3.1.3    Strategi

Strategi for gjennomleving og registrering
I to atskilte arbeidsperioder vil jeg forsøke å arbeide henholdsvis intuitivt og analytisk innenfor mitt valgte studieområde.

Den intuitive prosessen

Det sier seg selv at innholdet i den intuitive arbeidsperioden ikke kan bestemmes i startfasen. På et gitt tidspunkt starter jeg bare opp med det prosjektet jeg er mest opptatt av i øyeblikket. Så prøver jeg å arbeide så umiddelbart og intuitivt som mulig innenfor et begrenset tidsrom; ca. 1 ½  måned.

Den analytiske prosessen

I denne prosessen må målet formuleres i startfasen. Jeg finner det naturlig at denne aktiviteten,  å definere målet, betraktes som en del av den analytiske prosessen.
Målet må være relativt vanskelig å nå. Jeg må stile mot et objekt jeg ikke er sikker på lar seg realisere. Om denne betingelsen ikke er til stede vil arbeidet lett kunne bli uten mening. Kravet må likevel befinne seg innenfor rimelighetens grenser.
I denne prosessen forsøker jeg å arbeide så rasjonelt og målrettet som mulig i ca. 1 ½ måned.

Om registrering
Som nevnt i pkt 3.1.1 vil både produktene og mine prosessopplevelser utgjøre grunnlaget for både vurdering og drøfting. Hvordan skal så opplevelsene mine fastholdes til drøfting og vurdering er aktuelt?
Problemet synes å være enkelt å løse i forbindelse med den systematiske prosessen. Denne aksjonsmåten karakteriseres som ”bevisst”; nedtegning av prosessens forløp og innhold skulle være mulig uten at dette påvirker aktiviteten i prosessen.
I forbindelse med den intuitive prosessen er en slik framgangsmåte uakseptabel. Det er nemlig fare for at bevissthet om prosessen vil påvirke min intuitive handlemåte i den. Bretano var skeptisk til den introspektive metoden.

”Mot den introspektive metoden anførte han at en ikke kan forholde seg observerende til en indre tilstand uten at denne forandrer seg.”
(Næss, 1980 s. 139.)

Jeg tror han hadde rett, og stiller meg derfor tvilende til å fokusere oppmerksomheten for mye om det som skjer, når det skjer. Likevel er det nødvendig å fastholde opplevelsene mine. For om mulig å redusere problemet en del har jeg valgt følgende framgangsmåte: Den intuitive aktiviteten ledsages av en usystematisk nedtegnelse av prosessopplevelser; en ustrukturert dagbok som fylles like spontant og intuitivt som selve prosessen. Umiddelbart etter at prosessen er avsluttet, mens opplevelsene enda er friskt i minnet, forsøker jeg så å strukturere og redigere innholdet i denne. Framgangsmåten kan karakteriseres som et kompromiss. Jeg taper nok en del av fylden i opplevelsene, men sikrer meg trolig mot ”den introspektive overbevissthetens” mulige styring av prosessen.

Strategi for vurdering og drøfting
Før det er mulig å drøfte verdien av de ulike aksjonsmåtene er det, som poengtert i pkt. 3.1.1, nødvendig å avklare i hvilken grad de to prosessene kan karakteriseres som henholdsvis intuitiv og analytisk. Jeg finner det derfor rimelig å starte opp med å konfrontere mine produkt og prosessopplevelser med teoretisk utleda særtrekk. En slik konfrontasjon vil kunne gi en indikasjon på i hvilken grad jeg har agert henholdsvis intuitivt og analytisk i de to prosessene. Først da er det, i fall samsvaret er rimelig stort, mulig å drøfte hvilke egenskaper og verdier som ligger latent i de to ulike aksjonsmåtene.
Drøftingen vil i sin tur være med på å danne fundament for konklusjoner av ulike slag.