Startside

VÆR OG VIND.

Temaet vær og vind egner seg utmerket til å arbeide med i uteskolesammenheng.  Enkelte barn har allerede i barnehagen vært igjennom ulike "opplegg" angående vær og vind. På skolen er det i naturfag et mål at elevene skal kunne beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør når de er ferdig med 4. klassetrinn. Det er vel naturlig at naturfag er et "regifag" når temaet vær og vind skal behandles, men det er naturlig å trekke inn en rekke andre fagområder, kanskje først og fremst samfunnsfag.  Jeg vil her i første rekke se på vær og vind fra et naturfaglig synspunkt.

Med vær og vind tenker jeg først og fremst på følgende parametre; nedbør (herunder også skyer som gir nedbør), temperatur og vind, men også lufttrykk og luftfuktighet kan være aktuelt å komme inn på siden også luft er et tema under fenomener og stoffer i naturfaget.

Når man holder på med et værprosjekt, kan det være greit å sammenligne målinger med andres målinger.  Det kan oppnås dels ved at elevene kan gjøre en rekke av disse målingene hjemme på egenhånd slik at de kan sammenligne med andre elevers målinger.  Dessuten kan man sammenligne målinger med mer offisielle målinger som foretaes av f. eks. Meteorologisk institutt.  Da kan det være greit å holde på med målingene en hel måned, og da kan en også sammenligne med månedsnormaler. Noen holder på i enda lengre tid for å få frem endringer som skjer i året som følge av årstider.

NEDBØR.

Nedbør faller ned i to hovedformer enten som fast stoff i form av snø, hagl, sludd m.m. eller i flytende form som regn, yr eller lignende. Derfor vil jeg anbefale å holde på med et værprosjekt i vinterhalvåret.  Da har en i de fleste steder i landet størst mulighet til å komme bort i de to hovedtypene av nedbør.  Sen vår og tidlig høst har en dessuten ofte mer enn nok "opplegg" å ta for seg mens mange kanskje driver mindre uteskoleaktivitet om vinteren, derfor burde vinteren også av den grunn være en fin årstid for  å jobbe med et opplegg om vær og vind.

Først, hvordan kan en måle nedbør?  Jeg vil anbefale å bruke en bøtte/kar med loddrette vegger og hvor diameteren eller vegglengden er minst 20 cm.  Høyden bør med hensyn til helgene og det at en kanskje ikke på alle målestasjoner kan måle og tømme bøtten hver dag, også være på ca. 20 cm eller 200 mm.  Det burde være tilstrekkelig de fleste steder.  Bøtten/karene kan være utsatt for vind og dermed kanskje blåse overende.  Det kan stort sett forhindres ved å ha en stein oppi bøtten, men den må fjernes ved hver måling.  Målingene kan foretaes ved hjelp av en linjal eller lignende, helst av tre for da kan en lettere se hvor høyt den blir våt når en stikker den oppi bøtten for å måle.  Jeg synes denne måten å måle på er mer logisk enn ved hjelp av andre spesialbeholdere som selges  hvor diameteren ikke er lik hele veien. Når veggene er loddrett hele veien vil 1mm nedbør måles direkte som 1 mm, og elevene kan da på egenhånd lage sine egne nedbørsmålere hjemme uten å være avhengig av innkjøpt utstyr.   Et slikt måleutstyr som jeg anbefaler, vil dessuten også kunne måle hvis nedbøren kommer som snø.  Da må en ta beholderen til et varmt sted og smelte snøen til vann før en måler.  Ulempen med et slikt måleutstyr kan være hvis det kommer lite nedbør og det er varmt.  Da kan litt av nedbøren fordampe.

En bør oppmuntre elevene til å lage sine egne nedbørsmålere hjemme.  Da tror jeg de blir enda mer interessert i prosjektet, de lærer mer og de vil kunne registrere at nedbøren varierer en del fra sted til sted, også innenfor et forholdsvis lokalt område. Det er gjerne greiest at de måler nedbøren hver morgen før de går til skolen.  Da er det lettest å sammenligne med offisielle målinger som går fra kl. 07.00 til 07.00 (ett døgn) i vinterhalvåret.

TEMPERATUR.

Temperatur måles med termometer (termo betyr varme og meter betyr måle).  Det kan være en fordel å måle med både et analogt og digitalt termometer slik at elevene lærer å lese av og bruke begge typene.  Ved kjøp av termometre bør man være oppmerksom på at kvaliteten varierer, og at ikke alle termometre viser riktig temperatur.  Da er det sannsynligvis best å velge et som viser nær gjennomsnittet av hva termometrene viser.  I forbindelse med det analoge termometeret er det naturlig å komme inn på det naturfaglige fenomen at væsker utvider seg ved oppvarming og spørre hvorfor termometeret ikke fryser ved kuldegrader.  Svaret på det siste er trolig at vedkommende termometer inneholder alkohol som har et lavere frysepunkt enn vann. Man bør ikke bruke termometer som inneholder kvikksølv i skolesammenheng av hensyn til miljø og helse.

