|
|
Vitenskapsfilosofi |
Ressurser tilknyttet undervisning Svein Hoff |
|
|
|
Platon(427-343 f.kr.) Viten og antagelse. Er viten sannere enn antagelse. Ikke nødvendigvis. Eks. en som vet at klokka er 7 og en som antar at klokka er sju kan begge ha rett. Det som skiller viten fra antagelse er at viten kan begrunnes. Hva kan vi så få viten om. Det er i følge Platon vanskelig å ha viten om noe som til stadighet forandres ergo må søken etter viten bli en søken mot det uforanderlige. I sanseverden skjer det stadig forandring. Her er et ikke mulig med viten bare antagelser. Ser en derimot på matematikken da spesielt geometrien, så finner en her evige sannheter. Disse sannhetene finner en ved refleksjon over ideer. Planton generaliserer dette og sier at skal vi få viten må vi søke over til en annen verden og det er ideenes verden. Dette er en egen verden bak sanseverden. Kroppen er i sansenes verden. Sjelen som eksisterer før en er født, hører med til ideenes verden. Etterhvert som en erfarer ideene lengter man til ideenes verden.
Filosofene skulle finne det som var evig sant, evig vakkert og evig godt. Finne de uforanderlige former. Eks Formen for hest. Hvordan kan Demokrits atomer danne en hest. Jo at formen hest finnes og organiserer atomene. Hulelignelse: Menneskene ser skyggene, filosofene ser den virkelige verden ideene.
Aristoteles(384-322 f.kr.) Ingen medfødte ideer. Ideene bare abstraksjoner som mennesker har gjort over inntrykk fra sanseverden. Form eksisterer ikke uavhengig av objekter, men ligger inne i objekter. Retolket til dagens situasjon kan vi si at det ikke finnes noen selvstendig eksisterende "form" for mennesket, men at denne "formen" ligger inne i det enkelte menneske i dette menneskets arveegenskaper.
Utvikler logikken. Blant annet motsigelsesprinsippet. Du kan ikke samtidig hevde at noe er og ikke er.
Forandring: Et problem for grekerne var hvorledes man skulle forklare forandring. Enkelte som Zenon mente at forandring var en illusjon og satte opp paradokset med Acilleus og skilpadden for å vise dette. Acilleus kan aldri nå i gjen skilpadden fordi hver gang Acilleus har kommet til den posisjon skilpadden var før så har skilpadden begeget seg fremover igjen. Demokrit og hans tilhengere forklarte forandring ved at naturen besto av minstedeler som var udelelige, atomer. Ved at disse atomene inngikk i nye kombinasjoner med hverandre fikk man forandring. Aristoteles syn som ble det dominerende, var at man måtte dele forandring opp i fire typer.
1) Stedbevegelse. Ting forandrer sted. 2) Kvalitativ bevegelse. En ting forandres med hensyn til egenskap. Eks et eple forandres fra grønt til rødt. 3) Kvantitativ bevegelse. En ting forandres med hensyn til størrelse. 4) Tilblivelse og tilintetgjørelse En ting begynner eller slutter å være til.
Årsaken til forandring lå i følge Aristoteles i de fire årsakene
1) Den formale årsak 2) Den bevirkende årsak 3) Den stofflige årsak 4) Formalsårsaken
Eks hvis vi lager en sko så er den stofflige årsak læret som skoen lages av. Den bevirkende årsak er skomakeren og de håndgrep han utfører for å lage skoen. Den formale årsaken er det mønster skomakeren arbeider etter. Formålsårsaken er grunnen til at skoen blir laget, beskyttelse av foten.
Når det gjelder viten var den delt opp i tre deler
Metafysikk Her var hovedproblemet: Finnes det noe uforanderlig og ikke materielt. Metfysikkens grunnproblem var i den forbindelse Hva vil det si at noe eksisterer.
Hvordan fikk man så kunnskap. I følge Aristoteles var gangen denne.
Sansning Þ Minne Þ Erfaring ÞAbstraksjon induksjon Þ Almenn viten og kunnen
Som vi ser foregriper dette skjemaet mye av den senere induktivisme som ble utviklet blant annet av Francis Bacon og Locke
Kvinnesyn. Aristoteles mente at ved forplantningen så spilte kvinnen en underordnet rolle. Mannen bidrar som såmann. I mannens sæd ligger hele det nye individ ferdig. Kvinnen spiller samme rolle som jorden ovenfor såkornet(Moder jord). Hun bare bidrar med stoff næring for det nye individ. At egget bidrar til forplantningen og er like viktig som sæden ble først oppdaget på 1800 tallet. Aristoteles kvinnesyn ble overtatt av Thomas av Aquinas som formidlet det videre til kirken. Tanken om kvinnen som en passiv, mangelfull og ufyllbyrdet skapning har holdt seg helt til våre dager og har tjent som en begrunnelse for at kvinnen skulle ha en underordnet stilling både i familien og samfunnet, spesielt på de områder der virkekraft og skapende evner er særlig påkrevet.
Kopernikus(1473-1543) Mente delvis ut fra filosofiske betraktninger at solen måtte være i sentrum av solsystemet og at jorden dreide seg rundt denne(heleiosentrisk). Fremsatte disse påstandene i en bok som ble gitt ut etter hans død. Denne ble senere forbudt av den pavelige inkvisisjon. Denne radikale forandring av perspektiv ble kalt den kopernikanske revolusjon. Mennesket var ikke lenger i universets sentrum.
Francis Bacon(1561-1626) Kristiserte Arstoteles logikk. Ikke at den ikke var logisk korrekt, men at den var misbrukt. Logiske utledninger kunne ikke gi ny viten om naturen. Dette skjedde bare ved observasjoner og induksjon ut fra disse. Innførte også et pragmatisk sannhetsbegrep. Det sanne er det som virker i praksis. Eks (i dag). Elektrisitet og slå på lys. Vi kontrollerer elektrisiteten ergo er vår teori om elektrisiteten sann.
