2 11 Hausten 2008 tek vi føre oss samferdsla mellom Leikanger og Sogndal i perioden 1900 til dags dato i ein tredjeklasse allmenn, og postvegen Lærdal-Gudvangen frå opprettinga og framover i ein tredjeklasse MKA. Alt dette er problemstillingar elevane kan ta fatt i. Gjennom desse spørsmåla kan dei få eit innblikk i livet i sin eigen landsdel i nær fortid. Prosjektet kan knytast opp til læreplanmål om den industrielle revolusjonen og hamskiftet. Kva har utviklinga av samferdsla hatt å seia for bygdesamfunna i Sogn? Vi vil sjå på overgangen i samferdsla frå fjord til veg. Korleis løyste dei samferdslebehova før, Kvar gjekk ferdslevegane etter gammalt? Kvatid vart vegane bygde, korleis føregjekk vegutbygginga? Kvifor vart vegutbygging så viktig i denne perioden? Kva endringar har dette ført til i desse bygdene innan næringsliv og arbeidsliv? Er det sosiale livet i bygdene endra? Kva med skulegang, sport, dialektar? Er dette noko som er særeigent for Sogn, eller er dette typisk for eit større område? Lærarane organiserer innsamlinga av ein del av stoffet, skaffar ein oversikt over tilgjengelege bøker og anna materiale. Elevane må sjølve finna resten gjennom Fylkesarkivet, Sogn Folkemuseum, biblioteka, sogelag i bygdene, privatpersonar og andre tilgjengelege kjelder. Elevane vert delt inn i grupper, kvar gruppe med sin problemstilling, sine oppgåver. Desse må vera avgrensa, men skal alle gå inn i ein større problemstilling. Første fase vert å organisera gode grupper. Dernest må elevane samla alt materialet, dvs tekst, bilete, intervju o.a. Her kan det bli aktuelt å senda dei ut på fylkesarkivet, senda dei på fotosafari for å dokumentera stoda i dag og evt. intervjua folk, og reisa på ekskursjon til dei ferdsleårene og vegsambanda vi har valt å arbeida med. Sidan desse ligg i kommunen eller nabokommunane, skulle ikkje dette by på problem. Vi har og elevar frå heile Indre og Midtre Sogn, så noko kan sikkert gjerast i helgar. Siste fase er å redigera stoffet, og så presentera dette. Tanken er at elevane skal leggja arbeida sine ut på Skulestova.no gjennom GeoAtlas eller liknande program. Dei skal og leggja dette ut på skulen sine heimesider. Dernest skal dei publisera i media. Dei kan og presentera dette for andre klassar på skulen. Fylkesarkivet Sogn Folkemuseum Sogelag i bygdene september-oktober-november 2008 3 48 3 vg3 Det vil bli et prosjekt som omhandler industrireisning i Nordhordland. I den sammenheng er det industri som har hatt betydning for lokalmiljøet. Det vil i første rekke bli rettet fokus på hermetikkindustrien, eventuelt møbelindustrien Årsaken til dette valget er at dette er industriutvikling som har hatt stor betydning for lokalmiljøet rent yrkesmessig/arbeidsplasser, utvikling av ”tettstedsbebyggelse”, kulturutvikling og levemåte. Ser man dette i sammenheng med Kunnskapsløftet står det at man skal ha ”Evnen til å uttrykke seg skiftlig og muntlig”og ” å bruke digitale verktøy”. Det står videre at eleven selv skal være en del av historien. Ved et slikt prosjekt vil eleven være mer aktiv handlende, identifisere og vurdere historisk materiale som kilder og bruke dette i historiske fremstillinger. Læringsplakaten legger også nettopp vekt på elevenes egenaktivitet. Et annet delmål er å legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert og knytte forbindelser mellom skole og næringsliv og kulturliv for øvrig. Det er mye lettere for en elev å identifisere seg med historien når oppgavene blir mer ”virkelighetsnær”. Det står videre at man skal ”gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunn. I den sammenheng blir det viktig at elevene ser at dette også fant sted i Nordhordland og er en del av utviklingen i forhold til Norge og verden for øvrig. Ved bruk denne type arbeid får elevene også kunnskap om hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800 tallet og frem til i dag, noe som også læreplanen legger opp til. Hva var årsakene til at industrireisningen fant sted akkurat på disse stedene? Hvordan var produksjonsprosessene? Hvilken betydning fikk dette for lokalsamfunnet, kulturmønsteret og levemåte i dagliglivet. Det blir i det hele tatt fokusert på virkningene dette fikk for lokalmiljøet og de endringene som fant sted fra et typisk agrarsamfunn til industriutvikling. Noe som også kan være interessant er å se på forskjeller og likheter mellom de ulike hermetikkindustriene i Nordhordland – foreta en komparativ analyse ( hermetikkindustrien på Manger, i Alversund og i Bjørsvik, ev. Fedje ) . Lærerstyrt – introduksjon og igangsetting av prosjektet, deretter tilrettelegging . Det er viktig at det i den første fasen blir styrt slik at arbeidsoppgavene blir fordelt. I den neste fasen blir elevene inndelt i grupper. Her kan elevene til en viss grad bli inndelt etter arbeidsoppgaver, interesser og lokal tilhørighet. Geografisk sett bor en del elever langt fra hverandre. De kommer fra hele Nordhordlandsregionen. Her vil lærer gå over mer i veilederfunksjon. I denne fasen kan elevene skaffe seg bakgrunnsstoff ved hjelp av digitale hjelpemiddel. I tillegg vil der bli foretatt ekskursjoner til de tidligere