Lage bål
Startside Småkryp i ferskvann Pil og bue Lage spyd Lage vannhjul Klatre skråning med tau Krysse bekk eller elv Følge bekken fløte minitømmerstokk Lage snurrebass lage barkebåt Lage miniflåte Lage seljefløyte Orientering Vær og vind Leker i naturen Lage bål Steike i sjusteinsovn Lage trebeinstativ Poteter, gronnsaker i baalgryte Lage kakao Fuglefôring Fuglekasser Kanotur

 

Startside

LAGE BÅL.

Å lage bål er en spennende og nyttig aktivitet med lange tradisjoner.  Tradisjonen går så langt tilbake i historien at til og med utdødde "menneske"-arter som levde før vår nåværende art Homo sapiens, praktiserte bålbrenning.  Man har i Kina funnet rester av bål som er ca. 500.000 år gamle og som var laget av arten Homo erectus.  I nyere tid har bålbrenning vært mye utbredt blant skogsarbeidere, jegere og friluftsfolk både i forbindelse med matlaging og "kos" rundt bålet.  Siden elever skal kunne gjennomføre friluftsaktiviteter (jfr. L-06), kan det være på sin plass å lære elever litt om bålbrenning.  I den forbindelse kan det være fornuftig å snakke om de tre forutsetningene som skal til for at noe skal brenne, nemlig; varme, oksygen og et brennbart stoff.  De fleste stoffer er brennbare bare temperaturen blir høy nok. Tre brenner ved ca. 300 grader celsius.  Man kan vise at oksygen må til ved å vise at et lite bål slukker når man setter en metallbøtte over det eller man kan ha et lite telys som man setter et glass over. Da vil man se at flammen slukker.

Over: Elever lager mat på bål, blant annet ved hjelp av en bålgryte som henger i trefoting. Foto: Karstein Erstad ©

Å lage bål er mest aktuelt i vinterhalvåret da hovedregelen ellers er at det er forbudt å gjøre opp ild i skog og mark fra 15. april til 15. september.  Ved å samarbeide med brannvesenet lokalt kan man gjerne få lage bål også i sommerhalvåret ved at man lager spesielle gruer som ikke medfører noen fare for skog- eller gressbrann.  Foruten fare for brann, er det flere grunner til at bålbrenning egner seg godt i vinterhalvåret.  Da er det kaldest og mørkest og kanskje færre uteaktiviteter å ta seg til sammenlignet med sommerhalvåret.

Det er mange måter å lage bål på og ulike materialer å brenne.  Det er absolutt en fordel at det en brenner er tørt.  Da blir forbrenningen bedre og det blir mindre vanndamp og røyk fra bålet, noe som en bør prøve å unngå når en har en skoleklasse rundt bålet.  Det er kjekkest når alle kan samles rundt bålet, om ikke hele tiden, så deler av tiden, og hvis en unngår røyk, kan en sitte rundt hele bålet, og en får da plass til flere personer rundt bålet.   Mange steder i landet kan det være vanskelig å finne tørr ved i skogen, og da kan det være greit at f. eks. hver elev bærer med seg en liten vedkubbe.  De voksne har som regel nok å bære på når man skal ut i skogen i uteskolesammenheng.  Tradisjonelt brukes mye bjørkeved.  Vær oppmerksom på at den bruker lang tid å tørke etter hogst, gjerne et års tid. Ellers er de fleste tretyper velegnet som ved.  Har man ikke tørr ved med seg, kan man finne gjerne finne brennbar ved ute i skogen.  Da er gjerne furu det treslaget som egner seg best.  Se etter gamle uttørkete grener nede på treet.  De inneholder harpiks og tjære og brenner oftest ganske godt.  tillegg til vedkubber, kan det være greit å ha med seg litt mindre opptenningsved.  I starten kan man gjerne finne litt bjørkenever ved bålplassen, men hvis en brenner litt bål, kan den ressursen minke, og da kan det være greit å ta med seg litt høvelspon fra sløyden eller skjære små strimler fra bordbiter som blir til overs.  Hvis man finner tørt gress, kan det også brukes.  Jeg synes at man bare til nød skal bruke papir, og tennvæske bør en holde seg unna blant annet fordi det er en viss brannfare med det ved ukyndig bruk, og jeg synes ikke det hører hjemme i skogen.  Derimot kan kvae eller harpiks som man gjerne kan skjære av et nærstående bartre, brukes for å få mer fres på opptenningen av bålet.

Det er mange måter å bygge bålet på og dermed mange båltyper, nedenfor presenteres noen.