Galilei(1564-1642) Mens naturvitenskap tidligere mye hadde gått ut på å finne de hensikter som styrte naturen ble nå naturen oppfattet som en maskin der det var viktig å forstå. funkjsonmåten til denne maskinen og i den forbindelse å foreta eksperimenter.
Eks på formålsforklaring: Hvorfor stiger vannet i en pumpe: Naturen avskyr tomrom. Eks årsaksforklaring: Vannet stiger i pumpen på grunn av trykket av luftens vekt. Nb. I biologi nytter vi fremdeles ofte formålsforklaringer. Eks: Formålet med hjertet, formålet med lungene
Den hypotetisk deuktive metode ble utviklet. Enkelt iakttakelser førte ved induksjon til en hypotese. Deduksjon ut fra denne gav forventede resultater som kunne avkrefte eller styrke hypotesen. Viktig å gjør konkrete eksperimenter. I stedet for å spekulerer på årsakene til akselerasjonen, vil vi empirisk undersøke egenskapene.
Kepler(1571-1630) Er assistent hos den danske astronom Tycho Brahe. Ved hjelp av Tycho Brahes nøyaktige data finner Kepler sine lover for planetbanenene. Han viste således at planetene går i ellipsebaner rundt solen med solen i det ene brennpunktet av ellipsen
Rasjonalisme Rene Decartes (1596-1650)(Latinsk navn Cartesisus) Metode for undersøkelse metodisk tvil. Det han ikke kunne tvile på var utsagnet Jeg tenker ergo er jeg.
Bevise eksistens av gud. Hvordan ? Forestilling om det fullkomne kan bare komme fra noe fullkomment. Det fullkomne Gud. Mer fullkomment for Gud å eksistere enn ikke å eksistere.
Når han hadde funnet at Gud eksisterte mente han og at det var sikkert at Gud ikke lure en. Erkjennelse skjer ut fra indre ideer og ytre påvirkninger. Men forestillinger som var helt klare måtte komme fra Gud og var derfor sanne (Den kartinske metode).
For å undersøke ting ved metodisk tvil måtte de gjerne analyseres i mindre deler. Ting kunne da være selvinnlysende eller logisk avledet av selvinnlysende deler.
På samme vis som konger gav lover som gjaldt samfunnet hadde Gud gitt lover som gjaldt naturen. Med Decates ble for første gangen begrepet naturlov introdusert.
Empirisme Locke: (1632-1704) Mennesket har ingen medfødte ideer. Fornuften er som en tom tavle som erfaringen skiver på. Det er ikke noe i intellektet som ikke først har vært sanset. I motsetning til Descartes mener Locke at en klar ide om en ting ikke nødvendigvis innebærer at tingen finnes. Innføres skille mellom primære og sekundære sanskvaliteter. Primære sanskvaliteter eksisterer i tingene enten de sanses eller ikke. Eksempel er masse, utstrekning, form, bevegelse og ro, antall. Sekundære egenskaper eksisterer egentlig ikke objektivt i tingene, men bare subjektivt i oss. Eksempel er farge, lys smak. Disse eksistere da tingenes primære egenskaper har evnene til å fremkalle de sekundære egenskapene i vår bevissthet.
Newton(1642-1727) Utviklet sin gravitasjonsteori der han kunne forklare Keplers baner. Bakgrunnen for at han kunne beregne disse var at han samtidig med Leibnitz utviklet integralregningen. Formaliserte mekanikken.
Berkely(1685-1753) Mente at alt som vi sanset bare var sekundære sansekvaliteter. Lockes stoff hypotese og derved skille mellom primære og sekundære sansekvliteter var unødvendig og fullstendig ubegrunnet. Dette fordi ideer aldri kunne bli noe annet enn ideer. Ideer kan aldri tas som tegn på eksistensen av noe så forskjellig fra ideer som stoff antas å være. Hva var så forklaringen på at vi hadde disse ideene. Jo at de var innsatt av Gud som nyttet ideene som tegn og belæring av oss.
Hume:(1711-1776) Problem: Fra enkeltobservasjoner som følger etter hverandre i tid kan man ikke slutte en generell regel. Vi observerer ikke årsakssammenhenger direkte.
At en biljardkule støter mot en annen og at den andre beveger seg kan vi observere. Vi kan ikke observere at den første er årsak til at den andre beveger seg. Vi kunne for eksempel tenke oss at den andre spratt opp eller eksploderte. Alt som vi kan tenke oss med tanken er uten motsetninger. Tanken kan ikke avgjøre hva av disse ting som vil skje. Observasjoner som er gjort tidligere kan ikke si noe om fremtiden.
Innenfor moralfilososfi mente Hume at man ikke hadde mulighet til å gå fra en faktatilstand til et normativt utsagn. Det vil si man ikke kan slutte fra "er" til "bør". Moralske handlinger kunne derfor ikke begrunnes.
Kant (1724-1804) Kant godtok Humes kritikk av årsakssammenhenger. Samtidig hadde han problemet med at han i Newtons lover syntes å finne eksempel på en naturlov som var sann. Problemet for Kant var nå hvordan denne loven kunne være sann hvis man godtok Humes kritikk. Kant løsning var å dele verden i Das Ding an sich. (Verden slik den egentlig) er og Das Ding fur mich (Verden slik jeg konstruere den gjennom forstandens ankuelseskatagorier). Ved vår rekonstruksjon av verden gjennom våre forstandskatagorier projeserer vi også inn årsakssammnehenger. Newtons lover er da et eksempel på slike projeserte årsakssammenhenger. Ding fur mich muliggjør syntetisk a priori kunnskap. Det vil si kunnskap som ikke analytisk(utledet logisk), men som allikevel er sann uten at den bygger på observasjoner. Kants kopernikanske revolusjon: Gjenstandene retter seg etter vår erkjennelse. Ikke omvendt.