og ulike industriarbeidsplassene. Ved bruk av kontaktpersoner i nærmiljøet – intervju og innhenting av informasjon ( muntlige kilder ). Dernest må man bearbeide og samordne materialet. Innlegging av data og kvalitetssikring. Vi kan her først legge det inn på Its learning for senere å legge det hele ut på nettet. Det er vanskelig å si noe om resultatet all den tid prosjektet er i prefasen. Et overordnet mål være å få til mest mulig av de faglige målsetningene som er skissert ovenfor. Det blir at elevene får gode kunnskaper om lokalmiljøet, industrien i Nordhordland, og hvordan dette influerte på folks hverdagsliv hvordan produksjonsprosessene foregikk. Elevene vil også få kjennskap til ”kjønnsrelatert arbeid”. I tillegg henger dette sammen med identitet og at elevene får produsert noe selv. Man får også knyttet nettverk, samarbeid, samtidig som man får arbeidet selvstendig. Det har vært gjort og skrevet lite om dette emnet – på mange måter blir dette et ”pionerarbeid” der intensjonen er å samle inn kilder før de går tapt. En del digitalt utstyr. PCèr. Det er viktig at skolen legger til rette at elevene får være på datarom ( må timeplanlegges ), behov for en del teknisk utstyr, fotoutstyr/kamera, fargeskanner, kursing når det gjelder mer bruk av mer avansert utstyr, sogebøker, i det hel tatt kilder/litteratur som omhandler lokalhistorie i Nordhordland ( dersom det ikke finnes i ”digital form” ), midler til ekskursjoner i regionen ( til industriplassene ), og når man skal ta kontakt med ressurspersonene. Her er det naturlig å følge den skissen til fremdriftsplan som er lagt ut. Våren vil bli brukt til å forberede prosjektet mens skoleåret 2008-2009 blir brukt til gjennomføring av prosjektet. I den sammenhengen er det ment at vi har to ulike arbeidsbolker. Vi har 4 timer å komme gjennom alt læreplanstoff i historie. Planen er å starte opp prosjektet i september og arbeide intensivt med prosjektet. Deretter har vi en ny økt etter 20. januar. Da er vi ferdig med karakterene 1. termin. I den siste økten må vi avslutte prosjektet. Dette er avgangselelever, og de må deretter konsentrere seg om heldagsprøver og eksamener. 4 20 10 vg3 Olsvikområdet, et postindustrielt samfunn?: Fra utmarksområde til boligområde: En ny drabantby oppstår. Prosjektet skal handle om utbyggingen av nye boligområder i området nær skolen. Dette er noe som har pågått fra ca 1975, og som pågår fortsatt. Skolen kan sies å være en del av denne utbyggingen. I prosjektet kommer vi til å være opptatt av befolkningsutviklingen i området, og hvordan dette påvirker stedsforming og identitet. I området er det også mange spor etter det gamle jordbrukssamfunnet, samt spor etter diverse små virksomheter knyttet til handel og industri. I prosjektet vil vi være mest opptatt av utviklingen de siste tiårene, men vi vil også trekke linjer bakover i tid. Ikke minst for å se hvilken betydning området har hatt for Bergen som by gjennom de siste århundrene. Det vil også være interessant å sammenligne utviklingen i indre Laksevåg med utviklingen i Olsvik. I indre Laksevåg fikk en tidlig utbygging av industri og tilhørende boligområder. Med den gradvise nedleggingen av industribedrifter i indre Laksevåg, har området gradvis fått karakter av å være et sted hvor folk kun bor, ikke jobber. Olsvikområdet ,derimot, er blitt utbygd som boligområde uten tilknytning til noen form for produksjon. Altså i Indre Laksevåg har utviklingen hatt mer karakter av evolusjon, mens i Olsvikområdet har utbyggingen hatt mer karakter av revolusjon. Jeg ser også for meg et tverrfaglig samarbeid med fagene samfunnsfag og geografi. Historieforståelse og metoder Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale • tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid • utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder • gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag • gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon 1. Hvem bodde i Olsvikområdet før utbyggingen? Hva drev de med? Hvor jobbet de? 2. Hva var drivkreftene bak utbyggingen? 3. Hvem flytter inn? Hvor kommer de fra? Hvorfor flytter de til området? 4. Hvilke følger får boligutbyggingen for utbygging av infrastruktur etc? 5. Er resultatet bare en soveby og ingenting annet, eller foregår det aktiv stedsforming og identitetsskaping? 6. På hvilke måter skiller utviklingen i Olsvikområdet seg fra utviklingen i indre deler av Laksevåg? Siden dette er et prosjekt som ligger nært både i tid og rom, så er det mange kilder å gripe fatt i. Eksempel på kilder som kan være interessante er, diverse muntlige kilder, dokumenter fra borettslag, bilder og foto, kommunen sine arkiver osv Hvordan skal elevene jobbe med prosjektet? Her kan det tenkes mange forskjellige arbeidsopplegg. 1. Intervjuer med beboere, eldre og yngre, innflyttere og folk med røtter i området. 2. Fotodokumentasjon 3. Ekskursjoner i området for å se på utviklingen. 