Pyramidebål er for mange den båltypen de kjenner best.  Man bygger bålet opp innenfra med lettantennelige deler som små trefliser, bark (gjerne bjørkenever) og noen ganger papir. Så bygger man videre utover med større og større trebiter, tynne vedkubber og etter hver fyller man på med større vedkubber utenpå når bålet har tatt skikkelig fyr.  Dette bålet egner seg som "kosebål", grille pølser eller annet på spidd eller man kan henge en kaffekjel eller lignende over bålet i en trefoting (trebeinsstativ).  Bålet er litt ustabilt og kan lett rase sammen
Pagodebål er kanskje den båltypen jeg bruker mest sammen med elever.  Det er ganske kjekt og lett for de fleste elever å bygge.  To vedkubber legges parallelt i bunn med en viss avstand, ofte ca. 20 cm. Oppå dem legges to nye vedkubber på tvers, slik fortsetter man et par lag oppover.  Det minner nå om et asiatisk pagodetempel, derav navnet pagodebål. Inni pagoden setter man mindre vedfliser på høykant, gjerne i en pyramide med opptenningsmateriale innerst.  Denne båltypen brenner raskt og kraftig og egner seg godt når man f. eks. skal ha en stor bålgryte med masse mat til f. eks. til en hel skoleklasse.  Bålgryten henger man da gjerne over bålet i en trefoting.
Friluftsbål/Vinterbål er kanskje den båltypen som egner seg best om vinteren, derav navnet vinterbål. Vedkubbene legges tett i tett. Neste lag legges på tvers av foregående lag. Noen legger våt ved i det nederste laget slik at det brenner sakte og dermed tar det lang tid før bålet smelter seg ned i snøen.  Uansett lønner det seg å hardtrampe snøen under bålet, og noen ganger kan det lønne seg å ta vekk en del av snøen.  Bålet tennes på toppen. Personlig synes jeg det er greit å ha et mini pagodebål på toppen som opptenningsbål. Hvis man er litt forsiktig og følger godt med, kan man sette en bålgryte med mat direkte oppå vinterbålet.
Stjernebål egner seg som bål til matlaging når man ikke har trefoting eller steiner til å sette bålgryten på.  Da kan man legge 5-6 vedkubber i en stjerneformasjon.  I midten har man en del småflis til opptenning. I tillegg kan det lønne seg å flise opp vedkubbene med en øks eller kniv for å få de til å brenne lettere.  Når bålet brenner godt, kan man sette en bålgryte med mat oppå vedkubbene. Etter hvert som vedkubbene brenner opp innerst, skyver man de forsiktig innover mot sentrum.
Fjellbål bygger man gjerne på fjellet for å skape litt ly for vinden. Blir det for mye vind på bålet, brenner det for fort opp.  For å unngå det kan man sette 3 steiner i en U-formasjon for å danne et skydd for vinden.  Skal man lage mat på bålet, er det en fordel at steinene er jevne slik at man kan sette en panne oppå dem.  Hvis det blåser kraftig, må du gjerne også bygge et skydd rundt bålpannen slik at den ikke blir for mye avkjølt i vinden.  Innenfor steinene legger man gjerne veden i en liten pyramide i starten for å få fyr, siden legger man gjerne veden horisontalt under bålpannen
Jegerbål blir gjerne brukt som betegnelse på en båltype som brukes særlig i forbindelse med enkel matlaging.  Man plasserer to steiner litt fra hverandre slik at må kan plassere en bålgryte eller kaffekanne oppå de. I mellom steinene lager man et lite bål, gjerne av noen tørre kvister man finner i skogen, ved å legge pinnene horisontalt mellom steinene.  Pinnene kan med fordel være fliset litt opp med kniven for å få lettere fyr.
Kokeplatebål kan være et litt vanskelig bål å få til å fungere godt. Det lages gjerne i forbindelse med matlaging.  Man bør ha en fortrinnsvis rund og tykk vedkubbe som står stødig på høykant. Man hugger, sager eller skjærer så noen hakk i den.  Det går nok raskest og lettest hvis man har en motorsag tilgjengelig.  Nede i de utsagde kløftene har man spon eller annet lettantennelig materiale før man tenner på.  Når det har fått godt fyr, kan man sette en kjele med f. eks. kaffe eller kakao direkte oppå "kokeplate"-kubben.
Nying kan bli et stort bål hvis stokkene er lange og det brenner lenge og gir mye varme etter hvert som det tar godt fyr i stokkene.  Man lager det gjerne helst av tørre furu- eller granstokker.  To av stokkene legges på bakken med en liten avstand i mellom.  I mellomrommet ligger man lettantennelig småved for å få fart på bålet i starten.  Så legges to tverrpinner på tvers nær enden av de to store stokkene og til slutt en ny stor stokk oppå tverrpinnene.  De store stokkene bør være litt opphugget i flatene som vender inn mot bålet slik at de lettere tar fyr.  En nying brenner lenge og kan egne seg som nattbål, men en bør da vurdere om en skal ha bålvakt.
V-bål eller plogbålet brukes gjerne i kombinasjon når man er få personer og ønsker å lage mat på bålet.  Man har åpningen i V-en mot der vinden kommer fra slik at vinden blåser inn i V-en.  Det bør ikke blåse for kraftig.  Man bygge V-en ved hjelp av to litt solide vedkubber.  Innerst i V-spissen lager man gjerne et lite pyramidebål i starten under opptenningsfasen.  Siden legger man inn mindre vedpinner litt mer horisontalt.  Oppå de 2 solide vedkubbene som danner V-en, kan man legge 2 ferske, litt tykke greindeler som underlag for en stekepanne eller lignende.  Pass på at de ikke brenner over.  Er stekepannen av en viss størrelse kan den gjerne plasseres direkte oppå kubbene som danner V-en.  Personene bør sitte på den siden der åpningen i V-en er, da får en ikke røyken i ansiktet og mer varme reflekteres mot personene.