Etikk: pliktetikk (Kategoriske imperativ) Du skal bare handle slik at du ville kunne ønske at dine handlinger ble gjort til en absolutt lov. Mennesket som Ding an sich handler i følge denne moralske lov. Naturlover ønsker og begjær hører med til erfaringsverden og ikke med til mennesket som Ding an sich.
Hegel(1770-1831) Den dialektiske metode Tese antitese syntese. Syntesen blir så en ny tese som negeres i en antitese som igjen gir opphav til en ny syntese. Gjennom den dialektiske prosess utvikles verdensånden. Verdensånden manifisterer seg etterhvert i staten. Staten er en organisk enhet hvor delene menneskene hverken kan eller skal leve selvstendig. Hegels tanker fikk stor betydning på 1800 tallet og to av vår tids viktigste filosofiske retninger Marxismen og eksistensialismen har utviklet seg delvis i motsetning til Hegels filosofi
Darwin(1809-1882) Artene og derved mennesket er produktet av en tilfeldig evolusjon og ikke en formålsrettet skapelse.
Marx(1818-1883) Erkjennelse av naturen gjennom arbeidet. Når produksjons forholdene forandrer seg blir og vår erkjennelse av naturen forandret.
Freud(1856-1939) Underbevissthetens betydning for individet. Bevisstheten kan sammenlignes med den synlige delen av et isfjell mens underbevisstheten står for den usynlige delen som ligger under vannet. Mennesket er ikke bare et rasjonelt vesen. Den bevisste del (jeget) kommer ofte i konflikt mellom driftene (Id) og den tillærte moral som er nedfelt i oss (Overjeget). Konfliketer som Jeget ikke klarer å løse blir liggende som verkebyller. Ved hjelp av Psykiater kan slike uløste konflikter gjennoppleves og løses. En vanske er her at Jeget har laget forsvarsmekanismer som innkapsler den uløste konflikten. Det er derfor vanskelig å trenge direkte inn til denne. Under drømmene er imidlertid ikke disse forsvarsmekanismene så tette og derfor er en viktig innfalsvinkel til slike uløste konflikter nettop drømmetydning.
Comte (1798-1857) Loven om de tre stadier, det teologiske, det metafysiske og det positive.
Det teologiske stadium karakteriseres ved at naturen blir styrt av formålsrettede vesen som ligner på mennesket, bare mer energiske og kraftige. I det teologiske stadiums mest utviklede form blir man styret av ett vesen Gud. Mennesket vil vite om alle tings begynnelse og formål.
Det metafysiske stadium er et overgangsstadium mellom det teologiske stadium og det positive stadium. Man har da en blanding av formåls forklaringer og årsaksforklaringer. Mennesket søker fremdeles å forklare alle tings innerste natur, alle tings begynnelse, frembringelse og formål.
På det positive stadium bygger tenkningen mer og mer på iakttakelse og ved at teoriene innskrenkes til å beskrive fakta. Letingen etter formål opphører. Den menneskelige kunnskap på det positive stadium vil aldri bli fullstendig. ikke noe objekt vil vi få vite alt om, men samtidig innser vi tomheten og vilkårligheten i de tidligere tiders metafysiske og teologiske forklaringer. På det positive stadium søker man etter lovmessigheter mellom sansedata. Eks gravitasjonsloven, men man søker ikke til årsaken til denne gravitasjonsloven. Spørsmål av sistnevnte art fører til ufruktbare spissfindigheter og overlates til metafysikere og teologer.
Et problem for Comte var at hans egen lov om de tre stadier vanskelig kunne sier å være empirisk underbygget da sosiologien etter Comtes egen mening ennå ikke hadde nådd det positive stadium. Comtes egen teori hører derved med til metafysikken.
Mill(1806-1873) Vi får kunnskap ut fra induksjon. Dvs generalisering fra det enkelte til det allmenne. Forutsetning for dette syn er at det finnes allmenne og uforanderlige naturlover som enkelttilfeller er forårsaket av. Induksjon som er basert på et stort antall observasjoner gir nesten sikker kunnskap, men aldri helt sikker kunnskap. Hans kunnskapssyn kan formuleres som induktivisme. Han hadde liten sans for Kants filosofi som skulle gi syntetisk apriori kunnskap.
Induktivismen: Vitenskapelig kunnskap objektiv og verdinøytral. Fremkommer ved logiske slutninger på et stort erfaringsmateriale
Går fra det spesielle til det generelle ved logiske slutninger: Induksjon
Må ha: 1) Antall observasjoner er stort 2) Observasjonene må være gjentatt under varierende betingelser 3) Den endelige generalisering må ikke være i strid med noen akseptert observasjon
Tilbake til virkeligheten ved deduksjon
Eks Alle planeter går i ellipser Saturn er en planet --------------------------- Altså går Saturn i en ellipse
Av premissene utledes en konklusjon Logikken i denne form utviklet av Aristoteles Nb skal konklusjonen være sann, må også premissene være sanne.