4. Kartlegge befolkningsutviklingen, og finne ut hvor folk kommer fra, hvor de jobber etc. Her er det mange flere muligheter, men vi er nødt til å velge ut noen. 1. Skolen har veldig bra utstyr og kompetanse for å lage gode digitale presentasjoner 2. Utstilling på skolen 3. Undervisningsopplegg som kan overføres til bruk i andre sammenhenger/ andre skoler. Skolen er bra utstyrt med datautstyr, men det kan bli behov for spesifikke dataprogram etter hvert. Foto og filmutstyr kan det også bli behov for, samt lydopptaker og mikrofoner for å gjøre intervjuer med god teknisk kvalitet. Tiden fram til sommerferien vil bli brukt til å planlegge prosjektet. 1. Tiden fram til påske: Kartlegging av hvilke kilder som kan brukes. 2. Tiden etter påske: Kartlegging og sortering av kilder. Planlegging av undervisningsopplegg 3. Høsten 2008: Planlegging av undervisningsopplegg 4. Våren 2009: Gjennomføring av undervisningsopplegg med klasse. 5 5 Prosjektet vil bli knytt opp til Borgund stavkyrkje og Vindhellavegen. Me vil reise tilbake i tida når me går Vindhellavegen og besøker Borgund stavkyrkje. Me vil kle oss ut som pilgrimar (sy på førehand enkle drakter) og vi vil gå med vandrestav ( sjølv laga) I Borgund stavkyrkje får vi informasjon om sjølve kyrkje. Vi vil også sjå på byggekonstruksjonen. Kobling mot kunnskapsløftet: KRL:Få kjennskap til lokalkyrkje og finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet. Samfunnsfag: Kunne presentere historiske emner/ kunne kjenne att historiske spor i lokalmiljøet. Norsk: Formidle kunnskaper / opplevelser i eigen skriving. Opplevelser / efaringer som elevane gjer seg. Kyrkje sin rolle for 1000 år tilbake. Kyrkje som byggkonstruksjon. Pilegrimsferd. Levemåten på den tida. Forarbeid sy kostymer,lage vandrestav Etterarbeid: Elevarbeid i forskjellege grupper. Skrivegruppe Kart/ geografigruppe Byggegruppe Faktagruppe 6 2 Tema for vårt prosjekt er fremvekst av moderne industri. Vi vil knytte dette til etableringen av Eidsvåg fabrikker i 1886, se på hvilke drivkrefter som lå bak etableringen, på hvordan forholdene var for arbeiderne og på hvilke endringer denne etableringen førte med seg for Eidsvåg. Dette prosjektet kan knyttes til følgende målsetninger fra Kunnskapsløftet: - finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes - skape fortellinger om mennesker i fortiden, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger - søke etter og velge ut kilder, vurdere disse kritisk og vise hvordan ulike kilder kan fremstille historien ulikt - presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av 1900-tallet og forklare hvordan de peker frem mot samfunnet i dag. - Forklare teknologiske og samfunnsmesige endringer som fulgte av den industrielle revolusjon - Hvorfor ble fabrikken etablert? - Hvem etablerte fabrikken? - Hva har blitt produsert på fabrikken? - Hvordan var arbeidsforholdene ved fabrikken? - Hvor bodde de som arbeidet ved fabrikken? - Hvordan så det ut i Eidsvåg før fabrikken ble etablert? - Hvordan ble Eidsvåg forandret etter at fabrikken ble bygget? - Hvilke eiendommer hadde fabrikken, og hva skjedde med disse etter etableringen? - Hva står igjen i dag? - Klasseromsundervisning, lærerstyrt presentasjon med utstrakt bruk av bilder og skriftlige kilder, for å trekke opp linjer og vekke nysgjerrigheten. - Lærerstyrt omvisning ved og rundt fabrikkbygningene for å se på bygg og omgivelser. - Elevoppdrag: ta bilder og sammenligne før og nå, finne muntlige kilder og intervjue disse, lage tegninger og modeller fra området. - Storyline om en tidstypisk person eller familie - lage nettside om Eidsvåg og industrialiseringen på vestlandet, med kart, informasjon og lenker - lage en kulturløype i området - hjelp til å utarbeide nettside, enten ved at vi får opplæring i hvordan dette best kan gjøres, eller ved en kombinasjon av at mediesenteret ved HiB utarbeider dette og kurser oss i det som er nødvendig for at vi skal kunne gjenomføre prosjektet. - Tilgang på billedmateriale og eventuelle skriftlige kilder - Penger til ekskursjon med elevene til Salhus Vi vil gjennomføre dette som et konsentrert prosjekt der vi tar i bruk timer fra fagene samfunnsfag, norsk og kunst og håndverk. Vi ser for oss at dette skal gjennomføres våren 09. 7 21 9 7"Verven", båtbyggjarmiljøet på Jensaneset. Me vil ta utgangspunkt i båtbyggjarmiljøet på Jensaneset, Sagvåg, der elevane kan få oppleva mykje av dette historiske miljøet slik det ein gong var. Området er godt lagt til rette for elevaktivitet, og dei kan mellom anna få oppleva og sjå gamle maskiner i bruk. Me tenkjer å legga vårt prosjekt til tida rundt ”Vervadagane” som vert arrangert kvar haust. Bli kjende med nær lokalhistorie, og prøva å finna Sagvåg sin plass i eldre og nyare båtbyggjartradisjon på Vestlandet. I denne samanheng vil me og prøva å få til ekskursjon til Sunde for å samanlikna med båtbyggjartradisjonen der. Kva linjer kan me dra attende i tid, frå Jensaneset slik det er i dag? Korleis starta det? Kvifor? Kva for reiskapar nytta dei? Kvar fekk dei materialar frå? Kva type båtar bygde dei, og til kven? Kva finst av historiske bilete frå verven? Me ser for oss at dei jobbar i små grupper som konsentrerer seg om ulike deler av båtbyggjarmiljøet/aktivitetane, og så filmar og tek bilete som dei kan nytta i det seinare arbeidet, kombinert med