Når en har skaffet seg termometre, hvor skal en måle?  Selvsagt bør en ha et som henger i skyggen, men det kan være greit å ha et som henger i solen også for å se forskjellen.  I tillegg kan det være greit å måle i forskjellige høyder over bakken.  Da kan en gjerne oppleve at det er kuldegrader ved bakken og varmegrader lengre oppe.  Man bør i hvert fall ha et termometer 2 meter over bakkenivå da det er det vanligste stedet å måle temperaturen.

På høyere klassetrinn kan det være naturlig å komme inn på andre måleenheter enn grader Celsius, som f. eks. Kelvin og Fahrenheit.  Sistnevnte enhet er det mange elever som kommer i kontakt med på TV når de ser værkart fra eksempel amerikanske TV-stasjoner.

Det kan være lærerikt at elevene også måler temperaturen ute der de bor før de kommer til skolen.  Så kan man sammenligne ulike temperaturer og diskutere hva som kan være årsakene til ulikhetene.  Det kan f. eks. være; avlest på ulike tidspunkt, ulik høyde over bakken, ulik høyde over havet, unøyaktige termometre eller avlesninger, sol/skygge.  

En del termometre gjør det mulig å avlese minimum- og maksimum-temperaturer.  For eldre elever kan det absolutt være aktuelt å registrere og diskutere årsaken til ulike temperaturer gjennom døgnet som f.eks. ulik solinnstråling, ulik utstråling som funksjon av blant annet skydekke om natten.  For eldre elever kan det også være aktuelt å ta opp fenomenet inversjon, det at man mot normalt registrerer høyere temperaturer i fjellet enn nedi dalen.  Det normale er jo at temperaturen synker i høyden med ca. 0,6 grader pr. 100 høudemetre.

Både angående nedbør og temperatur, kan det være fornuftig å holde på med målingene minst en måned slik at man kan få sammenlignet med normale nedbørsmengder og temperaturer.

Over: Elev sjekker temperatur i 2 meters høyde over bakken.  Foto: Karstein Erstad ©

VIND.

Det er mer problematisk og måle vind enn nedbør og temperatur.  Vind har to variabler, vindretning og vindstyrke (vindhastighet).  Vindretning er lettest å måle, men selv det kan være litt vanskelig fordi retningen gjerne varierer litt, selv over korte tidsintervaller.  En måte å måle vindretning på kan være å holde en vimpel, et flagg eller en ulltråd eller lignende i vinden og på den måten prøve å se hvor vinden kommer fra.  Vindretningen angis nemlig med hvor vinden kommer fra, ikke hvor den blåser mot.  Det er vanlig å angi med himmelretningene hvor vinden kommer fra.  For å finne himmelretningene trenger men gjerne et kompass eller man kan male himmelretningene på bakken etter at man en dag har konstatert hvor sør er ut fra hvor solen var klokken 12 en dag det var sol. (Når det er sommertid står solen i sør ca. kl. 13.00, det varierer litt alt etter hvor en er i landet). Hvis vinden kommer fra nord kalles det nordavind eller vind fra nord, fra vest kalles det vestavind eller vind fra vest.  Det kan også angis mer nøyaktig, hvis den f. eks. kommer fra ca. midt mellom nord og vest, kan det kalles nordvestlig vind eller vinden kommer fra nordvest (NV).  Vind bør måles på et åpent område uten at bygninger står i veien fordi bygninger kan påvirke både retning og styrke på vinden.  Meteorologene måler vinden 10 meter over bakken, her påvirkes den gjerne mindre av bygninger etc. og her blåser den gjerne kraftigere enn nede ved bakken. Vær oppmerksom på at i daler følger gjerne vinden retningen på dalen, og her måler en gjerne annen vindretning enn det som opplyses på værvarslingen.