Prinsipper induksjon 1)Starter med observasjoner uavhengig av teori 2)Observasjoner er sikkert grunnlag for kunnskap 3)Ved hjelp av induksjon kan vi ut fra observasjonene utlede generelle lovmessigheter
Kritikk av induktivismen: 1)Observasjoner ikke meningsfulle uten en viss teori bakgrunn 2)Ut fra teori bakgrunn vil observasjoner kunne tolkes ulikt 3)Den indukivistiske kalkun(Blir foret hver dag unntatt når den blir spist)
Svar på siste innvending. Ikke sikker kunnskap, men sannsynlig kunnskap Commonn sense theory of knowlegde
Nb Som pedagogisk hjelpemiddel kan induktivisme være bra for å sannsynlig gjøre slutninger
I praksis er de fleste mennesker induktivister og det fungerer som regel bra
Mach(1838-1916) Naturlover er hensiktsmessige i det de sammenfatter store mengde erfaring på en hensiktsmessig måte. De er følgelig ikke sanne eller falske. Ny erfaring kan nødvendiggjøre en annen sammenfatning av erfaringen og derved en ny naturlov. Begreper må forkastes når de ikke lenger er funksjonsdyktige. Mach var blant annet en inspirator for Einstein når han utviklet den spesielle relativitetsteori. Senere utviklet det seg imidlertid et motsetningsforhold mellom Einstein og Mach. Einstein så på naturvitenskapelig søken som søken etter endelig sannhet mens Mach mente at denne søken bare hadde som formål en instrumentell ordning av mangfoldet av våre observasjoner. Derved blir det lettere å beherske naturen. Denne forskjell i oppfatning av natuvitenskapens mål har man også i våre dager. Eks. mener mange at det er unødvendig å diskutere hvordan vi skal tolke kvantemekanikken. Den virker godt med hensyn til forutsigelser og derved er alt ok.
Mach stilte seg skeptisk til eksistensen av atomer. Han innså den tanke-økonomiske nytte man hadde av begrepet. På den andre side mente han det var vanskelig å si at de virkelig eksisterte. Ut fra den suksess teorien hadde var det kanskje ikke urimelig om de eksisterte. Det var imidlertid vanskelig å angi forbindelsen mellom våre begrep om atomene og de virkelig eksisterende atomene.
Wittgenstein Traktatus: Definerer et logisk rom med språket (idealspråk). Det logiske rom har uendelig mange dimensjoner. Blant annet fordi tiden er diskontinuerlig. Dette ut fra Humes kritikk. At to ting følger etter hverandre i tid medfører ikke at det er en logisk sammenheng mellom dem En meningsfull setning er en isomorf sammenheng mellom et saksforhold eller et mulig saksforhold En logisk sammensetning av setninger beskriver verden. Verden eksisterer uavhengig av oss. Realisme Kants anskuelsesformer blir for Wittgenstein erstattet med språkets logiske rom. Utenfor dette er det ikke mulig å beskrive ting meningsfullt. Filosofi og Wittgensteins egen teori ligger utenfor det meningsfulle språkrommet
La oss si at verden består av to rektangler. Verden har da på et tidspunkt fire dimensjoner. To lengder og to bredder. Det og bare mulig å komme et utsagn om hver dimensjon
NB I følge Chomsky har menneskene en medfødt evne til språk. Muligens kan dette sammenlignes med Kants forstandskatagorier
Pedagogiske konsekvenser er at man må analyser ting i detaljer for å finne deres strukturelle deler for så å bygge disse delene logisk sammen igjen.
Wittgenstein trekker seg tilbake fra filosofien
Logiske positivisme Fremkom på 1930 tallet i den såkalt Wienerkrets. Sentrale aktører Schlick, Carnap, Neurath. De var delvis inspirert av Wittgensteins Tractatus. Målet var å komme frem til objektivt sikker kunnskap. Det betydd at all kunnskap måtte bygge på verifiserbare påstander og meningen til disse påstandene ble gitt gjennom den måten man verifiserte de på. De viktigste punkter i de logiske positivistenes program kan sammenfattes slik:
1 All erkjennelse kan kun formes språklig
2 Denne erkjennelse kan formuleres i elementærsetninger som beskriver umiddelbar opplevelse
3 Reduksjon i oppbygning forgår ved moderne symbolsk logikk
4 Alt som ikke kan reduseres til elementærsetninger er meningsløst. Kan man ikke avgjøre om noe er sant eller falskt så driver en med tomt prat.
5 Elementæresetninger kan man avgjøre er sanne eller falske ved å se om de er i overensstemmelse med virkeligheten
6 Bare vitenskapelig erkjennelse kan verifiseres. Vitenskap er derfor den eneste form for erkjennelse
7 Vitenskapen er en enhet. Den bygges opp av samme materiale elementærsetningene.
8 Vitenskapen utvikler seg ved at 1) Det kommer inn i nye områder som psykologi og sosiologi 2) Ved at den blir med sikker i det den bygger på større erfaringsmateriale 3) Ved at det bygges opp med mer omfattende teorier.
9 Den tradisjonelle, spekulative filosofi(metafysikken) utelukkes da som meiningsløs
10 Vurderende språkbruk er som regel meningsløs. Derfor er enhver form for vurdering moralsk, politisk, estetisk ikke vitenskapelig.
Problem: 1 Verifikasjonskriteriet er ikke verifiserbart 2 Vitenskapen inneholder universelle utsagn som ikke kan verifiseres ved enkelt utsagn. 3 Elementærsetninger blir private subjektive 4 I følge den logiske positivismens eget program må det være metafysikk og derved meningsløst å snakke om å sammenligne språk og virkelighet, da dette forutsetter en upåviselig strukurlikhet mellom de to (sannhetsproblemet)
Det viste seg etterhvert at det ikke var mulig å gjennomføre programmet til de logiske positivistene. Her er det viktig å merke seg at det i stor utstrekning var de logiske positvistene selv som viste dette.
Løsningsforsøk 1 Vitenskapelige lover er ikke sanne bare hensiktsmessige regler for å forutsi ting.
