|
|
|
FUGLEFÔRING. Barn kan drive med fuglefôring/fuglemating allerede i barnehagen, men hvis de skal lage fuglebrett eller enda bedre; fuglefôringsautomater selv, er min erfaring at det passer bedre å starte med dette på 3. klassetrinn i grunnskolen eller senere. Å drive med fuglefôring, kan bli et interessant, engasjerende og meget tverrfaglig prosjekt. Det kan være naturlig å starte dette prosjektet sent om høsten eller tidlig på vinteren litt avhengig av når snøen kommer ulike steder og hvor lang tid elevene eventuelt bruker å bygge ulike fôrere. Hvorfor gir vi mat til fuglene?Det kan være flere grunner, for eksempel: - Det kan være morsomt og lærerikt å se på fugler som spiser. Det kan som nevnt være meget tverrfaglig. Kunst og håndverk kommer inn i bildet hvis elevene lager fuglebrett/fôringsautomater selv. Matematikk vil da også komme inn, og videre kan matematikk/statistikk komme inn i observasjonsfasen av fugler som spiser. Naturfag er selvsagt sentralt når man holder på med et fugleprosjekt. Kroppsøving kan muligens komme inn avhengig av hvor en har plassert fuglefôreren, men vil trolig komme sterkere inn i et eventuelt prosjekt med fuglekasser. - Når det er kaldt og mye snø, kan mange fugler ha problemer med å finne nok mat. Derfor kan en del fugler ha større sjanse for å overleve vinteren hvis de blir fôret. På den annen side bør en være oppmerksom på smittefaren fugler imellom når mange samles på et sted og tenke på renhold av fôringsstedet. Man bør også ha i tankene måten fôringen gjennomføres på med hensyn til rovdyr, kanskje særlig katter. Man bør også selv være renslig for å forhindre potensiell smitte fra fuglene.
HVORDAN KAN VI GI FUGLENE MAT? Her er det mange muligheter. Du kan finne mer om dette og flere tips om fuglefôring på følgende nettsted: www.fuglekasser.no eller;
NOEN ERFARINGER FRA FUGLEFÔRINGSPROSJEKTER I SKOLEN. Jeg har bygget fuglefôrere med elever på 3. og 4. årstrinn. Det lar seg gjennomføre, men hvis man skal gjøre det med en hel klasse, kan det absolutt være en fordel med 2 lærere tilstede, særlig hvis hver elev skal bygge sin egen fuglefôrer, fordi på dette stadiet har de fleste elever liten erfaring med trearbeid. Derfor trenger de veiledning av noen som kan litt om trearbeid. Det er selvsagt også en stor fordel å foreta byggingen på en sløydsal hvor man har relevant utstyr for mange elever på en gang. Det går gjerne med en hel skoledag hvis alle elever skal bygge hver sin fuglefôrer. I tillegg går det gjerne litt tid senere til maling, oljing eller beising av fôrerne. Det vekker størst interesse hos elevene hvis de kan ha sin egen fuglefôrer hjemme. Da kan de i større grad foreta observasjoner over et lengre tidsrom og resten av familien kan også bli engasjert. Mødre og fedre er blitt interessert og gitt positive tilbakemeldinger på fôringsprosjekter. Man bør selvsagt også ha en fuglefôrer på skolen, og det kan være en fordel for observasjonene at den er nær et vindu i klasserommet slik at hyppige observasjoner kan foretas. Så får man vurdere hvordan det går og hvilke rutiner man skal ha for ikke å forstyrre annen undervisning i for stor grad. Man bør gjennomføre föringen over en lengre periode og her kommer fuglefôringsautomaten greit inn i bildet. Den kan inneholde frø for en lang periode, gjerne en måned eller lengre, alt etter hvordan man bygger den.
Over: En planke festes til høvelbenken, en vinkel brukes for å gjøre kantene rette. Foto: Karstein Erstad ©
Over: Elevene lærer å bruke en side som mal for tilsvarende side.
Over: En elev har fått nærkontakt med sagen, et plaster redder situasjonen. Foto: Karstein Erstad ©
Over: En ferdig fuglefôringsautomat. Lokket kan taes av for påfyll av frø. Bygges de høyere kan de inneholde frø for enda lengre periode. Foto: Karstein Erstad ©
Over: Fuglefôreren er festet med tau rundt et tre og fylles med frø. Foto: Karstein Erstad ©.
|
