Følge bekken

FØLGE BEKKEN ELLER ELVEN.

Å følge en bekk eller en elv fra dens utløp i en fjord eller innsjø til dens kilder (eller omvendt vei), kan være en spennende, strabasiøs og lærerik opplevelse. Det kan være en meget tverrfaglig aktivitet som først og fremst byr på kroppslige utfordringer, men som kan inneholde elementer fra en rekke fagområder. Her er selvsagt store naturopplevelser, og på veien kan man gjøre ulike undersøkelser for å lære mer om bekken og dens liv. Man gjør gjerne ulike observasjoner underveis som viser nåværende eller tidligere menneskelige inngrep langs eller i bekken. Kanskje ser man rester etter kvernkaller (kallkverner) underveis eller ulike rester etter steinsettinger i elven som har vært gjort for å fange fisk eller for å bedre forholdene for fisk i elven (f.eks. kunstig dannelse av kulper). Man kan studere bekken eller elvens arbeid underveis som f. eks. at den graver mest i ytterkantene av svingene i og med at her er vannstrømmen sterkest. I andre stillere områder kan man gjerne se at elven avsetter sand og grus som den har fraktet med seg. Man kan gjerne se rester av tidligere flomnivåer i elven i form av gress og løv som er avsatt langt opp på det som nå er tørt land. Man kan kanskje legge merke til at øverst i vassdraget er steinene nokså kantete mens nederst er de mer avrundet som følge av vannets arbeid. Det er nesten ikke grenser for hva man kan se og oppleve langs en tur i eller langs bekken. Noen steder må man gjerne vasse i bekken pga bratte fjellsider eller ugjennomtrengelig kratt. Andre ganger kan bekken eller elven være nærmest uframkommelig pga fosser eller stryk og man må gå langs bredden. For mange er det en stor opplevelse å oppdage elvens kilder, kanskje en opplevelse de husker for resten av livet? (Personlig husker i hvert fall jeg fremdeles en slik opplevelse fra barndommen).