2 Vitenskapelige utsagn skal være prøvbare. Dvs man kan utlede elementærsetninger der sannheten kan prøves
3 Vitenskapens grunnlag ut fra protokollsetninger som kan intersubjektivt verifiseres
Positivisme/hermenutikk Hempel / Von Wright Carl Gustav Hempel ble født i 1905. Han hørte til de logiske positivistene, men arbeidet i Berlin. Felles for de logiske positivistene var enhetstesen, at alle vitenskaper hadde noe felles, og de mente også at man måtte stille krav til alle vitenskapelige forklaringer. De logiske positivistene hadde ikke vist klart og tydelig hva som burde kjennetegne en vitenskapelig forklaring, så Hempel kom med en forklaringsmodell som han mente skulle gjelde for alle vitenskaper, også humanvitenskapen, og under den historieforskningen. Hempels forklaringsmodell tok utgangspunkt i forklaringsmåter fra fysikken, og forklaringer som falt utenfor fysikkens forklaringsmåter var i følge Hempel bare pseudovitenskap. Derfor understreket Hempel at demarkasjonslinjen har noe med forklaringsmåten å gjøre. Denne forklaringsmodellen kalte Hempel den deduktivt nomologiske forklaringsmodell.
Når man bruker den deduktivt nomologiske forklaringsmodell starter man med et problem, eller en hendelse man vil finne ut hvorfor skjedde, explanandum. Så kartlegger man situasjonen som var tilfelle da hendelsen skjedde, og finner så en universell lov som gjelder i situasjonen, explanans.
Eksempel:
1. (x) (Fx & Gx É Hx) explanans 2. Fa & Ga explanans 3. Ha explanandum
I dette eksempelet er a en skrukork, H står for utvidet, F står for jern og G står for oppvarmet. Vi starter altså med problemet/hendelsen, en skrukork har utvidet seg. Vi kartlegger situasjonen som var tilstede da hendelsen skjedde, og kommer frem til at skrukorken var blitt oppvarmet da den utvidet seg. Så kommer vi frem til at den universelle loven som sier at “alle ting av jern utvider seg når de blir oppvarmet” må ha påvirket vår skrukork.
Hempel stille fire krav til denne fremgangsmåten, som må følges for å gi en vitenskapelig forklaring. 1. Overgangen fra explanans til explanandum må være en formallogisk deduksjon. 2. Explanans skal inneholde minst ett universelt lovutsagn. 3. Det universelle lovutsagnet må være meningsfullt ut i fra erfaring, og være kontrolerbart. 4. Lovutsagnene må være bekreftet i erfaring.
Alle disse kravene er ifølge Hempel viktige, og er det en forklaring som ikke stille alle disse kravene, er det altså ikke en vitenskapelig forklaring.
Hvilke innvendinger kommer så representantene fra den hermeneutiske tradisjon med mot Hempels påstand om at denne forklaringsmodellen også gjelder for historieforskningen?
G.H. von Wright er en finsk logiker og vitenskapsteoretiker, og det er naturlig å knytte ham til den hermeneutiske tradisjonen. Han undersøkte forklaringsmåten i forskjellige vitenskaper, fra historie til fysikk. Han hevdet etter sine undersøkelser at den deduktivt nomologiske forklaringsmodellen passet bra i naturvitenskapen, spesielt fysikken, men passet ikke i humanvitenskapelig forskning, spesielt ikke i historieforskningen. I historievitenskap prøver man å forklare en hendelse ved å finne hensikten bak hendelsen, og finne situasjonsforståelsen som den eller de som sto bak hendelsen hadde. Wright kalte dette den intensjonale forklaringsmodell.
Eksempel:
1. Hitler hadde som hensikt å få makt over Øst-Europa. (intensjon/hensikt) 2. Hitler mente det var nødvendig å angripe Polen 1.9.39 for å få makt over hele Øst-Europa. (situasjonsforståelse)_____________________ 3. Hitler-Tyskland gikk til angrep på Polen 1.9.39
I dette eksempelet starter man med det fakta at Hitler angrep polen 1.9.39, og finner så intensjonen og situasjonsforståelsen som lå bak angrepet.
Denne intensjonale forklaringsmodellen skiller seg fra den deduktivt nomologiske ved at den ikke har en formallogisk slutning som overgang fra explanans til explanandum. Grunnen til dette er at historieforskning ikke har en logisk struktur lik fysikkens. I eksempelet ovenfor kunne explanandum vært annerledes, og explanans likevel sann. Hitler hadde nemlig et valg om han ville angripe Polen eller ikke. Historieforskningen følger menneskers intensjon, og den varierer fra menneske til menneske, mens fysikken ikke trenger å ta hensikt til dette siden de fysiske lovene er universelle. Derfor kan fysikken bruke deduksjon, og være sikker på at explanandum er sann så lenge explanans er sann.
Hermeneutikerne ville heller ikke bruke universelle lovutsagn i historieforskningen. Grunnen er at det er vanskelig, kanskje umulig å lage universelle lover som gjelder historieforskningen. En historisk begivenhet vil aldri forekomme igjen i de helt samme omstendighetene. Vi kan ikke si at “når Hitler-Tyskland angriper Polen startes en ny verdenskrig” siden vi aldri vil få helt den samme situasjonen med de samme personene igjen. (med mindre man har en veldig sterk tro på reinkarnasjon, men for de fleste har vel Hitler forlatt denne verden for godt)
Hermeneutikere mente at man i åndsvitenskapen må ved hjelp av analyse, finne meningen bak historiske handlinger, og dette er altså vanskelig å få til ved å bruke den deduktivt nomologiske forklaringsmodellen. Den deduktivt nomologiske modellen egnet seg godt til fysikk, for steiner kan ikke mene noe spesielt ved å falle i bakken når noen slipper dem, og de har heller ikke noe valg. Derfor mente hermeneutikerne at det måtte finnes minst to typer forklaringsmodeller, og de reagerte sterkt på at logiske positivister ville klassifisere forklaringer som ikke fulgte den deduktivt nomologiske forklaringsmodellen, som uvitenskapelige.
