[ Startside ressurser ] [ Kompendier ] [ Eksamen i fysikk ]

[ Opp ]

Sofistene

Retorikklærere. Viktig for atenerne å kunne vinne debatter.

Menneskene er alle tings mål sa Protogaras 487-420 f.kr. Det vil si at mennesket bestemmer hva som er rett og galt, ikke gudene.

Sokrates

470-399 f.kr. Ved innsikt vil man gjøre det rette. Eks jordmor hjelper med å føde barnet. Sokrates oppgave å hjelpe mennesket ved å føde den rette innsikt. Virkelig erkjennelse må komme innenfra hos den enkelte. Den kan ikke dyttes på av andre. Evnen til å føde barn er naturlig. Analogt kan alle mennesker innse filosofiske sannheter bare de bruker sin fornuft.

Mennesket har en guddommelig røst i sitt indre.

Rett innsikt fører til rett handling.

Platon

427-343 f.kr.

I følge Platon har mennesket en sjel fra ideenes sfære. Siden denne sjelen er inkorporert i kroppen manifesterer den seg ved ulike utrykk. Som begjær og drifter, men også som ren tenkning. Det som prøver å harmonerer disse ulike trykkene for sjelen er viljen. (Her forgriper Platon Freud med sin tredeling av sinnet i Superego, Ego og Id).

Disse delene og de dyder som hører med kan settes opp på følgende vis.

Hvorfor skal så mennesket ha disse dydene. Jo det er de som fører til størst harmoni og derved lykke for mennesket. Således kan man si at Platons etikk er en form for nytteetikk. Man skal følge etikken da den gir den største nytten for mennesket.

Som eksempel på resonnement i denne forbindelse kan vi trekke frem Sokrates dialog med Polos i Gorgias. Problemet de debatterer er om det er best for en person som har gjort noe galt å bli straffet, eller om det er best for denne personen å unngå straff. Polos mener i første omgang at det må være best å unngå straff. "Men" spør Sokrates "kan man si at en som gjør gale ting har en sunn sjel?". Polos må medgi at det kan man ikke. "Hva nå om man har en syk kropp?" spør Sokrates. "Er det da best å bli helbredet eller å fortsette med å være syk?" Polos sier at selvfølgelig er det best å bli helbredet. "Vil det da ikke være det samme for sjelen?" spør Sokrates. Polos må medgi dette. Nå helbreder legen kroppen, men hvem helbreder sjelen. Her kommer de frem til at det må være dommeren. Forutsetningen for sjelens helbredelse blir nå at en person som har gjort noe galt får en rettferdig dom. Følgelig er det best for person som har gjort noe galt at han blir straffet for dette. Det muliggjør en helbredelse av denne personenes sjel.

Aristoteles

384-322 f.kr.

Etikk bygde på forskjell mellom mennesket i nå tilstand og ideal tilstand. Etikk var måte å få menneske fra nå tilstand til ideal tilstand. Etikk kunne da rasjonelt begrunnes

Mennesket hadde en rekke roller og med roller fulgte rolleforventning. Derav et mål for adferd som etikken kunne hjelpe en med å oppnå.

Praktisk etikk ut fra dette:

Den gylne middelvei. Som med mat for mye og for lite er ikke bra. Passe med filosofi, ikke gjerrig eller ødsel, men gavmild. Hverken feig eller dumdristig.

Den første kristendom hadde lignende struktur.

Ved åpenbaringsreligon kunne ikke den endelige mål for mennesket fastsettes derved ble prosjektet med rasjonelt å begrunne etikk umuliggjort.

Kynikerne

Sokrates: Så mange ting jeg ikke behøver.

Grunnlagt av Antisthenes 400f.kr. Viktig å ikke være avhengig av ytre og tilfeldige ting. Virkelig lykke uavhengig av slike ting og derfor oppnåelig for alle. Diogens bodde i en tønne, hadde en kappe, stokk og brødpose.

Aleksander den store og Diogenes. Diogenes viste at han egentlig var rikere og lykkeligere enn hærføreren. Han hadde alt han trengte.

Jesus lære har mye til felles med kynismen. Muligens påvirket av kynisk filosofi.

Stoikerne

Grunnlegger Zenon. 300 f.kr.

