utdanningstilbud innen eiendomsfag.

§         Nå ga Infoseek 7 treff.

 

§         Exite ga 12 treff. Begrepsbasert søking. Alle treffene gikk på utdanning innen eiendomsfag.

§         På Exite ble det nå funnet 20 treff.

 

§         Origo ga 72 treff. Origo er en norsk søkemaskin. De fleste treffene fikk på utdanning innen eiendomsfag, men også til aktuelle lover og til foreninger.

§         Origo ga nå 88 treff.

 

§         Kvasir ga 96 treff. Kvasir er en norsk emnekatalog.

§         Her fikk vi ett treff i emnekatalogen, og 195 treff i frisøk Norge.

 

§         Yahoo ga 8 treff. Dette er den mest komplette emnekatalogen

§         Nå ga Yahoo bare ett treff  på første forsøk, men med litt trykking kom det tilslutt 37 treff.

 

 

 

 

 

Søkeord:

 

Vi begynte med å bruke de søkeordene som de før oss hadde gjort, pluss at vi la til egne ord vi syns vi burde ha med. Veldig mye unyttig informasjon dukket opp på ulike søkeord. Søket kunne gi mange hundre treff, men vi kunne kanskje bare bruke 2 av treffene. Med andre ord tok det ganske lang tid å sortere seg fram til noe vi kunne bruke. Vi valgte også å ha med noen utenlandske sider, slik de andre hadde. Søkeordene her fant vi ved hjelp av ordbøker og delvis ved å finne aktuelle sider på for eksempel engelsk, og se hvilke ord de har brukt, og så søke videre på disse. Vi brukte også faglitteratur til å finne frem til søkeord. Et stort problem vi fikk da vi skulle kommentere de utenlandske sidene var i det hele tatt å forstå hva som sto på sidene. Enkelte sider innehold veldig mange faguttrykk som ikke sto i ordbøkene, og vi fikk dermed problemer med å forstå innholdet. Derfor bestemte vi oss for å lage en ordliste med forklaring over en del av ordene

 

 

 

 

Ordliste:

 

Vi hadde lyst å lage en ordliste over en del av de ordene som blir brukt i sidene vi har linket til. Dette er for å få litt hjelp til å forså hva det betyr for oss som jobber med innholdet og ikke minst til brukerne av siden vår. Spesielt på de utenlandske sidene forekommer det veldig mange faguttrykk som kan være vanskelige å forstå. Til oversettingen for å finne ut hva ordene betyr har vi brukt ordbok, både på nettet og i bokform, pluss at vi har spurte faglærerne om litt hjelp. Å bruke ordbøker gikk greit på mange ord, men i de fleste tilfellene fant vi ordene bedre forklart i fagbøker.

 

 

 

 

Web-editor:

 

Som web-editor valgte vi å bruke Microsoft Word 2000. Vi fikk beskjed om at dette gjerne ikke var det beste stedet å lage en web-side, men siden alle på gruppen hadde vært borti denne måten å lage en nettside på, valgte vi allikevel denne. Som vi var veldig fornøyd med, både under arbeidet og det endelige resultatet. Word er et veldig enkelt og oversiktelig program, som gjorde denne jobben greit.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Side-utseende:

 

Siden ingen på gruppen hadde særlig erfaring med å lage hjemmeside, valgte vi å gjøre den så enkel som mulig. Med vekt på at den skulle være oversiktlig og lett å bruke. Vi fikk tips av Petter N. Sæterdal om at vi måtte prøve å få alle stikkordene i ett bilde, sånn at brukerne slapp å bla nedover på hovedsiden. Dette synes vi var en lur idè, og brukte tabeller for å utføre dette. For å få litt mer liv i siden plukket vi et bilde fra en av sidene vi hadde linket til, som passet noenlunde til siden vår.

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon:

 

Vi ville lage en web-side som inneholder informasjon om eiendoms- og jordskiftefaglige ord og uttrykk. Målet med siden var at andre kan bruke siden vår viss de trenger opplysninger innen dette fagområdet. Innsamlingen av linker og kommentarer til disse tok lang tid siden det var så mye stoff å ta tak i.

 

Det var en lærerik oppgave for oss siden vi måtte lese gjennom mye fagstoff på nettet. I ettertid ser vi at vi kunne satt av litt mer tid til utarbeiding av layouten. Vi har konstruert en helt enkel side som ikke vekker noe særlig oppsikt. Dette kunne vi kanskje jobbet mer med.

 

Det er mange web-editorer å velge mellom. Vi valgte Word 2000, som ikke er den beste, men som fungerte greit for oss. Eneste problemet oppsto når vi skulle klargjøre presentasjonen i PowerPoint. Vi ville forstørre skriften før vi brukte Print Screen slik at det skulle bli godt leselig. I HTML-filen lå det en sperre som hindret oss å gjøre dette.

 

Vi ble ferdig i tide, men kunne prioritert mer tid til utforming av det visuelle på siden.