Wittgenstein II Etter å ha tatt en pause i som filosof ble Wittgenstein igjen filosofisk aktiv i det han ved å tenke gjennom sine standpunkt i Tractatus kom frem til at de ikke var holdbare. I filosofiske undersøkelser kommer Wittgenstein inn på at meningen med språklige ytringer alltid er avhengig av den kontekst de er ytret i. Følgelig er programmet i tractaus et misforstått prosjekt . Det er ikke mulig å beskrive væren i atomære setninger
Eks Betydningen av ordet pil kommer først frem i bruken av objektet pil.
Eks Du spiser denne kaken Spiser du denne kaken Spis denne kaken. Saksforholdet er det samme men setningen har ulik modus. Beskrivende spørrende og befalende
Man skal ikke spørre etter utrykks betydning men spørre etter hvordan de brukes. Eks beskrivelse Kan være et landskap. Bilde. Posisjonen. Sinnsstemning.
Dette med den kontekst avhengige betydning gjør oversettelse vanskelig. Men oversettelse av datamaskiner er mulig dersom man avgrenser kontekst. ?Kan man avgrense en vitenskapelig kontekst eller paradigme der språket blir entydig. Tilbake til Traktatus
Språklige handlinger finner sted ved såkalte språkspill
Man kjenner ikke betydningen av en enkelt sjakkbrikke før man kjenner betydningen av samtlige brikker på bordet og kjenner reglene
Reglene i et språkspill er som regel ikke kodifisert. Disse som regel ikke formaliserte reglene hører med til et språks dypgrammatikk
Begrepsanalyse av eks ordet spill. Har man noe som er entydig felles for alle spill. I følge Wittgenstein er det håpløst finne en slik felles egenskap. Det man finner er et nettverk av kryssende likheter som overlapper deler seg osv
Filosofiens oppgave er ikke å finne entydig betydning av ord. Filosofien børe være bevisst at dette ikke er mulig.
Betydningen av ordet tid finnes ikke ved en enkelt definisjon men i at man undersøker alle setninger og sammenhenger der ordet tid forekommer og derav søker å danne seg et bilde av hva ordet tid betyr. Her har vi også at ordet tid vil bety ulike ting for ulike sosiale grupperinger eks fysikeren og hverdagsmennesket
Se på ikke verbal kommunikasjon
Pedagogiske konsekvenser. Man må belyse ord og utrykk fra flere vinkler for at elevene skal få kompetanse til å bruke disse ordene riktig. Lignenede vil man aldri kunne få oversikt over en en teroris anvendelsesområde ved bare se på et enkelt eksempel. Bare ved å møte en teoris anvedelsesområder gjennom flest mulige innfalvinkler, vil man etterhvert begynne å få en foreløpig oversikt av hva teorien innebærer
Putnam Intensjon ikke nok til å bestemme referanse Når refererer til noe eks tiger bruker stereotype. Kjenner ikke til fullstendige egenskaper for begrep. Begrepets fullstendige beskrivelse ved hjelp av eksperter
Endel begrep som atom og elektrisitet er transteoretiske. Forstås på samme vis i ulike paradigmer og handler om det samme fenomen.
Popper Hans program startet som en kritikk av den logiske positivismen. Ikke mulig å gå logisk fra enkelt observasjon til en generell teori. Mange observasjoner kan imidlertid gi opphav til hypoteser.
Sette frem dristige hypoteser. Søke å falsifiserer disse. Den hypotetisk deduktive metode. Kan ikke ha en entydig mekanisme for å komme frem til hypoteser.
I praksis synes Popper å mene at vi får fremgang i vår kunnskap ved at nye teorier kan gjøre de korrekte forutsigelser som de teorier de erstatter og i tillegg gjøre nye forutsigelser.
Dersom en teori ikke er falsifiserbar hører den ikke med til vitenskapen. Konsekvensen av at en teori kan intersubjektivt falsifiseres er at man får inn objektivismen i vitenskapen. Problem: En teori sammenlignes ikke med virkeligheten men med en annen teori som hevder å representere virkeligheten
Ikke vitenskapelig teorier: Psykoanalysen. Kan ikke falsifiseres. Manglende progress pga mangler ved pasientens samarbeide. Utviklingslæren? Utviklingslæren kan ikke falsifiserers: Kan alltid si at sprang kommer av manglende fossiler. ? er dette problem for Popper eller utviklingslæren
Kritikk. De fleste teorier er i alle fall i utkanten delvis falsifisert.
Eks Kopernikus Sirkelbaner stemte ikke. Det hele fremsatt ut fra ideen om at lyset som opplyste tilværelsen måtte være i sentrum (Platonsk ide).Kepler kom med ellipsebaner. Se Bernal bind 2 s 412
Hvis man har en rekke premisser som fører til en feil konklusjon er det umulig logisk å avgjøre hvilke av premissene som ikke stemmer.
Om Poppers metode ikke kan nyttes som beskrivelse av virkelig vitenskapelig aktivitet så kan han muligens nyttes som normativt ideal Poppers metode. Hypotetisk deduktive metode dominerende forklaringsmodell i skolebøker.