Bare en natur (monisme i motsetning til Platons dualisme).

Det finnes en allmenngyldig rett naturretten og den gjelder alle mennesker (også slavene). Naturprosesser følger naturens ubrytelige lover. Mennesket må lære seg å forsone seg med sin skjebne. Intet skjer tilfeldig. Alt skjer med nødvendighet.

Cicero 106-43 f.kr. Formet begrepet humanisme

Seneca 4 f.kr.-65 Mennesket er for mennesket noe hellig. Slagord for all humanisme i ettertiden

Eks:Mark Aurel 121-180 Romersk keiser

Det finnes tre typer handlinger i følge stoikerne.

De etisk dyktige. Disse er et gode i seg selv (autoteliske)

De etisk udyktige

De likegyldige (de adiafora)

Lignende er det med tingene rundt oss. Enten tjener de vår etisk dyktige livsførsel. Da er de goder eller de hindrer vår etisk gode livsførsel. Da er de onder.

Adiafora de likegyldige er liv og død, ære og vanære, lyst og smerte, fattigdom og rikdom, sunnhet og sykdom, stygghet og skjønnhet.

Stoisk ro kommer av stoikernes syn på at ting måtte tas med fatning

Det etisk gode liv et mål i seg selv. Ikke et liv for å oppnå andre ting

Epikureerne

Artisipp Sokrates elev. Mål er sanselig nytelse. Det største gode er lysten og det største onde er smerten

Epikur 342-270 f.kr. Utviklet lystetikk videre og kombinerte med Demokrits atomlære.

Målet måtte være å maksimere lysten. Lyst ikke bare sanselig. Vennskap og kunst også viktig. Også å beherske seg  ro og sinnsro. Planlegge lyst nå mot ulemper senere. Døden ikke noe problem. Så lenge vi er til er ikke døden her. Og når døden kommer er vi ikke lenger til.

Moral

I følge Macintyre eksisterte ikke ordet moral i det gamle grekenland. Det som eksisterte var ordet dyder som sto for hvorvidt man utførte godt de rolleforventninger som fulgte med ens posisjon.

Hume 1711-1776

Alt som ikke direkte kan tilbakeføres til sanseinntrykk, er usikkert. Årsakslover kan ikke sanses bare ulike sanseinntrykk etter hverandre i tid.

Kan ikke gå fra er til bør.

Moral. Ut fra Humes tese om at en ikke kan gå fra er til bør, mener Hume at man ikke rasjonelt kan begrunne moralske regler. Kan ikke bevise disse, men har en natulig sympati/antipati for de gode/onde handlingene. Dette ut fra det som man betrakter som naturlige interesser

Denne påstanden kan muligens diskuteres se Searle

Hvis man ikke skal manipulere andre mennesker må man kunne argumentere rasjonelt. Følisme som Hume har ikke mulighet for dette.

Pliktfilosofi

Kant: 1724..

To prinsipper (Macintyre)

Hvis reglene for moral er rasjonale så må de være rasjonale for alle rasjonelle vesen på samme vis som aretmetikkens regler er de samme for alle rasjonelle vesen, og hvis disse reglene er bindene for alle rasjonelle vesen så er det ikke evnene til å følge dem som teller, men viljen til a følge dem som er viktig.

I sin søken etter å finne disse loven forkaster Kant  at det å søke lykke kan være et endelig mål. Lykke vil være ulike konsept for ulike personer og kan derfor ikke bygges inn i en universell lov. En annen ting Kant forkaster er at vi skal følge en moralsk lov fordi Gud vil det. Skal vi gjøre det må vi ha en uavhengig standard som sier oss at vi alltid skal gjøre hva Gud vil. Det forutsetter imidlertid at vi har en standard uavhengig av Gud som sier oss at vi skal gjøre det som Gud sier fordi i følge denne standarden Guds utsagn er gode. Har vi imidlertid en slik standard så er det overflødig å bruke Gud for å følge denne standarden.

Dan rasjonelle standarden som Kant finner er at da at våre handlinger kan bli gjort om til en universell lov.

Som fornuftsvesen har man plikt til følge moralloven. Moralloven må kunne være en universell lov. Moralloven kan ikke utledes. Den bare er der. Moralloven gir et utrykk for menneskets verdi og skal også sikre menneskets verdi.

