Fuglekasser

FUGLEKASSER.

HVORFOR SKAL VI LAGE FUGLEKASSER?

Det kan være interessant og lærerikt å jobbe med fuglekasser sammen med barn. Dette er noe som allerede kan gjøres sammen med barn i barnehagen, men med skoleelever kan aktiviteten utvides. Jeg har gode erfaringer med fuglekasseaktiviteter med elever på 3. og 4. årstrinn i barneskolen. Det er da mulig for elevene å bygge fuglekasser. Det er en fordel å disponere en sløydsal slik at man har høvelbenker og rikelig med arbeidsverktøy til disposisjon. Fuglekasseprosjekter kan være en særdeles tverrfaglig aktivitet. Kunst og håndverk og matematikk kommer inn ved byggingen av kassene. Matematikk med statistikk kan også komme inn i observasjons- og registreringsfasen. Kroppsøving kommer inn under opphenging og inspeksjon av kasser. Naturfaget er en selvsagt del av prosjektet. Man kan blant annet lettere og bedre studere fugler som hekker når man har satt opp fuglekasser. Også fra fuglenes ståsted kan det være greit med fuglekasser. Mange steder i dag er det mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være mangel på gamle trær i skogen. Det er gamle trær som egner seg best når fuglene selv skal hakke ut reirhull i trær. Vi kan også få en gunstig effekt som man ikke tenker på i første omgang. Når mange fugler hekker i nærområdet, kan de redusere antall plagsomme insekter i området.

HVORDAN LAGE FUGLEKASSER?

Man kan lage fuglekasser etter egen fantasi og egne tegninger. Her kan den kreative evnen til elevene få blomstre. Men det kan være at man har større sjanse for å få "leieboere" hvis man følger mer tradisjonelle tegninger for fuglekasser. Kanskje det beste er å gjøre begge deler? Det krever imidlertid at man gjerne avsetter litt mer tid til prosjektet. Det kan i alle tilfeller være greit å bygge kasser av ulik størrelse. Da er sjansene for å få flere ulike arter større. Byggingen bør starte om vinteren, og sen vinter eller tidlig vår bør kassene henges ut. Men enkelte kasser kan kanskje henges ut så sent som i begynnelsen av mai. Da kan det bli flere ledige kasser for trekkfugler som kommer sent.

I bøker om fugl og på nettet kan man lese mer om hvordan man kan bygge fuglekasser og få flere tips i forbindelse med fuglekasser, blant annet på www.fuglekasser.no eller www.hibnat.no/fugleskole

NOEN ERFARINGER FRA FUGLEKASSEPROSJEKTER I SKOLEN.

Jeg har vært med på fuglekasseprosjekter både i barnehage og alle årstrinn på barneskolen. De fleste barna viser stor interesser for slike prosjekter, og noen viser tegn på tidlige ornitologspirer. Det er en fordel med minst 2 lærere innvolvert i slike prosjekter, og det er mulig å få til pga tverrfagligheten i prosjektet. Det kan gjerne være en fordel i en klasse på rundt 25 elever, å henge ut 5 - 10 fuglekasser for erfaringsmessig er det en del kasser som ikke blir bebodd. For at man da ikke skal forstyrre beboerne i en kasse for mye, kan det være en fordel å fordele inspeksjonen av kassene slik at ikke alle elevene skal se ned i en kasse. I tillegg kan man oppfordre interesserte elever å bygge sine egne kasser hjemme i samarbeid med f. eks. foresatte, naboer eller venner. Da kan de få tilfredsstilt nysgjerrighet og forskertrang i større grad. Det kan være greit å bruke prosjektet som en innføring i forskermetoder som blant annet innebærer at man må være nøyaktig og notere ned observasjonene slik at man har det "svart på hvitt" og kan gå tilbake å lese om resultatene ved senere anledninger som kan være greit når man skal sammenligne tall fra et år med et annet. Det gir ofte interessante opplysninger.

Over: Det sages ut vegger til en fuglekasse. Foto: Karstein Erstad ©

Over: En ferdig og oljet fuglekasse er hengt opp med tau. Lokket er festet med streng og er da forholdsvis lett å fjerne ved inspeksjon nedi kassen. Ellers er kassen merket med navn og nummer på undersiden av bunnplaten. Foto: Karstein Erstad ©

Over: Også politikere, her ved en byråd for oppvekst, har engasjert seg i fuglekasseprosjekter i skolene. Foto: Karstein Erstad ©