Det er værre å måle styrken.  For å få et noenlunde pålitelig mål for den, trenger man gjerne en vindmåler, og det kan fort bli en utgift på over kr. 1000.-.  En billig måte å måle vindhastigheten kan være å rive et tynt ark opp i småbiter.  Så kaster man småbitene opp i luften og måler hvor langt de flyger i luften før de lander på bakken.  Samtidig tar man tiden fra man kaster dem til de lander.  Hvis de da lander etter 6 meter og bruker 2 sekunder på denne distansen, blir et mål for vindhastigheten; 6 : 2 = 3 meter pr. sekund.  Du vil nok ikke få  nøyaktig riktig vindhastighet, men du kan få et brukbart relativt svar og fordelen er at elevene bokstavlig talt "ser" et mål for vindstyrken, og skjønner at enheten meter/sekund er et fornuftig mål for vindhastigheten.  Man kan så sammenligne denne målemetoden med det som en mer "proff" vindmåler viser. Oftest måler man gjerne mindre vindstyrke enn det som varsles på værvarslingen, det kan skyldes at værvarslingen gjerne varsler for mer utsatte områder enn der en selv måler.  Vindstyrke oppgis ofte i andre enheter enn meter pr. sekund, det kan være km/time,  knop eller Beaufort eller man kan bruke mer "hverdagslige" benevninger som bris, kuling, storm m.m. Hvis man går inn på www.met.no og meteorologileksikon der, kan man finne ut mer om vinder og under vindpiler der, kan man regne om fra en benevning av vindhastighet til en annen.  Her kan man også lese mer om Beauforts vindskala hvor han brukte observasjoner på sjøen til å angi vindstyrken. På tilsvarende måte kan man bruke observasjoner på land, f. eks. hvordan trærne oppfører seg, til å angi vindstyrken.  Det kan være en grei og nyttig måte å observere vinden på,  den er uavhengig av utstyr, og elevene kan gjøre den hjemme. Et annet nyttig nettsted for vær og vind for skoler er www.gfi.uib.no  og www.yr.no .

Det kan være lærerikt å sammenholde nedbørsmålinger med vindmålinger.  Da kan må gjerne mange steder se en sammenheng mellom vindretning og mengde nedbør.  På Vestlandet vil en gjerne se økt nedbør i perioder med sørvestlig vind og mindre nedbør, særlig i ytre strøk når vinden kommer i fra nord.

TRYKK.

En annen parameter man kan måle i forbindelse med vær og vind er trykk.  Det er gjerne greiest å måle med et barometer som mange elever kjenner fra veggen i sitt eget hjem, men som de gjerne ikke vet så mye om ellers etter mine erfaringer, og derfor kan det være på sin plass å lære mer om trykk.  Mange elever har hørt om begrepene lavtrykk og høytrykk, men vet gjerne ikke så mye mer hva det innebærer.  Noen vet at været gjerne er bedre ved høytrykk enn lavtrykk, men ikke hvorfor.

Man kan registrere ulikt lufttrykk på flere måter.  Man kan f. eks. blåse luft inn en ballong og se at når man øker luftmengden stiger trykket, og det får ballongveggen til å utvide seg, eller man kan ha ulik luftmengde inn i et sykkeldekk.  Man kan knyte igjen ballongen med luft og putte den i en fryseboks en liten stund.  Da vil en se at ballongen krymper fordi trykket inni avtar fordi luftmolekylene beveger seg saktere i lavere temperatur.  På et barometer angis lufttrykket gjerne i millibar (mBar) eller hectoPascal eller mm Hg (kvikksølv).  Et normalt trykk ved havoverflaten er ca. 760 mm Hg eller ca. 1013 mBar (eller hectoPascal).  Mange elever har sykkel og pumper luft i sykkeldekkene, da kan det være greit å vite hvor mye luft det skal være i dekket og det står oppgitt på siden av dekket, men her bruker en gjerne andre benevninger for lufttrykket som bar eller psi (pounds per square inch, hvor 1 bar (=1000 mBar) er ca. 15 psi). Elevene vil da se at i et sykkeldekk bruker man gjerne 3-4 ganger så stort trykk som et normaltrykk i luften, nemlig ca. 3-4 bar eller 45-60 psi.

Når man har målt trykket og konstatert om det er lavtrykk, normaltrykk eller høytrykk, kan man se om der er noen sammenheng mellom nedbør og trykk.  Det normale er at det er lavtrykk når det regner fordi ved lavtrykk stiger luften oppover, og når den blir avkjølt i høyden, kan ikke luften holde på så mye fuktighet og fuktigheten "faller ned" i form av f. eks. regn eller snø.

Når man er på en fjelltur med elevene, kan det være greit å ha med seg et barometer.  Da kan man gjerne måle at trykket synker etter hvert som man går oppover fjellsiden.  Det normale er at trykket synker ca. 1 mBar for hver 8. høydemeter en stiger oppover.  Dermed kan man bruke barometeret som en høydemåler.

LUFTFUKTIGHET.

Den kanskje minst viktige faktoren å undersøke med elever i et værprosjekt er luftfuktighet.  Luftfuktigheten måler med et hygrometer eller en fuktighetsmåler.  Vi måler gjerne den relative fuktigheten i prosent og i regnvær er fuktigheten typisk 100 %.  I fint vær er den normalt langt lavere, men avhenger gjerne da om man er ved kysten hvor det typisk er mer fuktig enn i et tørrere innlandsklima.  Ellers vil en også gjerne kunne se at det er fuktigere inni en tett skog enn i et mer bart område.  Fuktighet påvirker en rekke ting, f. eks.  trematerialer, frø og kongler.  Hvis en har en kongle liggende vil en se at konglen lukker seg i fuktighet og åpner seg i tørke.