eigenskrivne tekstar. Dette skjer i samband med "Vervadagane" siste helga i august. Me ser for oss at Sagvågen Kystlag kan bidra med gode kunnskapar om aktivitetane som har vore i dette området. Me vil prøva å få til eit samarbeid med Sunnhordland folkemuseum, og mellom anna nytta båtbyggjingsopplegget deira. Me vil og prøva å få tak i historiske bilete frå arkivet på museet, og evt. andre kjelder. Redigera film og bilete, og laga ein digital presentasjon for andre, både medelevar og via nettstaden til prosjektet. Stort sett har me det me treng på skulen, men det kan verta behov for å kjøpa rettar til bilete som fins i samlinga til fotograf E. Kannelønning, som har svært mange bilete frå Stord i eldre tid. Desse må då og digitaliserast. Dersom dette ikkje vert godt nok med ein vanleg skannar, må me og ha hjelp til dette. Me satsar på ekskursjonar til Jensaneset tidleg hausten 08, rundt ”Vervadagane” som er i slutten av August. Skulen vår ligg nær området, så me kan lett gå dit fleire gonger i denne perioden. Det kan og verta ein ekskursjon til Museet. I etterkant vil me bruka tid på skulen skulen til bearbeiding av informasjonen 8 12 Gå inn i og lære om industrireisinga Årdal 1910 - 1970 Kraftutbygginga, anlegg og tunneldrift i fjellet (1910 – 1940) og Årdal under krigen. Tysk industrireising (A/S Nordag), vert felles lærestoff. Etter dette vil elevane fordjupe seg i delemne Auke elevane sin kunnskap om industrireisinga i Årdal. Skape forståing for felles historisk og kulturell bakgrunn hjå ulike generasjonar i bygda. Kunnskapsløftet: Naturressursar – næringar, lokalsamfunn (geografi), skape forteljingar (norsk), utforske kjelder. Vidare fordjuping i kraftutbygginga Vidare fordjuping i krigstida. (Vurdere å kome inn på russarane og franskmennene som var her) Oppstart av aluminiumsindustrien 1947. Dei fyrste tiåra; ÅSV, jernverk, urening, nye krav…. Daglegliv på 50- og 60-talet. Brakkebyane, bustadbygging, Folkets hus,……… Kor kom folka frå ? Tilflytting frå ulike deler av landet, kva var årsakene Klassa delt inn i grupper. Arbeidsmåte på ulike grupper vil variere med tema. Involvere foreldre - besteforeldre i eit skuleprosjekt der deira kunnskapar i utgangspunktet er solide. Nytte ressurspersonar frå sogelaget Søke i biletarkiv , film Ekskursjonar til kraftanlegg, industrimuseum, ”tyskarbrakka….. Kjelder; Bygdebøker, Vestlandets historie, Sogelaget sine hefte, Hydros Jubileumsbøker, Å. i S. 1900 – 1977 (Aa Engesæter), ”Verksposten”…. Hydro (sogelaget) sitt biletarkiv (Avklare rettar) Hydro: Filmmateriale frå Nordagtida. Skriftleg arbeid (hefte) Utstilling Rollespel Powerpoint presentasjon – Nettpresentasjon Foreldre- og besteforeldrekveld (Kan også brukast som oppstart) Hjelp til presentasjon av stoffet på internett Fagleg støtte frå ressurspersonar i lokalmiljøet Avklare rettar til film og biletarkiv Høve til ekskursjonar Digitale kamera Lærarplanlegging og tilrettelegging vår – 08 Informasjon til elevar og føresette vår – 08 Knytte til oss og gjere avtalar med ressurspersonar vår.-08 Gjennomføring med klassen okt. – nov. -08 Ekskursjonar i fjellet tidleg haust (haustveka) 9 84 7 10 "Fra melkerampe til oljeplattform" - Sandslis historie Prosjektet tar utgangspunkt i Sandsliområdet i Ytrebygda bydel i Bergen. Sandsli ligger midt i et gammelt jordbruksdistrikt og bærer preg av å ha vært et utmarksområde. 1981 representerer et vendepunkt for området. Da ble det etablert oljerelatert virksomhet på Sandsli. Statoil, Norsk Hydro og Norske Shell opprettet driftsorganisasjonene for henholdsvis Gullfaks, Oseberg-feltet og Troll-feltet. I tillegg har mange flere oljerelaterte virksomheter etablert seg her. løpet av de siste 30 årene har Sandsli vært gjenstand for en formidabel utvikling: Tilflytting, boligbygging og fremvekst av offentlige og private serviceinstitusjoner. Fokuset for prosjektet vil være å følge utviklingen fra et jordbrukssamfunn til et moderne samfunn som er sterkt preget av de virksomheter som har etablert seg her. De fleste barn på Sandsli har en eller to foreldre, naboer eller kjenner noen som jobber innenfor den oljerelaterte virksomheten her. De har et bevisst forhold til Sandsli i nåtid, men de færreste har kunnskaper om Sandsli i fortid. Målsettingen vil derfor være å gi elevene innsikt i og forståelse av hvordan og hvorfor Sandsli som et gammelt jordbruksområde har endret seg til å bli et moderne samfunn basert på kunnskap og utvikling. Og i tillegg hvilke ringvirkninger som har skjedd både i forbindelse med konsentrert boligbygging og etablering av store selskaper. Vi håper at prosjektet vil føre til økt historiebevissthet hos elevene, ved at de ser på seg selv som en del av historien og skapere av historien. Dette tror vi vil utvikle elevenes tilhørighet og identitet i forhold til Sandsli som deres nærområde. Prosjektet skal resultere i en kunnskapsbase som kommende elever vil dra nytte av og videreutvikle. Kunnskapsløftet – relevante kompetansemål: Historie: - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annerleis - Drøfte viktige omveltningar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltningar Geografi: - Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn - Beskrive og forklare natur- og kulturlandsskapet i lokalsamfunnet - Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling i nyare tid, inkludert urbanisering Samfunnskunnskap: - Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata Hovedproblemstilling: - Hvilket type område var Sandsli før og hvordan ble det brukt? Og hva er årsakene til og virkninger av overgangen fra et jordbrukssamfunn til et kunnskapsbasert samfunn på Sandsli? Underproblemstillinger: Eldre tider (? ? 