Som sansevesen tilhører man naturen fullt og er underlagt årsaksloven. Som fornuftsvesen har vi imidlertid del i det som Kant kalte das ding an sich

Et fornuftvesens verdighet består i at det bestemmer over seg selv ved å gjøre lovene bindene for seg selv.

En konsekvens av at andre mennesker er fornuftsvesen er at man ikke skal bruke andre mennesker som middel. Det innebærer blant annet at man bare skal prøve å influere andre mennesker med argumenter som man betrakter som gode og ikke manipulerende.

Nb. Ut fra utilitaristisk syn vil man ofte hevde at manipulering er bra dersom det fører til det ønskede mål.

Kritikk av Kant (Nietzsche). Kant har ikke rett til å si at moralloven skal gjelde for alle vesen. Å si at ens moral skal gjelde for alle, er et forsøk på å manipulere andre ved å si at de skal følge ens egene verdier.

Et annet problem (Hegel) med Kants universaliserings-betingelse er dessuten at den kan universaliseres ut fra egene forutsetninger. Eks hvis man er sterk og kraftig kan det være greit å universalisere reglen at konflikter kan løses med slagsmål.

Eks på senere formulering av moralloven John Rawls. Han tar som et tenkt utgangspunkt at man ikke vet hva man vil bli født som. Det vil si at men ikke vet hvilket kjønn man vil få eller hvilken rase man vil tilhøre og hvilken personlighet man har. Man vet ikke om man blir født i et utviklingsland eller i et rikt industriland og man vet ikke hvilken familie man blir født inn i. Oppgaven blir da å lage samfunnsordninger og etiske regler som gjør at man uansett i hvilken situasjon man kommer til etter fødsel så har man muligheten for et akseptabelt liv.

Kritikk av Macintyre Rawls har ikke med begrepet om å gjøre seg fortjent til.

Lignende kritikkav Robert Nozick. (Nozick betrakter som grunnleggende rett retten til eiendom og retten til å disponere over den)

Konsekvensetikk

Utilitarisme

Jeremey Bentham 1748-1832

John Stuart Mill 1806-1873

G E More 1873-1958

Prøvde å få til en begrunnelse av moral ut fra en oppfatning av menneskets psykologi. Det eneste målet han kunne finne var mennesket søken etter velbehag og lykke.

Problemet er at dette ikke er entydig hva som gir lykke for det enkelte menneske.

Eks skal man akseptere at stoffmisbrukere finner lykke i rusen.

Konsekvens etikk.

En handling som fører til gale resultater er etisk ukorrekt selv om den kanskje er gjort i god mening

Eks mordet på Lincon

Ulike ulitaristiske retninger

Hedonistisk:                                             Lystopplevelse har størst egenverdi

Ideell utilitarisme:                                    De største goder er ikke sanselige. innsikt forståelse                                                         opplevelse av skjønnhet

Preferanse utilitarisme:                   Oppfylle flest mulig preferanser for flest mulige                                                                   mennesker

Regel og handlingsutilitarimse:     En handling blir forbudt dersom denne handlingen i                                                      gjennomsnitt minsker mengden av lyst eller lykke

Målet må være størst mulig lykke for flest mulige. Det innebærer at man kan ofre en enkelt for at det skal være til nytte for fellesskapet. Individet har ikke større vekt enn de andre

Problemet for utilitarismen i følge Macintyre er at man ved nærmere undersøkelse finner at menneskets mål er heterogene. Eks materiell velstand. kontra trygghet nærhet. Velstand kontra miljøvern. Man kan derfor vanskelig utlede en etikk ut fra slike heterogene mål

En variant av er etisk egoisme er at en bare vurderer handlingers verdi ut fra en selv. Dette er en konskvensetisk etikk, men den er ikke utilitarisme. Kalkulerer en med at andre også vurdere handlinger ut fra en selv, blir resultatet at man ut fra egeninteresse må underkaste seg de fleste normer man er kjent med. Hobbes, Robert Nozik.

