Sopp

Levevis Antall Oppbygging Formering Inndeling Til nytte Til skade Bilder

Sopp er sopp.
Sopp har i flere hundre år vært regnet til planteriket. Men sopp mangler klorofyll og kan dermed ikke regnes som planter. I dag plasserer vi dem i et eget rike; soppriket.

Sopp er spennende organismer. Både på grunn av måten de ernærer seg på og fordi vi på mange måter har nytte av sopp. Men sopp kan også være til skade på ulike måter.

Levevis.
Da sopper ikke har klorofyll og dermed ikke selv kan produsere sin næring, er de avhengige av andre organismer. Soppene kan deles i 3 grupper etter hvilken måte de skaffer seg næring på:

	Saprofyttene lever på døde planter og dyr. Sammen med bakterier er slike sopper de viktigste nedbryterne av dødt organisk materiale. De fleste plensopper, sopper som lever på komposthauger, på død ved og på barmatten i skogen er saprofytter.
	Parasittene lever derimot på levende planter og dyr, og kan forårsake stor skade både på planter og dyr. Meldrøye på korn, tørråte på poteter og fotsopp og ringorm som kan angripe mennesker, er eksempler på parasittsopper.
	Symbiontene lever i samliv eller symbiose med andre levende organismer, d.v.s. trær og urter. Soppens mycel slynger seg rundt trærnes røtter og bidrar til at treet får god vann- og mineraltilførsel. Soppen får til gjengjeld organisk næring i form av karbohydrater fra treet. Mycelet som slynger seg rundt røttene kalles gjerne sopprot eller mykorrhiza. Slike sopper er av stor betydning for trærnes trivsel. De fleste storsoppene vi finner i skogen hører med til denne gruppen.

Litt om antall.
På hele jorden finnes det grovt regnet ca 100.000 forskjellige sopper. I Norge finnes det ca 10.000. Av disse er ca 7.000 såkalte "småsopper", mens 3.000 da er såkalte "storsopper". Småsopper er sopper som mangler eller har ubetydelige fruktlegemer. Mange av disse er det vanskelig å få øye på og vi ville gjerne ikke visst om deres eksistens, dersom ikke virkningen av leveviset deres var synlig. De fleste av soppene med skadelig virkning hører med blant disse. Storsopper er sopper som har store, synlige fruktlegemer. De soppene som er aktuelle for matsopp-plukkeren hører med til disse. Vi har ca 50-75 matsopper i Norge og et tilsvarende antall giftige sopper.

Soppenes oppbygging.
Soppene vi plukker i skogen om høsten er soppenes fruktlegemer. Den egentlige soppen finner vi nede i jorda. Lange tynne celler danner tråder eller hyfer, som det heter. Hyfene danner et spindelvevsaktig nett som kalles mycel. Løfter du opp vissent løv fra bakken en høstdag eller river av litt bark fra en råtten stubbe, vil du gjerne kunne se mycelet. Da cellene er svært tynnveggede og lett tørker ut, er det sjelden vi ser mycelet oppe i dagen.

Soppenes formering.
Soppene formerer seg ved hjelp av sporer, som produseres i fruktlegemene eller det vi i dagligspråket kaller soppen. Sporene er svært små og produseres i store mengder. De spres med vinden og dersom en spore lander på et egnet sted, vil den kunne spire. For at det skal utvikles nytt mycel, må imidlertid denne spiren treffe på og smelte sammen med en en spire fra en annen spore fra samme soppart. Mycelet suger næring fra omgivelsene, f.eks. jord, ved, løv, møkk.

Inndeling av soppene etter formen på det sporedannende vevet.
De fleste fruktlegemene er utformet med stilk og hatt. Det sporedannede vevet sitter ofte på undersiden av hattene. Soppene grupperes gjerne etter hvilken form det sporedannede vevet har.

Skivesopper har skiver under hatten. Til denne gruppen hører fluesopper, slørsopper, kremler, risker og veldig mange andre.

Hos rørsopper er det sporedannede vevet svampaktig og består av en mengde små rør. Rørlaget kan lett fjernes fra resten av soppen. Steinsopper, skrubber og mange andre gode matsopper hører med til denne gruppen.

Sopper med pigger under hatten hører til piggsopper. Lys piggsopp er en av de få soppene som hører med til denne gruppen.

Hos kantareller er undersiden av hatten formet som riller som løper nedover langs stilken. Dette gjelder både ekte kantarell og traktkantarell.

Knivkjuken hører til en gruppe som kalles poresopper. Det sporedannende vevet kan minne om det vi finner hos rørsoppene, men det er mer kompakt og kan ikke løsnes fra resten av soppen.

Røyksoppene har kuleformede fruktlegemer og kalles også buksopper. Når disse er modne sprekker de og sporene kommer ut som en røyk.

Hos fingersopper er fruktlegemene forgreinet og sporene produseres på overflaten til "fingrene".

Slimsopper danner slimmasser med sporepulver i.

Sopp til nytte

	Sopp er sammen med bakterier de viktigste nedbryterne i naturen.
	Mange sopparter lever i symbiose med trær og bidrar dermed til trærnes trivsel og vekst.
	Sopp brukes som mat både for dyr og mennesker.
	Sopp brukes til produksjon av medisin. Eks: Penicillin som brukes mot bakterieinfeksjonerer produsert av en muggsopp (1929). Cyklosporin som demper frastøtingsreaksjoner ved transplantasjoner er produsert av en sopp som vokser på Hardangervidda.
	Sopp brukes i osteproduksjon. Eks: Muggsopp benyttes i framstilling av Roquefort.
	Sopp brukes i produksjon av brød, øl og vin. Gjærsopp som hevingsmiddel (oksygen tilstede) Gjærsopp til alkoholproduksjon (uten oksygen tilstede).
	Sopp brukes til garnfarging (først fra 1970 tallet !)

Sopp til skade.

	Ulike sopper angriper kulturvekster og ødelegger avlinger. F. eks meldrøye og svartrust på korn, tørråtesopp på poteter.
	Sopper forårsaker forskjellige sykdommer hos mennesker. I Norge har vi ufarlige soppsykdommer som fotsopp, ringorm, trøske og skjedekatarr. I varmere land kan sopp forårsake langt alvorligere sykdommer.
	Almesyken som utrydder alm i store områder er forårsaket av sopp.
	Hussopp ødelegger både bygningsmasse og inneklima.

Startside
Opp
Sopptur
Oppskrifter
Sopplinker