Enkelte kritikere sier at Poppers teori er falsifisert ut fra vitenskaphistore. Problemet er at disse kritikere ikke aksepterer Poppers falsfikasjonskriterieum. Eks Kuhn Feuerabend
Imre Latakos Elev av Popper En teori bygger gjerne på en kjerne som er godt verifisert. Når man søker å generalisere/utvide teorien kommer man til områder i utkanten av teorien der man kan finne at teorien ikke stemmer. I slike tilfeller blir ikke teoriens harde kjerne falsifisert, men heller dens anvendelse på spesielle områder. En teoris harde kjerne er altså vanskelig å falsifisere. Et eksempel på at en slik falsifisering kan skjer er imidlertid Einsteins relativitetsteori som erstattet Newtons gravitsjonsteori. I praksis gir man ikke opp en falsifisert teori før man har noe bedre å sette i stedet. Forskningsprogram I vekst Alt ok Degenerert. Man ser seg om etter nye teorier/perspektiver
Problem. Finne kriterier for når det er rasjonelt å forkaste en teori Hvis teorier kan sammenlignes 1)T2 må inneholde de deler av T1 som ikke er falsifisert. 2)T2 må ha større empirisk innhold enn T1. 3)T2 må ha fått bekreftet en del av det økede empiriske innhold.
Ved radikale brudd annerledes. Kan være vanskelig å foreta en slik sammenligning Når er det rasjonelt å forkaste teorien om at jorda er flat.
Thomas Khun Vitenskapelig aktivitet er karakterisert av systematisk "Puzzele solving" Astrologi ikke vitenskap. Dette ikke ut fra at utsagn ikke kunne testes og at feil ikke kunne forklares ,men ut fra at astrologi ikke kan gi opphav til gåter som man systematisk kan arbeide med. (Feuerabend mener i en kritikk av Kuhns syn at organisert forbrytelse er karakterisert av Puzzele solving. Det er imidlertid vanskelig å definere organisert forbrytelse som vitenskap)
Vitenskap arbeider innenfor et paradigme. Et paradigme er da et altomfattende perspektiv som man tolker verden ut fra. Innefor et paradigme testes første omgang ikke paradigmet ,men vitenskapsmannen. Et paradigme kan erstattes av et annet, men en kan ikke gi entydige formelle regler for en slik overgang. Det er den vitenskapelige elite i den aktuelle disiplin som avgjør når man skal skifte paradigme. Dette paradigmeskiftet kan bare begrunnes internt i denne vitenskapelige elite.
Da alle observasjoner er teoriavhengige kan ikke observasjonene i gammelt og nytt paradigme direkte sammenlignes.
Et paradigmeskifte skjer ikke før paradigmet er oppbrukt. Det vil si at det oppstår en krise. Jevnfør Lakatos syn på degenererte forskningsprogram.
I ettertid lager man ofte en rasjonell forklaring på paradigmeskiftet. Denne er ofte ikke samsvar med det som virkelig skjedde
Kritikk: Det er vanskelig ut fra Kuhn å finne rasjonelle kriterier for overgang fra et paradigme til et annet. Det hele minner mer om en omvendelse..
Kuhn sier at ulike paradigmer er ulike måter å se samme verden på. Spørsmålet hvordan kan Kuhn si at det er samme verden hvis han ikke har noe som ligger utenfor paradigmene som sier at dette er samme verden og hva er dette utenforliggende
Kuhn hevder at det ikke er mulig å se ut over et paradigme, men Kuhn har selv i sine analyser av vitenskapshistorien vist en god evne til å se ut over paradigmer.
Paradigmeskifter er ofte ikke totale. En ny teori behøver for eksempel ikke føre til nye synspunkt på metodologi, verdier og idealer
Hvis man anser Kuhns og Poppers syn på vitenskapen for ulike paradigmer så skulle man i følge Kuhn vanskelig kunne argumenter for Kuhns syn da Kuhn nettopp sier at det er vanskelig å argumentere utenfor paradigmer. Kuhn gjør imidlertid dette blant annet med utgangspunkt i historiske studier av vitenskapens utvikling.
Eight Day of creation som beskriver oppdagingen av DNA, er et eksempel på vitenskapelig arbeide som langt på vei følger Poppers skjema for vitenskapelig utvikling.
Feuerabend Anarkistisk: Samme kritikk av Popper som Kuhn: Konklusjon Alt går: Alle regler bør brytes. Farlig med Kuhn: Man isolerer seg i et paradigme. Man må bryte isolasjonen i et paradigme ved å gjøre opprør. Fordel om man har fler paradigmer som samtidig konkurrerer med hverandre
Vitenskapen i dag har like mye makt som den katolske kirken i middelalderen. Man må også bryte vitenskapens monopolstilling da det er like mye humburg i vitenskapen som det finnes i annen aktivitet som heksekunst naturmedisin mm. Det er ikke vitenskapen som skal dømme mellom ulike medisinske retninger men pasienten.
Kommentar Verden er mangfoldig. I noen tilfeller kan overgang foregå slik Latakos hevder og skje etter det skjema som Latakos setter opp. I andre tilfelle er ikke den logiske overgang så klar sett utenfra. Dvs at Kuhn/Feuerabends beskrivelse av vitenskapelig aktivitet er den korrekte. Selv om Poppers syn på hvordan vitenskapen forgår nok ikke alltid er dekkende for det som reelt skjer i vitenskapen, så har hans syn allikevel stor innflytelse som en salgs norm for hvordan vitenskapen ideelt burde foregå.