Kan også ha blanding mellom pliktfilososfi og utilitarisme. Dette da det i det enkelte tilfelle kan være vanskelig å beregne konsekvensen av ens handlinger. Derved kan det være bedre å satse på regler som i det lange løp fører til de ønskede konsekvenser.

Dersom noe kan føre til universell lykke, kan det ofte gjøres til en universell regel og derved kan dette inbefattes av pliktetikken.

Hegel 1770-1831

Ingen evige sannheter. Ingen tidløs fornuft. Det eneste faste punkt filosofen kan gripe fatt i er historien selv (historeiens elv). Fornuften er noe dynamisk og sannheten er denne dynamiske prosess der verdensånden utvikler seg til bevissthet om seg selv. Dette skjer ved den dialektiske prosess. Tese antitese syntese.

Det finnes ikke en absolutt moral. Moral ut fra de rolleforventniger samfunnet setter til en. Ulike sosiale sjikt gir ulik moral

Verdensånden bevisst individet: Den subjektive fornuft

Verdensånden bevisst samfunnet: Den ojektive fornuft

Kunst religion filosofi: Den absolutte fornuft 

Marx    1818-1883

Basis: Materielle forhold

Overbygning:Tanker og ideer, men disse er en refleks av basis. i et dialektisk forhold. Derved blir Mark en dialektisk materialist.

Produksjonsbetingelser: Naturforhold  naturressurser.

Produktivkrefter: Redskaper verktøy maskiner.

Produksjonsforhold: Arbeidsfordeling og eierforhold.

Den herskende klasse bestemmer hva som er rett og galt.

I det kapitalistiske system arbeider arbeideren for en annen. Slik blir arbeidet noe utenfor han selv. Arbeideren blir fremmed for sitt eget arbeide og derved blir han også fremmed for seg selv. Han mister sin menneskelige virkelighet. Han blir fremmedgjort.

Kapitalisme vil komme i en krise med stadig mindre profitt. I denne krisen vil arbeiderne reise seg og ta makten. Man får en midlertidig periode med proletariatets diktatur til man kommer til det klasseløse samfunn, det kommunistiske samfunn. I et slikt samfunn vil alle yte etter evne og få etter behov.

Darvin 1809-1882

Utviklingen av artene skjer ved at man får en seleksjon av de best tilpassede overlever og de som ikke er tilpasset går til grunne. Mennesket skapt av en utvikling ikke av Gud.

Sosialdarwinisme: Ikke fremsatt av Darvin men inspirert av kampen for tilværelsen. Ble brukt til forsvar av fri konkurranse. De sterkeste skulle overleve og taperne gå til grunne. Ikke ha trygder. Spørsmålet dette resonnementet reiser er om naturens lover er de samme som moralens lover

Freud 1856-1939

Hevdet at bevisstheten var inndelt i

Superego            Savittighet

Ego                  Det bevisste jeg

Id                     Drifter

Mål for psykoanalyse å bevisstgjøre konflikt mellom Superego og Id. Dette kan skje ved samtaler og ved drømmetydning.

Eksistensialisme

En er ansvarlig for egen skjebne. Må ta sine bevisste valg. Subjektive valg viktige.

Fellestrekk

1 Bare subjektive sannheter er viktige s799 Stigen

2 Bare den enkelte er viktig.

3 Menneskets bevissthet om seg selv som eksisterende.

4 Det sentrale ved valget. Som bevisst vesen kan mennesket skape seg sin egen eksistens.

5 Følesen av angst hjemløshet og endelighet.

Frykten for vår egen eksistens.

6 Meddelelse av vesentlige sannheter umulig. I valget kan en bare selv avgjøre hva som er viktig for meg selv.

Kirkegård 1813-1855

Den enkeltes eksistens viktig, det subjektive viktig. I kristendommen er troen det viktige.

Tre stadier Tar spranget i mellom

Det estetiske

Det etiske

Det religiøse

Nietzsche 1844-1900.

Gud er død. Dvs gudsbegrepet har ikke lenger noen betydning i moderne samfunnsdebatt. Derved også alle faste verdier vekke. Vi får en verdi nihilisme.

Verdiene må konstrueres opp på nytt i dette skjer av overmennesket. Dette forkaster de gamle verdiene (som Nietzsche så som slavemoral) og foretar en omvurdering av alle verdier slik at ikke de sterkes livsutfoldelse skulle bli hindret av de svake.