1981): - Hvor langt tilbake kan vi se spor av menneskelig aktivitet? Og kan vi si noe om hva som kjennetegnet området i denne perioden? - Når blir Sandsli tatt i bruk som jordbruksområde, og på hvilken måte? (Gårder, utmark/beite, jakt) - På hvilken måte og i hvor stort omfang har Sandsli fungert som rekreasjonsområde før 1981? (hyttebygging, turområde, fisking). - Når kommer det permanent bosetning som ikke er knyttet opp mot jordbruk, og hva er i såfall denne bosetningen basert på? (Tilknytning, salg av tomter, arbeid) - Hva er betydningen bak de ulike stedsnavnene på Sandsli (Sandslimarka, Håvardstunvatnet, Petedalen/Heia/Flaten, Skranevatnet/Skraneflaten, Feråsen, Saksarlia/Haugen/Skrenten, Eldsbakkane/Hovden, Gosen, Aurdalslia, Vardhaugen, Dolvikhaugen, Karlsmarka, Tipphaugen? - Hvilken funksjon hadde området under 2. Verdenskrig (Feråsen)? Nyere tider (1981 ? i dag): - Når og hvor ble oljen oppdaget? Hvordan vurderte man utviklingsmulighetene? - Hvorfor blir deler av oljevirksomheten lagt til Bergen og på Sandsli spesielt? - Hvilke yrkesgrupper er knyttet til oljevirksomheten på Sandsli? - Hvordan har oljevirksomheten påvirket befolkningssammensetningen med tanke på alder og bakgrunn? Sandsli som nasjonal og internasjonal smeltedigel (tilflytting). - Hvilke land har de ulike selskapene innen oljenæringen kontakt med og hvorfor? - Hvor mange elever på ungdomstrinnet har en eller to foreldre som jobber/kjenner noen i oljevirksomheten? (statistisk undersøkelse) - Hvor mange elever har bodd i utlandet pga. foreldrenes tilknytning til oljevirksomheten på Sandsli? - Hvilke andre næringer (private og offentlige tjenester) har etablert seg på Sandsli som resultat av oljevirksomhet og boligutviklingen? - Hvor mange har foreldre som er tilknyttet andre virksomheter enn olje på Sandsli? - Hvilke konsekvenser har nærings- og demografiutvikling fått for veiutbygging og kollektivtrafikk på Sandsli? - Kvantitative undersøkelser: Spørreskjema - Kvalitative undersøkelser: Dybdeintervju, selektivt valgte personer/ressurspersoner/forskere. - Kildegransking - Google Maps (geoatlas): Stedsnavn, historiske minnesmerker/hendelser, antall folk, - Blogg: Ulike grupper jobber med ulike problemstillinger - Foto/film: Innsamling og egenproduserte - Blogg - Googlemap - Film og digitale fortellinger - Utstillinger (skoler/Fanatorget/StatoilHydro) - Presentasjon/foredag - Åpen kveld - Suppe - Digitalisere bilder (mediesenteret) - Kunnskap om flere digitale muligheter/verktøy - Forenkle dokumenter (for eksempel politiske dokumenter vedr. oljevirksomhet) - Navn- og stedsforsker ved UiB (som kan snakke med barn/ungdom) - Hjelp til å finne kilder om det gamle Sandsli (muntlige og skriftlige) Uke 15-25 (våren 2008): Ta kontakt med Fanaposten og evt. ressurspersoner Samtaler med lærere på neste års 10. trinn Ha klarert kilder og ressurspersoner Undervisningsopplegg/Prosjektplan Prosjektgjennomføring: 15-26. september 1022 13 4 ”Vossabanen” – eit undervisningsopplegg på 4. årssteget med bakgrunn i VH Opplegget er tenkt som eit intensivkurs på ei veke med timar tekne frå faga norsk, KH, geografi og historie. Inkludert i temaet ligg ein ekskursjon til Rallarmuseet på Finse, ei utstilling av gamle jernbanerekvisita og ein familiekveld der elevane dramatiserer og fortel om det dei har lært. I Kunnskapsløftet står det at elevar på 4. årssteget skal læra om folk og hendingar for ein til to generasjonar sidan. Me har valt samferdsle i Hordaland, nærare bestemt bygging av Vossebanen, då me meiner dette er vel eigna til å få fram kunnskap om folk, levemåte, byggeskikk osv. i denne perioden.Bygginga av Vossebanen var ei hending som hadde svært mykje å seia for samferdsle og samfunn på Vestlandet på slutten av 1800-talet.For Voss og omland opna det seg no nye moglegheiter til å knyta seg nærare til byen Bergen og sjøen.For skiferbrot, meieridrift og ishogging vart det no lettare å få omsett varene. - Kvifor bygging? - Behov? ( nasjonale og i lokalmiljøet.) - Korleis bygde dei? - Kven bygde ? - Korleis levde folk på den tida? - Kva hadde utbyggina å seie for eit lite samfunn? - Før – no – framtida ? - Kva for endringar ser me ? -1. Me startar med ekskursjon til Finse og Rallarmuseet. Dette er meint som ei motivering. Elevane har med seg notatbok og fotoapparat. -2. Undervisning i heil klasse. -3. Elevane studerer ferdiglaga tekstar på Geo Atlas. Kvar tekst har ymse oppgåver som elevane løyser i arbeidsbøkene sine. -4.Besøk i klassen av levande kjelder. Dei fortel og elevane kan intervjua dei. -5.Arbeidsbøker. Ut frå kunnskap dei