Gjerrighet

Fortalt av Vo Than The
Ført i pennen av Kristin Hinna

Det var en gang en rik godseier. Han hadde bare en datter, og siden hun ikke hadde noen søsken som hun skulle dele jord med, ville hun også bli like rik som sin faren sin når han døde. Men selv om godseieren hadde mer enn nok av alt, og datteren ville bli like rik som han, så var han ikke fornøyd. Han ville bli enda rikere. Derfor var han gjerrig og lønnet tjenerne dårlig.

En av tjenestefolkene hans var en ung mann som het Manh. Han hadde arbeidet hos godseieren helt siden han var liten. Da han ble voksen, ble godseieren redd for at han ville reise sin vei. For å få han til og bli, hvisket han ham i øret at vist han var trofast og tålmodig i arbeidet, skulle han få gifte seg med datteren hans. Da Manh fikk høre dette, ble han veldig glad. Han kunne nesten ikke tro at det var sant, for godseierens datter var så vakker, og det var mange som hadde fridd til henne uten å fått ja.

Fra den dagen jobbet Manh enda hardere enn før. Han dro ut på markene før det grydde av dag, og kom først hjem igjen lenge etter at sola var gått ned.

Stakkars gutt! Han forsto ikke at godseieren bare hadde narret ham for å få han til å bli på godset og arbeide enda mer.

Slik gikk det mange år. Manh arbeidet og arbeidet og ventet på den dagen da han skulle få godseierens datter. Men så bestemte godseieren seg at datteren skulle gifte seg med sønn til en av de rikeste mennene i nabobygdene.

Det nærmet seg bryllupsdagen. Alle på godset fikk vite det, men ikke Menh. Siden han aldri hadde noen fridag, snakket han aldri med noen av de andre tjenestefolkene - han gikk før de stod opp om morgenen og kom hjem etter at de andre hadde lagt seg. Han snakket aldri med noen andre enn bøflene.

Godseieren husket at han hadde lovet Manh at han skulle få datteren, og nå måtte han finne på en måte å slippe unna løfte sitt på. Derfor gikk han til Manh også: «Etter vår skikk må alle brudgommene gi en verdifull gave til bruden. Men du er så fattig at du ikke kan gi henne noen fin gave. For at det ikke skal bli pinlig for henne, må du finne en gave som ikke koster penger, men som viser at du er en dyktig mann. Du må finne et bambustre med hundre ledd og sette det foran huset mitt så alle kan se gaven din».

Tidlig neste morgen gikk Menh ut i skogen for å finne et bambustre med hundre ledd. Men noe slikt bambustre kunne han ikke finne. Vanlige bambustrær var ikke engang halvparten så stor som det. Han gikk og gikk, og til slutt satt han seg ned for å hvile. Plutselig stod en gammel mann med hvit hår og skjegg foran ham. Han sa: «Du kan hogge hundre ledd fra forskjellige bambustrær og ta dem med hit.» Manh gjorde som den gamle manne sa. Da han hadde samlet hundre forskjellige ledd, bad mannen ham om å legge dem etter hverandre på bakken. Da alle leddene lå vedsiden av hverandre i en rekke, sa mannen: «Fest dere sammen!» Og med ett lå det et bambustre med hundre ledd på bakken. Så slo mannen på treet og sa: «Del deg opp!» Og da delte treet seg opp i hundre ledd igjen. Dem gamle manne gav stokken til Manh, og sa at han måtte ta med alle leddene hjem og gjøre slik som han hadde vist ham. Da den gamle manne hadde sakt dette, forsvant han like plutselig som han hadde kommet. Da Mahn kom tilbake til gården utpå ettermiddagen, fikk han se at de holdt på å gjøre i stand til bryllup. Da ble han glad, for ham trodde at det var han som skulle få gifte seg med godseierens datter. Han hadde ikke hørt om rikmannssønnen.

Ha la alle bambusledene etter hverandre utenfor huset og sa: «Fest dere sammen!» Og med ett lå det et hundreleddet bambustre der. Godseieren kom ut for å se, men han trodde ikke at det virkelig var et sammenhengende tre. Han trodde gutten hadde limt stykkene sammen. Derfor forsøkte han å rive bambusen fra hverandre. Gutten var redd godseieren skulle rive i stykker treet - derfor sa han: «Fest dere sammen!» Og straks ble godseieren sittende fast i treet. Han rope høyt om hjelp, og da kom alle bryllupsgjestene løpende for å hjelpe ham løs. Men så snart de tok i ham, ble de også sittende fast.

Alle ropte og skrek, men jo mer de rope, jo fastere satt de. Til slutt måtte godseieren trygle og be Manh om hjelp. Han sa: "Hvis du vil slippe meg løs, skal du få gifte deg med datteren min med en eneste gang".

Mahn ble så glad at han ikke greide å si noe med en gang. Da trodde godseieren at Menh ikke var fornøyd. Han sa: "Du skal både få gifte deg med datter min og få hele eiendommen min "bare du slipper meg løs!"

Menh slo med stokken på bambustreet og sa: "Del deg opp!" Og straks delte treet seg opp, og alle kom løs. Menh giftet seg med datteren sammen dag, og ble lykkelig og rik.

Tilbake til toppen.
Tilbake oversikt over eventyrene.
Tilbake til hovedsiden.