Overmennesket hadde også styrke til å innse at tilværelsen var meningsløs. Platon hadde satt sitt håp til filosofien som kunne gi menneskene innsikt i de evige ting. Kirkegård hadde troens sprang som kunne føre menneskene inn i en ny tilstand. For Nietzsche var det klart at en tilværelse utenom den jordiske eksistens var ønsketenkning. Overmennesket klarte å innse dette og det uten å bryte sammen. Det klarte å fortsette sin jordiske eksistens selv om den egentlig ikke hadde noen mening. Det ironiske er at mens disse tankene til Nietzsche i forrige århundre ble sett på som en gal manns verk så blir de i vårt århundre langt på vei betraktet som en korrekt beskrivelse av virkeligheten.

Den norske filsosfen Zapfe hadde lignende tanker. Mennesket er en tragedie da det har utviklet nok fornuft til å innse at tilværelsen er meningsløs. Hans doktoravhandling handlet da nettopp om det tragiske.

Heidegger 1889-1976

Kastet inn i verden. Dasein.

Ved å ta tingene i bruk gjør jeg verden til min verden.

Hvis jeg ikke lykkes i dette blir jeg oppslukt av tingene. I stedet for at jeg preger verden preger verden og de meg. Vi forfaller til en uegentlig livsførsel, man blir et "man" Vi unngår dette ved at vi samler oss om eksistensen og ser det hele i et helhetsperspektiv. Vi kommer da i en grunnstemmning som han kaller angsten. Angsten er den ubevisste opplevelse at verden som helhet må gis verdi av mennesket selv. I den forbindelse er døden viktig. Med bevisstheten om døden kommer bevisstheten om at alle våre prosjekter er foreløpige. Denne erkjennelse frigjør en fra opptattheten av alle trivialiteter og fører en tilbake til det vesentlige. Veien til egentlig eksistens blir klar for oss gjennom livets væren til døden. Derved kan individet gripe seg selv i stedet for å gripe til alle mulige andre ting for å få livet til å gå (stykkevis i uegentlighet).

Sartre 1905-1980

Tingverden en masse av rå kjensgjerninger. Ved utvelgelse av bevisstheten skaper jeg min egen verden. Heri ligger menneskets frihet.

Men vi er dømt til å velge. Det eksisterer ikke noen evige verdier eller normer som vi kan rette oss etter. Desto viktigere er de valg vi gjør.

Gud er død. Mennesket har ikke noen egentlig natur å falle tilbake på. Det nytter ikke å spørre om meningen med livet. Vi må selv velge å skape den.

Nihilist: Ingenting betyr noe og alt er tillatt.

Sartre mener at livet skal ha mening, men der er vi selv som må skape denne meningen for våre liv

Simone de Beauvoir

Det finnes ikke noen egentlig kvinnenatur og mannsnatur. Kvinnen undertrykker seg selv ved ikke å ta ansvaret for eget liv.

Spill-deltagelse

Går man med i et spill må man være villig til å følge reglene for spillet. I et sosialt spill må man være villig til å følge de formelle og uformelle regler som gjelder for dette spillet: Hvis ikke blir en diskriminert. Ulike grupperinger har ulike regler. Hvis regler strider mot ens overbevisning må man ofte skifte gruppering. Begrenset mulighet til å forandre regler innenfor en gruppering.

Gå fra er til bør: John Searle argumenterer med at den beskrivende setningen.

John har lovet å betale pengene også inneholder et normativt aspekt nemlig at John også bør betale pengene. Dette fordi man i dette samfunnet har en normforventning at løfter bør holdes. Som deltager i dette samfunnet er da John underlagt dette normpresset

Sammenfattet sier da Searle

1) Det klassiske bildet (Hume) kan ikke forklare institusjonelle fakta.

2) Institusjonelle fakta eksisterer innenfor systemer med konstituelle regler.

3) Noen systemer av konstituelle regler involverer obligasjoner, forpliktelser og ansvar.

4) Innenfor disse systemene kan vi utlede  fra er til bør.

Vi har imidlertid tilbake hvilke sosiale institusjoner en skal akseptere/gå inn i.