Pedagogisk konsekvenser. Et vitenskapelig paradigme er kjempet frem av den vitenskapelige elite. For å skape et nytt paradigme må en bryte ned denne konsensus. Dette er en oppgave som kan være relevant for personer som ligger på forskningsfronten i den aktuelle disiplin. Når skoleelever oppdager naturen dvs. stiller opp sine personlige pardigmer om naturens funskjonsmåte så vil selvsagt elevens paradigmer ikke kunne være noen reell konkurrent til vitenskapens rådende paradigme. Lærenens oppgave blir følgelig å drive propagenda for vitenskapens offisielle paradigme slik at det etterhvert erstatter elevenes. Effktive metoder i så hensende vil være å peke på motsigelser i elevenes paradigme og å vise eksempler på funksjonsmåten til det rådende paradigme ved å tolke elevøvelser, demonstrasjoner og hendinger i naturen ut fra dette. Samtidig bør lærereren bevisstgjøre elever at den vitenskapelige betrakningsmåte ikke gir endelige sannheter, men er konstrukjsoner som er kan forandres.
Fiksjonalisme/ideialisme
Realisme Spørsmål er om våre teorier bringer oss i kontakt med virkeligheten. Nei: Fiksjonalisme
Forsøk løsning: Distinksjon mellom en teoris teoretiske termer og observasjons termer; Teorier kan derfor sammenlignes ut fra et felles observasjonsspråk: Hvis man benekter dette blir gjerne posisjonen fiksjonalisme eller idealisme.
Instrumentalisme: Forsøk på å lage observasjonsspråk uavhengig av teorier
Vitenskapelig realisme: 1) Vitenskapelige teorier er tilnærmet sanne og mer moderne teorier er nærmere sannheten enn eldre teorier på det samme området. 2) De sentrale termene i disse teoriene refererer dvs. at det finnes entiteter i en verden som korresponderer med de ontologier som blir forutsatt i våre teste teorier
Grunnen til at man mener dette er et rimelig synspunkt ligger i følgende argumentasjon
1) Dersom vitenskapelige teorier er tilnærmet sanne så vil de ha empirisk suksess. 2) Dersom sentrale termer i vitenskapelige teorier refererer til entiteter i verden, så vil slike teorier ha empirisk suksess 3) Vitenskapelige teorier har empirisk suksess. Konklusjon Teoriene er sannsynligvis tilnærmet sanne og deres termer refererer til entiteter i verden.
Problem er gjerne premiss 2 Finner eksempler på teorier som har hatt historisk suksess men der termene i vår nåtidige oppfatning ikke har referert. Eks Eterteorien og elektromagnetismen. Psykoanalysen og dens begreper
Det er vanskelig fra et realistisk perspektiv å finne kriterier for hvordan vi skal vite at vi har en sann teori og hvorvidt vi ved utviklingen av en teori nærmer oss sannheten eller fjerner oss fra den.
Idealisme: Goddmann konstruerer verdensbilder. Velger det som passer best. Sant eller galt avhenger av sosial praksis. Nye versjoner blir laget av gamle versjoner. Neurath: Vår kunnskap er som et skip som blir oppbygd på åpen sjø. Vi kan ikke gå i dokk og bygge alt opp fra bunnen. (all vår tankevirksomhet er teoriavhengig)
? Ved å lager versjoner av virkeligheten lager vi virkeligheten. Realist: Nei. Ved å lage begrepet stjerne lager vi ikke en stjerne i virkeligheten. Problemet er referanse problemet
Sammenligning med virkelighet er egentlig å sammenligne en teori med en det vi ut fra (annen)teori tar for å være virkeligheten. Putnam Goodmann
Neurath. Utsagn blir sammenlignet med andre utsagn ikke med virkeligheten
Hermenutikk(se tidliger eksemp med Von Wright) Hermenutikk kan oversettes med forståelseslære. Man skal forstå helheten ut fra delene og delene ut fra helheten. Bygger på tradisjonen fra Hegel. Er utviklet i litteraturvitenskap, kontinental samfunnsvitenskap. Sentrale aktører her er Von Wright, Gadamer, Horkheimer og Habermass. Forståelse skjer i en sirkel. Man forstår delene ut fra en antipiserende helhetsholdning. Ved analysen av delene forandres holdningen til helheten. Den nye helhetsholdningen nyttes igjen til en ny analyse av delene som igjen gir en ny helhetsholdning.
Kritisk filosofi Den fremste eksponent for denne filosofien er Jürgen Habermass. Han snakker om tre kunnskapsinteresser som alle er legitime. Den ene er den teknisk instrumentelle. Det er interessen av å kontrollere omverden, bekjempe sykdommer, forbedre produksjonen osv. Dette er domenet til naturvitenskapen. Den andre er den hermenautiske kunnskapsinteresse som er interessen av å forstå andre mennesker og deres vilkår. Dette er de humanistiske videnskapenes område. Den tredje interessen er den emansipatorisk det vil si frigjørende interessen. Her gjelder det om å befri menneskene fra de vaneforestillingene som holder dem fanget. Denne oppgave hviler først og fremst på samfunnsvitenskapene.
Ralph Jewell Beskrivelse av hvordan Wilhelm Bjerkenes kom til Bergen og etablerte en ny skole innen meteorologi. Beskrivelse av de menneskelige aspekt ved utviklingen av et nytt paradigme. Suksess for dette paradigme avhang av den evne til propaganda for dette paradigmet som bergensskolen i meteorologi hadde. Men også at Bergensskolens paradigme kunne gi en dypere teoretisk forståelse for sammenhengen mellom observerte data og senere værutvikling. Det ble teoretisk mulig å rekonstruere været.
Litteratur
Sjøberg Realfagsdidaktikk Eiliv Skard Flosofien i oldtiden Bernal Vitenskapens historie Jostein Gaarder Sofies verden Arne Ness Vitenskaps-filosofi Arne Ness Filosofi historie Stigen Tenkingens historie Nils Gilje Anomalier i moderne vitenskapsfilososfi Jones A history of western philosophy Thomas S Kuhn Vitenskapens revolusjoner Steigmuller Haupstrømungen der gegenwartsphiosophie
|