Besøket inngikk i studieturen som Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning hadde til Latvia 2. - 6. oktober med i alt 10 deltakere fra norske ingeniørutdanninger, samt en latvisk-norsk turleder som er utdannet ved RTU. Besøket var kommet i stand etter avtale med RTUs studie-prorektor dr. Elmars Bekeris. Han var vår guide under besøket på RTU. Vi hadde informasjonsmøte med ham og RTUs rektor Ivars Knets (som var oppkalt etter den norske skøyteløperen Ivar Ballangrud!). På bildet nedenfor ser vi disse to ved enden av bordet, rektor stående.
Dessuten besøkte vi fakultetet for materialteknikk og anvendt kjemi, fakultetet for elektronikk og telekommunikasjon, samt det vitenskapelige biblioteket.
RTU ble grunnlagt i 1862 og er den eldste og største institusjonen i Latvia for høyere teknisk utdanning. Det har skiftet navn en rekke ganger og fikk sitt nåværende navn i 1990, etter løsrivelsen fra Sovjet-unionen. Det er organisert i 8 fakulteter som dekker følgende fagområder:
Dessuten, ved Riga Business School som er en uavhengig 'graduate school of management' innenfor RTU:
Bildet nedenfor viser bygningen som hovedadministrasjonen holder til i, der også økonomiavdelingen holder til.
RTU har ca. 13500 studenter, av disse ca. 2500 deltids- og fjernstudenter. Det er ca. 1500 ansatte. RTU er lokalisert på flere forskjellige studiesteder i Riga.
Det finnes for tiden flere forskjellige studieopplegg. De fleste har en tre-årig batchelorgrad som første nivå. På denne kan en enten bygge en to- eller tre-årig mastergrad, avhengig av hvilket fagområde det er, og eventuelt fortsette videre med et doktorgradsprogram på minst tre år. Eller en kan gå videre fra batchelor-grad med et to-årig profesjonsstudium som gir ingeniørtittel. Det finnes også opplegg med fire-årige ingeniørstudier som bygger direkte på videregående skole.
Det har inntil nå vært inntaksprøver (i matematikk, science og språk) for å begynne ved universitetet. Grunnen til dette er at det tidligere var lokale eksamener ved de videregående skolene. Denne var av varierende kvalitet. Dessuten var det bare 3 % som valgte science og 2 % som valgte matematikk. Det er nå nylig innført statlig eksamen i den videregående skolen. Behovet for inntaksprøver til universitetet vil da etter hvert falle bort.
Det har de seinere år vært registrert en økende interesse for å søke seg til ingeniørstudier. Et problem er det imidlertid, der som her, at få elever velger fordypning i realfag i den videregående skolen. Et annet problem som de har felles med oss, er stort frafall i løpet av studiet. Totalt i løpet av studiet er frafallet ca. 40 %. Det meste, ca. 25 %, skjer i løpet av første året. Størst søkning har det vært til arkitektstudiet (14 søkere pr. studieplass), dernest økonomi (med særlig mange jenter som søkere). På neste plass kommer bygg, og så informatikk. Her har søkertallene gått noe ned de siste to åra. Forholdene på arbeidsmarkedet har mye å si for søkningen til de forskjellige studiene. Men det kan også være andre forhold som spiller inn. For kjemistudiet f.eks., har det vært liten interesse i de seinere år på grunn av miljøsynder. Dette har i sin tur medført stor nedgang og forgubbing i forskningsstaben, samt minkende bevilgninger. Nedgang i kjemisk industri har også hatt sitt å si. Det har vært vanskelig å få penger til nytt laboratorieutstyr. Det lille de har fått har kommet som følge av forskningskontrakter med industrien.
Det kan søkes på noen friplasser. For øvrig må studentene betale studiepenger. Det er en stipendordning, men stipendet er altfor lite. I tillegg til dette har studentene muligheter til å søke et statlig garantert studielån. De kan også søke på privat garantert studielån, men dette er det vanskelig å få. Resultatet er at de aller fleste studentene må ha arbeid ved siden av studiene for å klare seg økonomisk. Det er en tendens til at flere og flere studenter er privatfinansierte. En annen tendens er satsing på studier som er billige å drive ved at de ikke krever laboratorier og dyrt teknisk utstyr.
Det er mangel på gode og oppdaterte lærebøker. Få lærere skriver lærebøker. På grunn av dårlig økonomi er det få studenter som har råd til å kjøpe sine egne lærebøker. De er derfor avhengig av å få lånt bøkene på biblioteket. Den trange økonomiske situasjonen for biblioteket gjør dermed situasjonen enda vanskeligere for studentene.
For det meste benyttes tradisjonelle undervisningsmetoder med forelesninger, seminarer, laboratoriearbeid, hovedoppgaver etc. Det holdes tradisjonell skriftlig eksamen der det er inntil 3 eksamensforsøk. Karakterskalaen er 10-delt, med 10 som beste karakter. Karakterene 3 til 1 er strykkarakterer. Dessuten benyttes bestått/ikke bestått. Det vurderes å gå over til bokstavkarakterer.
Fra 1996 er det innført et akkrediteringsprogram med et hierarki av akkrediteringsorganer, noe som vi fikk inntrykk av var både byråkratisk og dyrt. Det foretas inspeksjoner på institusjonene av kommisjoner med internasjonal deltakelse. Disse avgir sin rapport. Akkreditering kan gis på åremål: for 6 år, for 2 år, eller ikke i det hele tatt. Fra i år av er det dessuten innført en ordning med årlig selvevaluering.
Det er høg gjennomsnittsalder på personalet: 50 % er over 60 år. Dessuten er pensjonsalderen på 65 år. Det er ikke anledning til å fortsette utover denne. Universitetet klarer ikke å konkurrere lønnsmessig med det private næringsliv og har derfor problemer med å rekruttere ungt, kvalifisert personale. Dette gjelder særlig IT-fag, men også andre fag har problemer.
Fra siste år er det innført en ny ordning med rammebevilgning basert på studenttall. Det benyttes forskjellige faktorer avhengig av nivå (batchelor, master, doktor) og type studium, der de mest utstyrs- og lærerintensive studiene (slik som medisin) har de høyeste faktorene. Foreløpig har imidlertid ikke institusjonene fått så mye penger som de etter denne modellen skulle få. Rammebevilgningen dekker bare 60 % av de ansattes lønn. RTU får nesten ingen penger fra myndighetene til investering i nytt utstyr. De får en del sponsormidler fra industrien, særlig fra den rike delen av industrien. F.eks. gir elektroindustrien en del penger til elektrolinjene. For øvrig skaffer universitetet seg noe penger fra oppdragsforskning. Dette er i stor grad avhengig av eget initiativ. Vi ble også fortalt at Latvias universitet (med humanistiske fag etc.) har høyere prestisje og dermed får bedre økonomiske betingelser enn RTU.