I skolesituasjonen bør en kanskje markerer at det at en går på en skole innebærer at en underkaster seg et sett av regler. Hvis man ikke er villig til å gjøre dette innebærer det at man forkaster sin rett til deltakelse i denne skolesituasjonen. Det vil si at man bevisstgjør elevene om hvilke rollefoventininger som følger med det å være elev.

Nb. Som lærer er en også underlagt rolleforventninger. Klargjøre disse.

Behandling av elever

Pliktetisk: Elever skal behandles rettferdig.

Nytteetisk: Behandling av enkeltelev gir signal til resten av klassen. Rettferdig behandling er lettere å leve med. Hvis man vet at man har gjort så godt en kunne er det lettere å avfinne seg med at ting ikke går som de skal.

Urettferdig behandling: Må kanskje lyve for seg selv og må lyve for andre. For de fleste vil dette være en mer anstrengende situasjon enn det å ha god samvittighet.

Økofilosofi

Nytteetikk utilitarisme

Antoposentrisk miljøetikk

Bare mennesker har iboende verdi

Kan kombineres med pliktetikk og konskvensetikk

Konsekvensetikk

Natur-erobresperspektivet

Miljø-repreasjonsperspektivet

Ressurs-forvaltningsperpektivet

Bevarings-perspektivet: Verdi for mennesket

Pliktetikk

Må finne etisk relevant forskjell mellom mennesker og ikke mennesker. Kan vanskelig bare argumentere ut fra at arten menneske er unik.

Kant: Moralske aktører er frie aktører som underordner seg moralloven. Bare mennesker kan foreta en slik innordning som frie aktører.

Kant går mot grusomheter mot dyr fordi det avstumper oss slik at vi kan begå grusomheter mot andre.

Naturen blir beskyttet når den er en annens eiendom.

Nb etikk forutsetter et brudd med naturen for her gjør vi ikke det som er naturlig, men unaturlig ut fra etiske overlegninger.

Ikke antoposentrisk miljøetikk

Andre enn mennesker har iboende verdi

Kan kombineres med pliktetikketikk og konsekvensetikk

Konsekvensetikk.

Dyrevern og dyrebeskyttelse

Pliktetikk

Man har moralske plikter ovenfor alt som har interesser. Dyr har interesser dvs bevissthet.

Utvidet:Alt som lever er moralske aktører.

Vetlesen: Alt levende er moralske aktører, men man tar og vektlegger interesser etter graden av bevissthetsnivå.

Leopold:  Gjennom historens løp har graden av det vi betrakter som moralske aktører blitt utvidet. Landskap Økosystemer Jorden og Universet bør være med.

Styrke med dette synet:

Vanskelig å trekke logiske grenser mellom mennesker og dyr

Dypøkologi

Tilbakeføring av økologiske prinsipper til grunnleggende verdier og normer. Derav navnet dypøkologi. Arne Ness ønsker nærmest å bygge opp et logisk system a la Spinoza.

1 Nivå:Grunnleggende Norm Selvrealisering

2 Nivå: 8 normer.

1) Utfoldelse og velferd for alt menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden har verdi i seg selv.

2) Rikdom i variasjon og mangfold bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene og har også verdi i seg selv.

3) Mennesker har ingen rett til å reduserer dette rike mangfoldet med mindre det gjøres for å tilfredsstille vitale behov.

4) Velferd og trivsel for mennesker er forenlig med en betydelig nedgang i befolkningstallet. For velferd og trivsel er det nødvendig med en slik nedgang.

5)  Menneskelig nåværende praksis ovenfor den ikke-menneskelige naturen er hemningsløs og uten måtehold, og dette forhold forverres hurtig.

6)  Dette vil bety en grunnleggende endring i økonomiske teknologiske og ideologiske strukturer.

7)  Den ideologiske endring vil være å oppvurdere livskvalitet i stedet for levestandard.

8)  De som slutter seg til de foregående punktene har en plikt til å prøve å gjennomføre disse.

3 Nivå: Politiske erklæringer.

4 Nivå: Handlingsanvisninger.

Ellers har Ness utvidet Kants kategoriske imperativ. Du skal aldri bruke noe levende vesen bare som et middel.

