Livet i fjæra


Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen.  Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer.

Norge har en lang kyst med mange fjorder og øyer og har derfor en lengre strekning med fjære enn de fleste andre land. Fjæra er ikke lik alle steder, noen steder går klipper og fjellskrenter bratt ned i sjøen mens andre steder finner vi flate svaberg som bølgene slår over ved flo sjø. Fjæra kan bestå av større og mindre steiner og vi kan finne strender som består av sand og grus. Noen strender ligger lunt og beskyttet, mens andre strender kan ligge svært ubeskyttet og eksponeres mye mer mot bølger og havstrømmer.

Hvordan fjæra ser ut er med på å bestemme hvilke planter og dyr som lever der.

På en beskyttet sandstrand vil man finne andre arter enn man vil gjøre på et område med eksponert klippestrand.

Vi deler ofte fjæra inn i ulike typer alt etter om bunnen er bløt eller hard og om området ligger beskyttet eller ubeskyttet.

Noen steder brukes begrepene rullesteinstrand, sandstrand eller klippestrand.

Andre måter å dele inn fjære på kan være eksponert hardbunnsfjære, beskyttet hardbunnsfjære og bløtbunn.

Livet i fjæra er tilpasset flere ytre miljøfaktorer:

bullet

Flo og fjære
Havet stiger og synker to ganger i døgnet. Vekslingen mellom flo og fjære kalles tidevann. Når sjøen står høyest sier vi at det er flo sjø, og når den står lavest er det fjære sjø. Ved flo sjø oversvømmes en del av stranden. Denne delen blir liggende tørr når det er fjære sjø. Det høyeste punktet sjøen når opp til når det er flo kalles for flomålet. Den laveste delen av stranden når det er fjære sjø kalles for fjæremålet. Flo og fjære kommer ikke på samme tid hver dag. Mellom flo og fjære er det litt mer enn 6 timer.
Plantene og dyrene som lever i fjæra har på ulik vis tilpasset seg vekslingen mellom flo og fjære. Mangen er først og fremst tilpasset et liv i vannet, men har utviklet ulike måter og takle tørrleggingen de blir utsatt på to ganger i døgnet. I tillegg til uttørking blir organismene utsatt for regn og stekende sol om sommeren og kulde og is om vinteren når det er fjære.

Eksempler på tilpasning til flo og fjære

Fjærerur:
Fjærerur er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter fast på fjellet. De fleste har ene eller annen gang skåret seg på dem. Ruren kan sitte tett i tett som et hvitt belte i fjæra. Fjærerur er svært motstandsdyktig mot forandringer i det fysiske miljøet, den er tørrlagt store deler av døgnet. Den har en åpning i skallet som den kan lukke med små kalkplater. Når det blir fjære lukker den igjen skallet (lokket) for å hindre at den blir tørket ut.  På kort tid kan den utsettes for store temperaturforskjeller. Når ruren er dekket med vann ved flo sjø trekkes lokket tilside. Da kan man se seks par føtter stikke ut. Disse brukes til å fange maten, som i hovedsak består av plante, dyreplankton og døde plante og dyrerester.

Brunalger: Det er bare et fåtall brunalger som tåler den store påkjenningen det er å bli utsatt for uttørking. Brunalgene fordeler seg i fjæresonen etter i hvor stor grad de tåler uttørking. Øverst finnes sauetangen som har størst evne til å holde på vanninnholdet. De store algene legger seg så flatt som mulig  slik at minst mulig av overflaten blir utsatt for sol og luft.

Muslinger og snegler: Lukker seg inn i skallet sitt når det blir fjære.

Andre smådyr: Mange smådyr/krepsdyr blir liggende under store alger og steiner og tørker ikke ut i det hele tatt.

bullet

·       Saltholdighet
Saltholdigheten  kan variere mye. I Atlanterhavet har vannet ca 35 promille. Hvis saltholdigheten synker til under 30 promille kalles det for brakkvann. I fjorder og poller finner en ofte mye brakkvann, særlig der det er tilsig fra elver og ferskvann. Saltholdigheten kan også variere mye under sterkt regnvær. I brakkvann er det færre arter enn i både saltvann og i ferskvann fordi de fleste artene (både planter og dyr) er enten tilpasset å leve i saltvann eller i ferskvann.

Man finner ofte flere næringssalter i det salte havvannet enn i brakkvann. Dette gjelder ikke alltid. Tilsig fra dyrket mark, kloakk  og husholdning kan føre til at avfallsstoffer kan ligge og råtne. Som regel skjer dette i poller der det er lite utskiftning i vannmassene. Det blir for lite oksygen i vannet og giftige stoffer blir dannet. Under slike forhold finner vi få dyr og planter. Disse lever som regel kun i  øvre vannlag.

bullet

Temperatur

Temperaturen varierer mindre ute på havet enn inne i en grunn vik. Om vinteren kan temperaturen variere fra rundt 0 grader under isen til 25 grader om sommeren. Lenger ute fra land vil temperaturen variere mindre jo dypere ned man kommer.

bullet

·   Lysforhold

   De grønne plantene har fotosyntese og produserer sin egen næring.
   Hvis  ikke det er nok lys kan ikke disse plantene leve.

Lysstrålene blir gradvis opptatt av vannet og det blir mørkere jo lenger ned man kommer. I vanlig havvann kan det ikke foregå fotosyntese lenger ned enn 40-50 m. Så dypt er det svært få planter som kan produsere noe. Hvis vannet er grumset og forurenset er grensen for fotosyntese ofte bare noen få meter. Hvis dyr får tilstrekkelig med oksygen kan de leve dypere enn plantene. Dette gjelder spesielt bunndyr som lever av døde og synkende plante og dyrerester.

bullet

·        Strømninger i vannet

Havstrømmer spiller en viktig rolle for livet i havet. De skaper sirkulasjon i vannmassene slik at næringsrikt og oksygenfattig vann kommer opp til overflaten samtidig som forskjeller i temperatur og saltholdighet utjevnes.

Vann fra dypet er ofte næringsrikt fordi døde, organiske rester faller nedover og råtner. Det er dessuten for lite lys der nede til at de grønne plantene kan bruke opp alle næringssaltene.

Sterk strøm fører med seg alt løst materiale slik at bare svaberg og stein blir liggende igjen.  Er det noe stillere kan vi få strender der det ligger noen sandbanker og i svært beskyttede viker kan man få mudderbunn hvis ikke det er for bratt.

Mange plante og dyr har spesialisert seg på de ulike stedene. Tang og tarearter trenger fjell eller stein og holde seg fast i selv om ikke alle tåler sterk strøm og bølger like godt.

På mudderbunn finner vi ikke store alger og dyrelivet er helt annerledes med mark og muslinger som det mest dominerende.

 

 

Startside
Opp