Krysse bekk eller elv

KRYSSE BEKK ELLER ELV.

Når man går turer i naturen, hender det man må krysse en bekk eller elv for å komme videre. Det kan innebære en risiko. Når vannføringen er stor og sterk, er det særlig farlig og da må man gjerne la være å krysse elven, eller man må finne en trygg bro for å komme over på andre siden. Det kan være en fordel å skaffe seg erfaringer med bekk- og elvekrysninger, og dette kan man starte med allerede på barneskolen. Det er mange måter å komme seg over en bekk eller elv. Her skal vi se på noen av dem:

1. Man kan hoppe over bekken.

Bekkens bredde varierer ofte langs løpet. Hvis man leter, kan man gjerne finne et så smalt parti at man kan hoppe over bekken med eller uten fart. Dette kan være en morsom og spennende aktivitet for elevene og man må selvsagt vurdere forholdene. Hoppingen vil også kunne bidra til å øke ulike fysiske kvaliteter hos elevene som f. eks. spenst, hurtighet og koordinasjon.

2. Hoppe over bekken ved hjelp av en stav.

Hvis bekken er så bred at det kan være vanskelig å hoppe tørrskodd over, kan man kanskje klare å hoppe over ved hjelp av en stav som man finner eller man kan kutte av en grein på et tre. Gode tresorter til dette bruk er særlig selje, osp og rogn. Staven bør være beinest mulig og ca. like lang som eleven eller litt lengre og passe tykk. Blir de for tynne, bøyer de seg for mye, og de kan knekke. Er de for tykke, blir de for tunge og vanskelig å håndtere for elevene. Man må skjære bort eventuelle greinutskudd eller "vorter" i barken for å unngå å få småsår i hånden. Man bruker staven litt som en stavhopper, men prøver å hoppe langt i stedet for høyt for å komme over på andre siden av bekken. Staven plasseres ca. midt i bekken under hoppet. Man hopper lengre med god fart. Det er ikke så lett å hoppe på denne måten, men elevene bedrer teknikken etter hvert som de får øvd seg.

Over: Elev holder på å lage seg en stav til å hoppe over elven. Staven kunne gjerne vært litt tynnere og mindre. Foto: Karstein Erstad ©

Over: Elever i kø for å hoppe over bekken ved hjelp av stav. Foto: Karstein Erstad ©

3. Vade over bekken alene.

Hvis bekken eller elven er liten med liten vannføring, kan elevene vade over på egenhånd. Runde, glatte steiner kan eventuelt sette balansen på prøve, men det er god trening og kanskje litt spennende om en kommer tørrskodd over uten å falle. Her er sjøstøvler å anbefale hvis de er høye nok. Man kan kanskje gå barfotet. Da får man enda bedre følelse med underlaget, man kjenner temperaturen på vannet, men det kan bli glattere enn med støvler på. Noen beholder sokker på beina for at det skal bli mindre glatt. Denne måten å krysse elven på er risikabel ved større vannføring. Selv før vannet når knærne, kan det være problematisk hvis vannstrømmen er kraftig. I slike tilfeller må man gjerne se på kart og terreng hvor man skal krysse bekken/elven. Det er da som regel best å krysse i flate områder. Der er vannstrømmen svakest. Ofte lønner det seg også å krysse der elven er bred for da blir dybden gjerne mindre. Kanskje kan man finne et sted hvor man kan gå eller hoppe fra stein til stein uten at man trenger å bli våt på føttene. Generelt når man er i ukjent terreng og skal krysse en elv, lønner det seg å gå oppover elven for å finne et kryssested. Jo nærmere man kommer elvens kilde dess mindre blir gjerne vannføringen, også fordi elven kan renne sammen med andre elver lengre nede og således bli enda større og bredere.

4. Vade over bekken sammen med andre.

Hvis det er problematisk for noen å vade over alene, kan man hjelpe hverandre over ved å holde tak i hverandre. Å holde tak i hverandre med hendene med "goddag-tak" (slik man gjør når man hilser på folk) er ikke noen særlig god måte. Da er det bedre at man griper fatt i hverandres armer rundt håndleddet på den måten at begge holder fast rundt den andres håndledd. Det gir et bedre tak, og man glipper ikke taket så lett. På denne måten kan man lage en lang kjede av personer som holder fast i hverandre hvis man er mange.

5. Vade over elven ved hjelp av tau.

Har man et relativt langt tau, blir det straks sikrere å krysse elven. Da kan en person vade først over mens vedkommende holder i tauet eller har tauet bundet rundt livet, mens folk sakte gir tau ut. Når vedkommende er kommet over på andre siden, kan hun/han sammen med folk på motsatt side holde et forholdsvis stramt tau over elven som folk kan holde seg i eller være innbundet i når de krysser elven. Tauet kan eventuelt også festes i trær eller lignende på hver side av elven. Nå kan elever gjerne mer få føle kraften i vannstrømmen. Her må man eventuelt vurdere om elever skal ha redningsvest på seg og om de skal få prøve seg i et område med rolig farvann like nedenfor vadestedet i tilfelle de skulle falle.

Over og under: Elev vader over elven ved å holde seg fast i tau. Foto: Karstein Erstad ©

6. Gå på tau over bekken/elven.

En artig og spennende måte å ta seg over elven på er å gå på et tau som er spent over elven. Å gå på line er svært vanskelig. Hvis man derimot har enda et tau spent over elven et stykke over det andre, kan man holde seg fast i det ene tauet mens man går over på det andre. Tauene festes til trær på hver side av elven. Denne måten å arrangere tauene på kalles gjerne tyrolertravers. I dette tilfelle kan det gjerne lønne seg å tørrtrene over en myr eller lignende før man gir seg i kast med å krysse bekken/elven. På denne måten kan elevene opparbeide ferdigheter og selvtillit.

Over: En kan ha et hjelpetau rundt det øverste tauet for å komme seg opp. Små elever som ikke når opp til det øverste tauet kan også holde seg i det mens de balanserer på det nederste tauet. Foto: Sturla Stemshaug ©

7. Å fire seg over elven på ett tau.

Det er også mulig å fire seg over en bekk eller elv ved hjelp av et tau bundet til et tre på hver side av elven. Tauet går da som en stram line over elven og personene firer seg over med ryggen ned mot elven. Tauet bør være av en viss tykkelse (2-3 cm) både av hensyn til styrken og for at det ikke skal gjøre så ondt i hender og føtter når man firer seg over. Også her er det en fordel å tørrtrene over en myr først for å opparbeide teknikk og selvtillit. Dette er både en morsom og spennende aktivitet, men den er krevende, og neppe alle elever i en klasse vil kunne klare det.

8. Å slenge seg over en bekk med slengdisse.

Det er også mulig å slenge seg over en bekk eller liten elv ved hjelp av en slengdisse. Dette er et tau som festes til en solid gren som går mest mulig vannrett ut fra en trestamme som står ved elvebredden. Det er lettest å slenge seg av slengdissen hvis man holder seg i slengdissetauet med armene. Det kan være lettere å holde grepet før man slenger seg av, ved at man har en knute på slengdissetauets nedre del (der man holder grepet). I stedet for et enkelt slengdissetau, kan man binde fast en taustige til greinen på et tre. Denne er det lettere å holde seg fast i, men kanskje vanskeligere å slenge seg av når den svinger.