Besøket inngikk i studieturen som Forskerforbundets forening for
ingeniørutdanning hadde til Latvia 2. - 6. oktober med i alt 10 deltakere fra
norske ingeniørutdanninger, samt en latvisk-norsk turleder som er utdannet ved
RTU. Vi hadde møte med fagforeningslederen, Voldemars Putnaerglis, som kan sees
på bildet til høyre.
Fagforeningen ved RTU er en selvstendig organisasjon tilknyttet LIZDA: Education and Science Workers' Trade Union. LIZDA ble stiftet i 1990 og er en fellesorganisasjon for lærerorganisasjoner på alle nivåer i det latviske utdanningssystemet. 80 % av alle lærere er gjennom sin primærorganisasjon medlem av LIZDA, som også har studenter, forskere og pensjonister som medlemmer. LIZDA er i sin tur medlem av LBAS: Free Trade Union Federation of Latvia. LIZDA har imidlertid liten kompetanse på høgskole- og universitetsproblemer. De har arbeidet mest for ansatte i skoleverket. Dette har da også resultert i at disse er bedre lønnet enn universitetsansatte!
Fagforeningen ved RTU ble opprettet da sovjet-styret tok slutt i 1991. Av staben er det bare ca. 60 % som er organisert. Det har vært vanskelig å rekruttere nyansatte. Professorene er bedre betalt enn ansatte på lavere nivåer. De har derfor vært lite interessert i å organisere seg. Dette har gjort det vanskelig å opptre enhetlig. Professorene har på mange måter opptrådt som fagforeningens motpart. Fagforeningskontingenten er 1 % av lønna.
Det er nylig inngått en avtale mellom fagforening og ledelse om hvilke emner som skal tas opp med fagforeningen. Avtalen gjelder for to år. Tidligere har det bare vært en symbolsk avtale. Avtalen gir åpenbare fordeler for fagforeningsmedlemmene.
Voldemars Putnaerglis mente at den nye avtalen gav et godt utgangspunkt. På grunnlag av denne mente han at mye kunne oppnås, så sant det ble brukt rett framgangsmåte, ellers ikke.
Situasjonen når det gjelder fagorganisering er noe forskjellig på de forskjellige universitetene og høgskolene. På de humanitære studiestedene er det en mer demokratisk ledelse enn ved RTU, der det er rektoratet som har mest makt. Noen steder har studentene sin egen fagforening. Det har de ikke ved RTU. Men de har Studentparlamentet, som er en selvstyrt organisasjon bestående av 45 studenter som representerer alle fakulteter. Studentparlamentet arbeider for å bedre studentenes rettigheter og situasjon på alle områder. Det har rett til å legge fram forslag for Universitetssenatet.
Som nevnt innledningsvis, er ansatte i skoleverket bedre lønnet enn universitets- og høgskoleansatte. Dette er et problem som har oppstått de seinere år og har sammenheng med at LIZDA har arbeidet mer for skoleverket enn for høyere utdanning. Voldemars Putnaerglis mente at det også skyldes at de høgskoleansatte er for lite aktive. Dette har sammenheng med at disse har lett for å få seg bijobb i det private næringsliv, der lønningene er over tre ganger så høye som ved universitetet. På grunn av dette er de fleste universitetsansatte avhengig av å ha bijobb i det private næringsliv for å klare seg økonomisk. Dette har lett for å medføre at undervisning og forskning blir skadelidende. Lærerne har arbeidsdager på 12 - 16 timer. Ferien er på 48 arbeidsdager (juli og august), men også da må de fleste jobbe for å få nok til å leve av. Undervisningen blir gjerne lagt til ettermiddager, noe som har sammenheng med at også de fleste studentene er avhengig av å jobbe ved siden av studiene, bl.a. for å kunne klare og betale studiepengene. Vi ble fortalt at andre studieåret jobber halvparten av studentene, tredje året jobber nesten alle.
De store lønnsforskjellene i forhold til privat næringsliv har gjort det vanskelig å rekruttere nytt personale til universitetet, særlig i informatikk. Det er høg gjennomsnittsalder på de ansatte. Det har imidlertid vært få universitetsansatte som har sluttet for å gå over til arbeid i det private næringsliv. Dette har sammenheng med større jobbsikkerhet på universitetet, også at universitetsansettelse har gitt større prestisje og status. De tilsatte ble karakterisert som patrioter og idealister. På universitetet er det tilsetting i 6-årskontrakter. Hvert 6. år må de ansatte avgi en rapport over hva de har gjort i den foregående 6-årsperioden. Rektor kan inngå 1-årskontrakter. Pensjonsalderen er 65 år. Det er ikke anledning til å fortsette utover denne.
Demokratiet og økonomien i Latvia er lite utviklet. Den økonomiske situasjonen ble karakterisert som den som var i Norge for 40 år siden. Og det er ikke alltid at pengene brukes effektivt. Det foregår imidlertid en rivende utvikling, slik at det stadig skjer noe nytt som fagforeningen må forholde seg til. Det er også stor forskjell i holdninger mellom den yngre og den eldre generasjon. De unge har et helt annet syn på verden enn de eldre har, og de har ingen komplekser. De er også opptatt av helt andre problemer og har andre krav enn de eldre har. De unge vil gjerne komme seg fram og er svært innstilt på å arbeide. I skolen er tysk fortrengt som fremmedspråk til fordel for engelsk. Det er mange, særlig jenter, som vil studere. Voldemars Putnaerglis trodde at arbeidsmarkedet framover i stor grad ville komme til å diktere utdanningen. For øyeblikket er det på bygg- og IT-sektoren at det er størst behov for arbeidskraft.