Innhold:
I. SJEMÁ - JØDENES TROSPROKLAMASJON
II. SJEMONÉ ESRÉ / AMIDÁ / TEFILLÁ
III. KADDÍSJ
IV. ALENU
V. 'ADON 'OLAM - UNIVERSETS HERRE VI.
VI. EN FORTELLING OM TORÁENS MENNESKELIGE SIDE
OG RABBINERNES AUTORITET
I. SJEMÁ - JØDENES TROSPROKLAMASJON
Sjemá tilhører den jødiske gudstjenestens
første avdeling. Sjemá inneholder disse tre stykkene fra
GT:
- 5. Mosebok 6.4-9,
- 5. Mosebok 11.13-21
- 4. Mosebok 15.37-41.
Bare innledningen til det første stykket skal synges.
5. Mosebok 6.4 lyder slik på hebraisk:
Og 6.4-9 ser slik ut i en tekstbok og i norsk oversettelse:
 |
4 Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, sakl du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8 Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. 9 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine. |
II. SJEMONÉ ESRÉ / AMIDÁ / TEFILLÁ
De jødiske bønnene hadde i begynnelsen ikke fastlagt ordlyd, men kretset om bestemte tema.
Sjmoné esré er synagogeliturgiens sentrale bønn, derav navnet Tefillá (Bønnen). Den skal bes stående, derfor heter den også Amidá. Bønnen har nå egentlig 19 ledd - ikke 18 som navnet tilsier; bønnene 14 og 15 hører saklig sammen, og den opprinnelige bønn 14 er blitt delt i tidens løp. Tefillá skal leses tre ganger daglig, liksom Sjemá. Man regner med at de fleste leddene fantes i 2. tempels tid, men at samlingen fant sted i Javne mot slutten av 1. årh. I hvert fall er de 3 første (A) og de 3 siste (C) fra templets tid. - De mellomliggende leddene (B) erstattes av andre stykker/varianter på sabbaten og til festene.
| A. Herre, åpne du mine lepper så
min munn kan lovprise deg*:
1. Lovet være du, Herre, vår Gud og våre fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, den store, sterke og fryktelige Gud, den høyeste Gud som gjør velgjerninger og skaper alle ting, som kommer i hu fedrenes velgjerninger og bringer en befrier til deres etterkommere for sitt navns skyld i kjærlighet; konge, hjelper, frelser og skjold. Lovet være du, Herre, Abrahams skjold. 2. Du er en evig helt, Herre, som reiser opp døde til nytt liv, helbreder syke, løser bundne, støtter fattige og er trofast mot dem som sover i jordens støv. Hvem er som du, en Herre av mektige gjerninger, og hvem likner deg som lar dø og gjør levende. Lovet være du, Herre, som gir de døde liv. 3. Du er hellig og ditt navn er hellig, de hellige priser deg alle dager, din trone er hellig - sæla. Lovet være du, Herre, hellige Gud. B. 4. Du gir mennesket kunnskap og lærer det innsikt. Så velsign også oss med kunnskap, innsikt og forstand. Lovet være du, Herre, som velsigner med kunnskap. 5. La oss, Far, vende om til din Tora, bring oss, Konge, nær til din tjeneste og la oss med fullkommen omvendelse tre fram for ditt åsyn. Lovet være du som ønsker omvendelse. 6. Tilgi oss, vår Far, for vi har syndet, ha medynk med oss, for vi har gjort ondt. Lovet være du, Herre, som er nådig og tilgir mye. 7. Se til oss i vår elendighet, før vår sak og forløs oss hurtig for ditt navns skyld. For du er en kraftig forløser. Lovet være du, Herre, Israels forløser. 8. Leg oss, Herre, så vi blir friske. Hjelp oss, så vi blir frelst, for du er vår lovsang. Lovet være du, Herre, som leger ditt folk, Israel. 9. Velsign oss, Herre vår Gud, med alle gode gaver dette året liksom i de gode tidene. Lovet være du, Herre, som velsigner årene. 10. Blås i den store luren til vår frelse, og reis hurtig et banner for å samle de adspredte. Lovet være du, Herre, som samler de adspredte av ditt folk Israel. 11. La våre dommere vende tilbake som i tidligere tider, og våre rådgivere som i begynnelsen. Lovet være du, Herre, som elsker rett og rettferdighet. |
12. La det ikke finnes håp for de frafalne,
rykk opp det onde styret og knus det hurtig i våre dager. Lovet være
du, Herre, som knuser fiender og tvinger hovmodige i kne.
