• Rapport

Sammendrag:

Denne rapporten gir en framstilling og analyse av hvordan et nytt studentdrevet og frivillig tjenestetilbud har vokst fram og de læringsprosesser dette har medført. Rapporten beskriver samhandlingen mellom studenter og lærere i utvikling av Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS). Ved avslutning av det treårige prosjektet ble det foretatt en fokusgruppestudie med fokus på kjennetegn ved BUS som læringsarena for sosialt arbeid. Studien belyser denne læringsarenaen ut fra et situert (sosiokulturelt) læringsperspektiv og teori om læringssamfunn. Undersøkelsen viser hva som motiverer studentene for arbeid i denne virksomheten, hvordan de starter som legitimert perifere deltakere og gradvis, jo lengre de arbeider i dette tiltaket, beveger seg mot full deltaking. Samhandling mellom studentene er sentralt, men også samhandlingen mellom dem og øvrige deler av høgskolens personale og eksterne hjelpere. Gjennom dette arbeidet forteller studentene hvordan de kommer inn i nye deltakerbaner, hvordan kontakter blir knyttet på tvers av klassetrinn, og innad i team, og hvordan samarbeidet, mellom studenter om klientsaker, åpner opp for muligheten til å lære nye sider ved seg selv og muligheter for å lære av andres dialog med klienter. Studentene understreker betydning av å veilede hverandre, men også av å få profesjonell veiledning på sakene de arbeider med.

Resultatene viser hvordan studentenes engasjement påvirkes av hva som blir sett på som meningsfylt og hvordan det handlings repertoar som utvikles i denne virksomheten innvirker på hva studentene fokuserer på og finner interessant å arbeide med. Undersøkelsen viser hvordan problemer oppstår når andres ønsker om nye arbeidsmetoder ikke stemmer overens med hva studentene selv finner meningsfylt.

Studentene som arbeider i BUS beskriver denne erfaringen som svært betydningsfull når de sammenholder erfaringen med sosionomstudiet for øvrig. Arbeidet har betydning for utvikling av studentenes identitet som sosialarbeidere og studien viser hvordan arbeidet øker studentenes faglige trygghet. Studentene som arbeider frivillig i BUS opplever at de får en ekstra praksisperiode ved å arbeide her. Dette arbeidet øker deres faglige kunnskaper på mange områder, særlig når det gjelder kjennskap til hjelpeapparatet, klientens opplevelser av møtet med det offentlige, og en økt forståelse av hvordan lovverket kan anvendes. I studien understreker studentene betydningen av å ha reelle klientsamtaler framfor rollespill for læring av profesjonell kommunikasjon.

Utviklingen av BUS som læringssamfunn har vært gjennomført systematisk ved hjelp av prosjektmetodikk. Arbeidet har bygget på; studenter og læreres engasjement, bruk av fantasi, og arbeidet har hatt en klar retning som har vært av betydning for framdriften. Rapporten gir også innblikk i hvordan denne prosessen har vært gjennomført.

Til slutt reiser rapporten noen pedagogiske betraktninger om det framtidige forholdet mellom sosionomutdanningen og BUS. Viktige aspekter å vurdere i framtiden er graden av integrering av BUS i utdanningen og den betydning dette kan ha for studentenes engasjement, og opplevelse av eierforhold til virksomheten. Forhandlinger om meningen med BUS som læringsarena vil hele tiden være noe som må stå sentralt og som er viktig for å ivareta studentenes engasjement .

En viktig siden ved BUS er virksomhetens evne til å reflektere tilbake til lærerne hvordan faget og det presenterte fagstoff blir forstått og vektlagt. Samspillet mellom studenter og lærere i denne virksomheten slik det blir gjennom veiledning og koordinering åpner for et dialogisk samspill mellom det underviste og det lærte. Undersøkelsen viser hvordan den samfunnsmessige og systemrettede kritikken ikke kommer til uttrykk gjennom studentenes arbeid, mens det individuelle klientrettede arbeidet står i fokus. Ifølge studentene er dette et speilbilde av hva de mener har vært vektlagt i studiet også. For et prosjekt som BUS som i utgangspunktet var tenkt å være et kritisk korrektiv til det offentlige hjelpeapparatet så viser dette at denne delen av målsettingen ikke har blitt oppfylt i prosjektperioden. Ved å studere virksomheten som studentene driver i BUS vil sosionomutdanningen få et bilde av hva som er forstått og erfart og hva som må erfares for å bli forstått. Det dialogiske samspillet mellom virksomheten i BUS og sosionomstudiet i sin helhet har vi sett har fått innvirkning på studieplanen og den fortsatte driften av denne virksomheten.