Skjervheim

Stoikerne interessante

Fra naturen har vi fastlagte behov og preferanser, men som fornuftesvesen kan vi overprøve disse. Ut fra Stoikerne har vi en tvedeling av våre preferanser. Dette ut fra det som ligger i vår makt og det som ikke ligger i vår makt. Det som vi har makt over er våre forstillinger og våre holdninger og dette er det vesentlige. Alt annet hører med til det relativt indifferante som de kaller adiafora. Det siste må vi være forsiktige med å bli avhengige av, men vi skal heller ikke ( som kynikerne ) flykte fra dette. Til sfæren av adiaofra hører alle former for makt i vanlig forstand og videre rikdom status ære ry osv. Dette er goder som er avhengige av andre sin gunst og velvilje, men dermed utsatt for andres misunnelse og vrangvilje derfor er ikke dette så store goder som mange mener. Alt dette er adiafora. Konsekvensen for stoikerne er ikke å dra seg tilbake (da dette vil være en flukt fra de oppgavene en står ovenfor), men en prosjekt med en åpen mental reservasjon i forhold til alt som hører med til sfæren av det indiffrerante.

I selve livsførselen til stoikerne viste de at det var mulig å gjennomføre dette prosjektet. Angående Ness sine dypøkologiske prinsipper så vil man fra et stoisk ståsted ha den nødvendige styrke til å gjennomføre et slikt prosjekt.

Problem med utilitarisme er den enkeltes rettigheter

Kants plikt-etikk er nødvendig i et slikt prosjekt baset på stoisisme.

Biologi

Det først bilde man får av naturen er gjerne et bilde av harmoni. Fuglene synger og om våren slår blomsterprakten oss i øynene. Etterhvert oppdager man at blomstene blomster for å tiltrekke seg insekter og ikke oss. Meningen med fuglesangen er å holde konkurrenter vekke og naturen er preget av en nådeløs konkurranse der typisk halvparten av ungene i et ungekull ikke klarer å vokse opp.  Mennesket  forklares som et produkt av en evolusjon. Drivkraften i denne er  tilfeldige forandringer i arvegeneskapene i form av mutasjoner, kjønnet formering der arveegenskaper stadig blandes og seleksjon der de svakeste går til grunne før de får avkom. For nå å se på boligenes syn på mennesket kan vi se på sosiobiologien.

Sosiobiologi

Sosibiologi er en disiplin som prøver å forklare dyrs adferd ut fra at den er nyttig ut fra et evolusjonsmessig perspektiv. Det har vært diskusjon om i hvilken utstrekning den kan anvendes på mennesket. Siden mennesket fra et biologisk synspunkt ikke skiller seg prinsipielt fra de andre dyra, er det ut fra biologien interessant å se på om grunntrekk i menneskelig adferd, kan forklares ut fra evolusjonen.

Utgangspunktet er at mennesket er dødelig mens våre arveegenskaper er potensielt udødelige da de kan føres videre til neste generasjon. Sett fra dette perspektivet er vi altså midlertidige beholdere for våre potensielt udødelige gen. Skal våre gen være udødelige, må de imidlertid programmere oss slik at de blir ført videre. I løpet av utviklingen vil genkombinasjoner være forsvunnet som førte til ugunstig adferd slik at de ikke gikk videre til neste generasjon. De genkombinasjoner som er tilbake, er de som gir en adferd som sannsynliggjør at genene går videre til neste generasjon. Vi skal se på hvordan en del menneskelige egenskaper muligens kan forklares som produkt av evolusjonen.

Selektivitet

Ved en videreføring av gen blir våre gen kombinert med gen fra vår partner. For våre gen er det viktig at den samlede genkombinasjon er så funksjonsdyktig som mulig. Det er derfor viktig at de programmerer oss slik at vi er selektive når vi søker en partner og bevisst eller ubevisst velger ut en partner som synes å ha gode arveegenskaper. For mennesket er det slik at det er kvinnen som investerer mest tid i avkommet. Det er derfor viktigere for kvinnen å være selektiv en mannen. Stort sett har man da hos menneskene at det er mannen som kurtiserer kvinnen og kvinnen er den  mest selektive. Det gjør at det er mannen som har størst behov for å reklamere for sine gunstige arveegenskaper ved å fremheve seg i forhold til andre. Når det viser seg at i gutter i blandete klasser opptar mye mer av lærerens tid enn jentene så kan dette muligens forklares ut fra dette perspektivet. Guttene som har størst behov for å markere seg trener opp denne egenskapen gjennom skoletiden på bekostning av jentene.