no har. -6.Elevane produserer eigne tekstar på Geo Atlas. Ut frå kunnskap dei no har. -7.Lagar utstilling. -8. Familiekveld med framføring og dramatisering. -1. Ressursperm for læraren. -2. Sider på Geo Atlas,laga av elevar og lærarar. -3. Utstilling. -4. Arbeidsbøker(med på utstillingen) -5. Familiekveld. Tema: Vossebanen. - Tekst i Vestlandets Historie, Bind 1 - Digitalt kart( dette treng me vidare hjelp til å få til. Dette snakka me om i Balestrand i mai. Me kan gjerne slå oss saman med andre skular, til dømes Lærdal. Det hadde vore flott om "hjelpa" kom til vår skule,då fleire av våre kollegaer er interresserte i å læra dette. - Biletstoff frå nettet og elles - Utstillingsobjekt ( låner ) - Levande kjelde ( Ivar B. Løne ) - Norsk Jernbaneklubb – Det levende museum - Ivar J. Gubberud – Vossebanen 1883 – 1983 - Forenkla tekstar for elevane - Løyve til å nytta bilete -1. Våren 2008: Planlegging av undervisningsopplegget.Samla stoff. -2. Hausten 2008: Planlegging av undervisningsopplegget. Leggja ut tekstar på Geo Atlas. -3. Våren 2009. Gjennomføra opplegget på 4. årssteget. 1124 8 7. Strandstaden Sunde Sunde er eit gamalt handelssenter, som også hadde hermetikkfabrikk. Her er eit maritimt miljø med båtbyggeri der trebåt-byggetradisjonar framleis lever. Dei mange nausta og sjøbuene vitnar om solide tradisjonar for kystliv og fiske. Hovudtema: Kystkultur Tema i undervisningsopplegget: 1. Viktge særtrekk ved dei lokale endringane frå 1800 - 1900 talet. 2. Fiskarbonden- båtbygging står sentralt. Elevane våre skal utforske samfunns- og kulturhistoriske forhold i nærmiljøet, der vi legg vekt på at lokalbasert læring skal bidra med å utvikle historiebevissthet. Konkretisering og praktisk arbeid har ein vikitg og integrert plass i undervisningsopplegget. Vi har valt å dele Sunde- historia inn i periodar og skal forsøke å leite oss fram til dei viktigaste særtrekka ved dei lokale endringane i kvar periode. Utviklinga på Sunde skilde seg ut frå resten av kommunen: Folkeveksten var desidert størst i over 100 år. Nedgangstidene på 1920- og 1930 talet slo sterkare ut på Sunde enn i resten av kommunen. På 1950 talet, då det var direkte tilbakegang elles i kommunen, var det sterk vekst på Sunde. Det sterke industripreget førte til at Sunde svinga i sin eigen rytme. Elevane skal få møte eldre sundefolk og granske lokale skriftlege kjelder for å tileigne seg kunnsap om heimbygda si. Slik vil dei få eit forhold til den heimlege historia som kan vere med å skape tilhørighet, identitet og personleg utvikling. Kunnskap om lokale forhold skal danne utgangspunkt for ei regional tilnærming der Vestlandet si historie blir sett i forhold til norsk og internasjonal historie som trebindsverket Vestlandshistorie gir tilgang til. Generelle mål i Kunnskapsløftet •utvide evnene til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. •utvikling av identitet skjer ved at ein lever seg inn i nedarva veremåtar, normer og uttrykksformer. •ta vare på og utdjupe den kjennsapen elevane har til nasjonale og lokale tradisjonar, den heimlege historia og dei særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjonen i verda. •formidle korleis levekåra stadig er førde framover gjennom generasjonar med prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv •utvikle gleda ved det vakre både i møte med kunstnarlege uttrykk og ved å utforke og utfalde eigne skapande krefter •lære gjennom eigne observasjonar og opplevingar slik at elevane får praktisk røynsle med at kunnskap og tema er noko dei sjølve kan vere med på å utvikle Kompetansemål i Kunnskpsløftet Historie •bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidslinje •skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i •utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar Geografi •lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, Noreg, Europa og andre verdsdelar •forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Samfunnskunnskap •velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder •gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn •samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei Kunst og handverk Design •lage enkle bruksformer i ulike materiale og kunne gjere rede for samanheng mellom idé, val av materiale, håndverksteknikkar, form, farge og funksjon •bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer Naturfag Mangfold i naturen •argumentere for forsvarleg framferd i naturen Norsk Munlege teksar •opptre i ulike språkroller gjennom rollespel og drama, opplesing, intervju og presentasjonar Skriftlege tekstar •referere og oppsummere tekstar •presentere eigne leseerfaringer frå fagbøker skriftleg og munnleg •bruke oppslagsverk og ordbøker •bruke digitale skriveverktøy i skriveprosessar og i produksjon av interaktive tekstar •bruke bibliotek og digitale informasjonskanalar på en målretta måte •forklare opphavsrettslege reglar for bruk av tekstar henta frå Internett Samansatte tekstar •lage sammensatte tekstar med bilete, utsmykningar og varierte skrifttypar, manuelt og med hjelp av digitale verktøy Musikk Musisere •framføre sangar og viser frå eldre og nyare