Pil og bue

PIL OG BUE.

Det kan være kjekt og lærerikt å lage pil og bue. Mange voksne har forsøkt dette ute i skogen som barn og kan gjerne være en ressurs når man holder på med denne aktiviteten. Det kan f. eks. være en aktuell aktivitet når man holder på med et opplegg om steinalderen. Min erfaring er at elevene gjerne bør være minst 9-10 år da det er litt komplisert å lage og håndtere pil og bue. For de små elevene passer det med nokså små buer laget av nokså myke greiner. For eldre elever kan byggingen gjøres mer sofistikert og mer i tradisjon med gammel pil og bue-laging. En må være klar over at pil og bue kan være et farlig våpen og opptre deretter.

Pil og bue har vært brukt langt tilbake i historien. I Afrika er det funnet pilspisser som en mener er 50 000 år gamle. Indianerne har vært dyktige med pil og bue. Et sagn sier at en indianer kunne skyte så fort at han kunne ha 7 piler i luften samtidig og at han kunne skyte pilen 1000 meter avgårde. I Norge har en funnet pilspisser fra steinalderen.

Laging av pil og bue kan være en meget tverrfaglig aktivitet. Naturfag kommer inn ved å gå ut i naturen og finne emne for pil og bue. Tradisjonelt har gode tresorter for bue vært ask, barling, alm og rogn. Barlind er lite vanlig og det er giftig og det bør en holde seg unna i skolesammenheng. I skolesammenheng kan ellers de fleste tresorter brukes. Avanserte buer er gjerne flatbuer dvs den runde stammen eller grenen er splittet opp og kløvd i prosessen, men med elever er det enklest å lage rundbuer av grener som er 2 - 3 cm tykke. For eldre elever, kan fysikk komme sterkt inn med spørsmål/tema som:

- Det må energi til for å bøye buen

- Jo tykkere buen er, dess mer kraft trengs for å bøye buen.

- Kraften lagres i buen i form av energi. Lengre og tykkere buer kan lagre mer energi.

- Når en slipper strengen, overføres energien til bevegesesenergi hos pilen.

- Hvordan må en skyte/sikte for at pilen skal gå lengst mulig?

Kunst og håndverk kommer selvsagt inn ved laging av piler og bue. Kroppsøving kommer inn ved skyting og ved å løpe og hente piler. Matematikk kan komme inn ved måling av lengder til bue, piler, streng (tau) og hvor langt en skyter. Historie kommer selvsagt inn ved å sette pil og bue aktiviteten inn i en historisk sammenheng.

Mer om pil og bue:

Det er en fordel av bueemnet tørker en del før en bøyer og spenner buen. Ideelt skal emnet tørke i ett år før en god bue lages, men i skolesammenheng har en gjerne ikke tid til det, men buen blir stivere og lettere hvis den får tørke litt. Buen blir best ved at den er like stiv i begge ender. Derfor bør en finne emner (grener) som ikke smalner for mye av i den ene enden. Kanskje må en smi av litt i den enden som er tykkest. Tauet/buestrengen må jo festes til endene av buen. Der hvor tauet festes lager en gjerne noen hakk/innskjæringer i buen. Innskjæringen bør være liten eller fraværende på buens fremside, men heller større på sidekantene og innsiden av buen. I den ene enden bør buestrengen bare festes ved en løkke som gjør at buestrengen lett kan taes av når buen ikke brukes slik at den ikke står i spend hele tiden. Før i tiden brukte en gjerne sener, tarmer eller naturfibre som f. eks. linstreng til buestreng. I dag kan en gjerne bruke naturfibre laget av hamp eller sisal selv om kunstfibertau gjerne er bedre rent skytemessig. Tauet bør være passe tykt, ca 2 mm. Er det for tykt kan det være vanskelig å få inn i hakket på pilen, er det for tynt kan det skjære i fingre eller det kan ryke. Pilene kan lages av de fleste treslag og bør selvsagt være så rette som mulig. En lager et hakk i bakkanten og i skolesammenheng bør en gjerne ikke lage spiss på pilene i tilfelle noe skulle gå galt. Den tykkeste enden av pilen peker selvsagt fremover.

Når en skal skyte stiller en seg oftest med venstre foten fremst og armen som holder buen (oftest venstre arm) skal være strak. En spenner buen ved hjelp av de 3 midterste fingre på (som regel) høyre hånd. Pilen skal ligge mellom pekefinger og langfinger. Så trekker du pila mot høyre munnvik sikter og skyter. Noen foretrekker i stedet å dra pilen bakover (spenne buen) ved hjelp av tommel, pekefinger og langfinger.

Mer stoff om pil og bue kan du blant annet finne: www.langbue.no