Kjønnsforskjeller

Dette at kjønnsforskjeller i adferd forklares ut fra genetisk programmering gjør at sosiobiologi i praksis kan virke konserverende. De kjønnsforskjeller man observerer i adferd kan man si er genetisk styrt og man må bare akseptere at det er slik. Ser man imidlertid  på den utvikling som det har vært angående kvinnenes rolle i samfunnslivet så er det et viktig argument for at en eventuell genetisk betinget kjønnsforskjell ikke betinger en bestemt samfunnsmodell og kjønnsrollemønster. Undersøker man forskjellen mellom kjønnene i psykologiske tester så viser det seg at forskjellen mellom kjønnene er liten. En eventuell gjennomsnittlig forskjell mellom kjønnene er som regel ubetydelig sammenlignet med den variasjon i egenskaper man finner internt for hvert kjønn. Når man da senere finner stor forskjell mellom menn og kvinner angående for eksempel yrkesvalg, så har dette trolig større sammenheng med samfunnets rolleforventinger for menn og kvinner enn det har med genetiske tilbøyeligheter.

Aggresjon

Aggresjon kan være en nyttig egenskap i det den kan trenge vekk konkurrenter angående partner eller konkurrenter til ressurser som mat osv. Ulempen er at aggresjon kan fører til at man kommer opp i farlige situasjoner. Det kan føre til at en blir drept eller skadet og derved ikke får avkom. Den optimale aggresjon er derfor slik at den bare kommer til utrykk når det er helt nødvendig som for å forsvare avkom, egen ting osv. I tillegge prøver man å unngå kamp så lenge som mulig ved å opptre truende og heller skremme motstanderen.

Hjelpsomhet

Søsken har 50% av ens egene gen. Ved å hjelpe søsken hjelper en altså sine egne gen. Lignende med andre man er beslektet med. En har gen felles med disse og det er derfor gunstig før våre gen å programmerer oss slik at vi hjelper de vi er beslektet med. Desto nærmere vi er beslektet jo større tilbøyelighet til å hjelpe.

Hva så med hjelpsomhet overfor personer som man ikke er beslektet med. Umiddelbart kan det se ut som dette ikke er genetisk gunstig for man hjelper jo potensielle konkurrenter. Grunnen til at dette allikevel kan være gunstig for våre gen, er at vi da ofte skaper allianser. Gjør man noen en tjeneste så forventer man å få en gjenytelse dersom man selv kommer i en vanskelig situasjon. Dette blir som oftest respektert. Ved hjelpsomhet overfor andre så skaper man altså allianser som trygger ens egen posisjon. Ut fra dette perspektivet er det da mest gunstig å hjelpe personer som har mulighet til å gi gjenytelse. Gjerne personer som er i samme sosiale situasjon som en selv.

Moralsk adferd

Spørsmålet blir nå om man kan begrunne en etikk ut fra sosiobiologi. Siden sosiobiologien bare forklarer våre medfødte tendenser til adferd, kan man ikke gjøre dette direkte. Ut fra sosiobiologien burde vi imidlertid ha egenskaper som gjør at vi fungerer i et fellesskap. Det betyr at vi registreres de normer som gjelder i et fellesskap og innretter oss etter dem. Et viktig mål med regelbundet adferd i dyreriket er at konflikter ufarliggjøres. Eks rituell kamp der man ikke nytter sine farligste våpen. På samme vis vil målet for regelbundet adferd hos mennesker ofte være å unngå konflikt. En forutsetning for at disse reglene skal kunne bli respektert er imidlertid at de er til nytte for alle parter. Ut fra et slikt resonnement kan man muligens si at en biologisk begrunnet etikk er en som alle finner noenlunde rettferdig. Når man da skal søke å finne disse rettferdige reglene er man tilbake til resonnement fra pliktetikk, nytteetikk eller spill-detagelse.

Litteratur