tid Komponere •komponere og gjere lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Kvifor skilde utviklinga på Sunde seg ut frå resten av kommunen? Kvifor var det så mykje båtbygging på Sunde? Kven bygde seg båt? Korleis såg båtane ut? Kva reiskap brukte båtbyggerane? Vi legg undervisningsopplegget inn i halvårsplanane, to veker i hausthalvåret og to i vårhalvåret. HAUST Veke 38: Måndag, onsdag, torsdag og fredag: om lag 8 skuletimar. Tysdag:6 skuletimar (Bergen mediasenter og lokalavisa kjem) Dramapedagog Johanne Tvedten ved Sunhordland museum er invitert til Sunde skule med eit skreddarstydd undervisningsopplegg om Fiskarbonden på Vestlandet. Vi ser for oss at elevane skal vere aktørar i ei forteljing som vert presentert gjennom rollespel/drama. Bjørn Arve Lunde frå museet kjem også. Han skal fortlje om den tradisjonsrike båtbyggjekunsten. I tillegg har han eit opplegg der elvane får prøve handverk som spikking og pussing, klinking, naving, og får vere med å sette saman eit byggesettet av ein færingen. Etterarbeid All konkret oppleving og informasjonshenting skal dokumenterast med teikningar, bilete, modellar og tekst. Prosessorientert skriving: vi nyttar læringsplattforma vår, Its learning, for å sikre oss at teksten vert bygd opp etter GeoAtlas sin mal, og for å gi respons på innhald og rettskriving. Dermed sikrar vi oss kopiar av dei orginale artiklane som elevane seineare skal publisere i GeoAtlas. Jfr. GeoAtlas si brukarrettleiinga: "Me vil rå frå å skriva artiklane rett inn i www.Geoatlas.no. Det beste er å byggja teksten opp i eit teksthandsamingsprogram etter fast mal." Alle bilete, film og scanna teikningar vert lagra i same mappa som artiklane. Når dette eg klart har vi eit godt utgangspunkt for å lage samansette tekstar på GeoAtlas. Då vil arbeidet gå ut på redigere, "klipp, lim og last opp". Veke 42: Utgangspunktet vårt var å legge til rette for at lokalsamfunnet vart innvolvert på ein meiningsfull måte, og vi har fått god respons hos fleire lokale aktørar. Elevane skal oppsøke munnlege kjelder i lokalmiljøet. Vi skal besøke dei lokale båtbyggjarane, Andor og EinarTveit. I båtbyggeriet skal elevane få sjå reiskap og lære korleis dei vert brukt gjennom praktisk arbeid. Leif Jarle Kaldestad frå Sunde kystkultursenter kjem og fortel om halvmodellar, kart og teikningar av ulike båtar. Senteret har også vist interesse for å vere med på bygdadagen til våren. Skriftlege kjelder: Vi ynskjer å bruke litteratrur av lokale forfatterar og ser at det kan vere aktuelt å skrive om noko av tekstomfanget og legge det ut i læringsplattforma. Temadag ved naustet/båthuset Elevane skal vere med å gjenskape ein dag i fiskarbonden sitt liv. Vi brukar båtane til skulen, fiskar med ulike reidskap og lagar mat. Vi kokar krabbe, lagar fiskemat og røykjer fisk. Ein lokal aktør er invitert til å vise oss tjærebrenning og ei bakstekone til å vise oss korleis vi lagar flatbrød og lefse. VÅR 7. trinnet skal arrangere bygdakveld i samarbeid med FAU Elevane skal vere aktørar i eit musikkstykke om båtbyggjar Andor Tveit frå Sunde. Karina Opdal skal ha ansvar for regi, øvingar og framføring. Musikklærar på skulen har tatt på seg å tilrettelegge for øving i musikktimane. Utstilling på bygdakvelden •av ulike halvmodellar, elevane skriv litt om kvar modell. Elevane skal fortelje om modellane til dei som går rundt og ser på utstillinga. •biletpresentasjon vist på storskjerm, der Sunde- historia er delt inn i periodar med dei viktigaste særtrekka ved dei lokale endringane i kvar periode. •gjennom heile prosjektet tek elevane bilete og skriv kva dei arbeider med. Dette skal munne ut i ein logg/ein album som skal vere ein del av utstillinga. Arbeidet skal munne ut i ein digital presentasjon av Strandstaden Sunde sett i eit samfunns- og kulturhistorisk perspektiv. Ressursen skal sette lokale forhold opp mot den regionale bakgrunnen som trebindsverket Vestlands historie gir tilgang til: Nat/nær kap 3: Den sjøvende landsdelen (133 ff), Båten og naustet (139 ff), Vestlandsbåten (140 ff). Vi ser for oss eit interaktivt kart i botn/som bakgrunn. Ei tidslinje med hyperkoplingar for informasjonshenting om kvar periode vil vere sentral i ressursen. Vi ynskjer at presentasjonen vår vert bygd opp slik at den kan videreutviklast med nye tema i åra som kjem. Vi manglar brukarnamn og passord til Geoatlas! Litteratur (Kjell Magne) •elevsett (15 stk) av boka Industristad bygd på skip og sardiner av Jostein Røstbø (1999). Utgjevar: Sunde Grendalag, ISBN 82-995351-0-7 Software (Mari-Ann) •biletbehandlingsprogram, td Adobe Photoshop. •elevgruppa har god digital kompetanse, men treng opplæring i å bruke skanner og å lage ei lydfil. Opplæring i Eudacity, konvertere eduacityfil til mp3 fil. Hardware (Mari-Ann) Midlar til å setje opp musikkstykket (Einar) •vi ynskjer å leige Karina Opdal til å ta ansvar for regi, øving og framføringa. •vi ser for oss eit samarbeid med musikklærar på skulen, Karina Opdal og FAU. HAUST Veke 38: Måndag 15. september 08.30-10.00: Intro./informasjon. Tysdag 16. september 08.40-14.00: dramapedagog Johanne Øvstebø Tveten og bygningsvernskonsulent Bjørn Arve Lunde frå Sunnhordaland museum kjem med prosjektet "Eg byggjer meg ein båt". 09.30-11.00:forteljingar og songar, handverk som spikking og pussing, klinking og naving, byggesett av ein færing og Lunde skal fortelje om den tradisjonsrike byggjekunsten. 11.00-11.30: matpause 11.30-13.00: rollespel og dramaoppgåver ved dei gamle nausta like ved båthamna. Museet har med ein del rekvisittar og kostymer. Onsdag 17. september 08.30-10.00: elevane skriv logg, teiknar og redigerer bileta frå tysdagen. Torsdag 18. september 11.45-13.15:Gruppearbeid/veggavis Fredag 19. september 08.30-10.00:Gruppearbeid/veggavis Veke 43: Måndag 13. oktober 08.30-10.00 Førebuing til ekskursjon Tysdag 14. oktober Ekskursjon til Vangssago og Skaalurensamlinga. Onsdag 15. oktober 08.30-11.45 Tema: Sunde og sundebuar, strandstaden Sunde Torsdag 16. oktober 11.45-13.15 Prosessorientert skriving: samansett tekst Fredag 17. oktober 08.30-10.00 Tema: Sunde og sundebuar. Sild og potet. VÅR (mai) 7. tinnet arrangerer bygdakveld med musikkstykke og utstilling. 12 61 4 Vg3 TETTSTADUTVIKLING I SOGN OG FJORDANE MED HOVUDVEKT PÅ FØRDE Vi vi ta utgangspunkt i Førde i dag. Her er mange innflyttarar, og vi vil finne ut kvar foreldre/besteforeldre kjem frå. Korleis er det med Førde og identitet ? Vi gjere dykk i historia, grupper går inn i bestemte tiår og samanliknar Førde med andre tettstader i fylket, eller ser på utviklinga med bakgrunn i hendingar/vedtak. Vi vil gjere desse samanlikningane: 1860 - 1900: Førde - Florø 1900 - 1910: Førde - Stongfjorden 1910 - 1920: Førde - Høyanger 1920 - 1940. Førde - Dalsfjordområdet (Dale, Holmedal) 1940 - 1950: Førde - Årdal 1960 - 1985: Førde - Eid (politiske vedtak, industrietablering) 1985 - 2008: Førde - Florø (tertiærnæringane overtek) Måla i læreplanen er styrande. Særleg viktig er punkta om "digitale verktøy", "næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet" og "befolkningsutvikling i et lokalsamfunn over en lengre periode" Kvifor er Førde blitt største kommunen i Sogn og Fjordane ? Andre kommunar hadde tidleg store bedrifter og næringsgrunnlag, men likevel har den største vekstem komme i Førde. Kva faktorar har betydd noko for utviklinga i Førde. Vi vil sjå på industialisering og handel, sentumsplannlegging og byggeskikk/arkitektur. Gruppearbeid. Kvar gruppe samanliknar Førde med ein annan stad i fylket. Byvandring i Førde. Ekskursjon til Høyanger (byvandring og industrimuseet). Intervju. Forelesing av fagfolk ? Vi vil avtal presentasjonsform med elevane. Slik prosjektet skrir fram no i september,ser det ut til at vi legg det ut på nettet. I tillegg vurderer vi munnleg presentsjon. Vi hadde tankar om bildeutstilling og ei "historiebok" for Førde. Ekskursjon til Høyanger kostar, 2 bussar ein dag. Vi får også utgifter til profesjonell omvisar i Førde. Dersom vi vel å lage ei "historiebok", vil trykking koste litt. Bruk av bilete kan også bli ein utgiftspost. Vi vil gjennomføre prosjektet i august/september 2008. Grunnen er at det er lettare å gjennomføre aktivitetar ut i denne årstida. Vårhalvåret er svært travelt for elevane på Vg3. 13 39 6 10. klasse Utvandring frå Naustdal til Amerika Omtale av tema/opplegg Kort om prosjektet. Samandrag til bruk for presentasjonar på nettsider m.m. Utvandring og bondesamfunn i Naustdal på den tida. ( 1866- 1900) Naustdal feira utvandringsjubileet i 2008. Vi ynskjer å ta utgangspunkt i dette og bruke det som motivasjonsfaktor for å lære elevane lokalhistoria om Naustdal på denne tid. Dette kan lett utvidast til regionalt plan og nasjonalt plan. Samtidig ynskjer vi å lære elevane undersøkande undervisning og det å skape undring kring eit emne. Elevane vil også få undervisning i bruk av ulike digitale verkemiddel og korleis ein kan nytte denne reiskapen i presentasjonsform. Elevane bør førebu seg ved å lesa ein eller fleire allmenne artiklar om utvandringa. Dei søke etter informasjon frå heime om nokon i slekta har utvandra, om dei har kontakt med slekt i USA, har bilete, amerikabrev, slektskart, etc. NBU jobbar med i eit samarbeid med Sunnfjord Heritage Festival. Dei reiste over til USA i mai/juni 2008 og intervjua Mr.Stub, ein utvandra sunnfjording busett i Tacoma. Elevane har vore med i prosessen med å lage spørsmål. I det vidare arbeidet tar vi utgangspunkt i to konkrete personar. Ole Stubb vandra ut frå Naustdal i 1866 og vi har eit videointervju med oldebarnet hans, Donald Stubb. Henrik Sørtun vandra ut i 1929 og vi har eit videointervju med han. Begge intervjua tek utgangspunkt i kvifor dei reiste, korleis dei reiste, kvar dei slo seg ned og vidare liv på den nye plassen. Dette vert nytta i oppstarten på temaet. Elles nytta fyrste økta til ei allmenn orientering/drøfting av utvandringa frå Norge til Amerika. Kvifor reiste dei frå Naustdal. Korleis dei kom seg til Amerika. Kvar nordmenn slo seg ned i Amerika, etc. Elevane får deretter oppgåver dei arbeida med innafor eit oppsett timetal. Dei jobbar konkret med dei to personane og finn opplysningar ut frå den informasjonen desse to gjev i intervjuet. I arbeidet brukar elevane databasar på Internett og andre kjelder.