13. Vis, Herre vår Gud, barmhjertighet i overflod mot de rettferdige, de formme og de omvendte (hedninger), og gi rikelig belønning til dem som tror på ditt navn. slik at de ikke blir til skamme. Lovet være du, Herre, de rettferdiges støtte og tilflukt. 14. Forbarm deg, Herre vår Gud, over oss og Israel, ditt folk, over Jerusalem, din by, og over templet og stedene, over Sion, der din hellighet bor, og bygg Jerusalem opp på nytt. Lovet være du, Herre, som bygger Jerusalem på nytt. 15. La Davids kvist blomstre for oss, og opphøy hans horn ved din hjelp. Lovet være du, Herre, som lar frelsens horn blomstre. 16. Hør vår røst, Herre vår Gud, ha medlidenhet med oss og forbarm deg over oss. Ta nådig imot vår bønn og oppfyll i din store barmhjertighet alle våre hjerters ønsker. Lovet være du, Herre, som hører bønner. C. 17. Se med velvilje, Herre vår Gud, til ditt folk og dets bønner, bring ofringene tilbake til templet, ditt hus, og ta vel imot Israels brennoffer og dets bønn, slik at Israel ditt folks gudstjeneste regelmessig kan være deg til behag. La våre øyne se din nådige tilbakekomst til Sion, og ha medynk med oss som i gamle dager. Lovet være du, Herre som bringer din bolig tilbake til Sion. 18. Vi takker deg - du er Herren vår Gud og våre fedres Gud til evig tid - for våre liv som er overgitt i din hånd, for våre sjeler som er befalt deg, for dine under og nåde til alle tider, kveld og morgen; for allle ting vær priset og opphøyd, for du er den eneste og ved sden av deg er det ingen gud. Lovet være du, Herre, Den gode er ditt navn, deg er det rett å lovprise. 19. Gi oss fred, godhet og velsignelse, langmodighet, nåde og barmhjertighet, og velsign oss alle som én med lyset fra ditt ansikt, for ved lyset fra ditt ansikt gav du oss Tora og liv, kjærlighet og nåde, rettferd og barmhjertighet. Godt er det i dine øyne å alltid velsigne folket Israel. Gi fred på jorden og til ditt folk Israel. La det være fred fra nå og til evig tid. Lovet være du Herre, som vesligner ditt folk Israel med fred. |
Bønnens teologiske innhold er konsentrert om frelse for Israel, Guds makt som skaper, frelser og lege samt Sions lykke og tempeltjenestens gjenopprettelse. Den har et nasjonalt anstrøk iom. arven fra "fedrene" og et eskatologisk perspektiv. Bønnen røper fariseiske og religionspolitiske anliggender som oppstandelsestroen og avgrensing mot heresi (jf. 2, 12 og 14).
Ledd 12, Birkat hamminím (Talmud taler om minim,
vranglærere, heretikere) er spesielt interessant med henblikk på
de (jøde)kristne i oldkirken. Ordet birkat (velsignelse)
er en eufemisme; det dreier seg egentlig om en forbannelse. Det finnes
(i genizatekst) presiseringer som sier at nazareerne og heretikerne skal
forgå på et øyeblikk, og deres navn må strykes
ut av livets bok. En annen tekst føyer til i første linje:
"dersom de ikke omvender seg". Leddet med referanse til de kristne hørte
neppe til den eldste teksten og er ikke laget pga. de kristne, men det
hadde en form som kunne tilpasses aktuelle og lokale behov; notserím
ble nevnt ekstra der problemet med jødekristne var akutt. Kristne
forfattere, som Justin og Hieronymus, kunne oppfatte Birkat hamminím
eksklusivt om de kristne/seg selv. (Som vi har vært inne på,
er det ikke ledd 12 som - qua tillegg - førte til utvidelse til
19 bønner, slik noen har tenkt.) Det har vært hevdet at "Attenbønnen"
ble bestemt å skulle framsies stående fordi de (kristne) som
ikke kunne være med på Birkat hamminím, da ville
bli sittende og røpe seg.
Tefillá avsluttes i noen utgaver med 'osé
sjalóm .. (eller liknende), liksom Kaddisj.
III. KADDÍSJ
Kaddisj er en av de tre sentrale bønnene - en doksologi - i synagogegudstjenesten og jøders bønneliv. Den forbindes særlig med minnestund ved graven på årsdagen for den avdøde. Det er tre varianter av Kaddisj: Lærernes Kaddisj (Kaddisj deRabbanan), Hel Kaddisj og Halv Kaddisj. Hel Kaddisj leses ved gudstjenesteslutt, og Halv Kaddisj leses etter hvert større bønneavsnitt i gudstjenesten.
 |
 |
Kaddisj deRabbanan er mest opprinnelig mht. brukssammenheng, men
det er ingenting i selve bønnen som hentyder spesielt til døden.
Lovprisningen ble opprinnelig uttalt av predikanten eller læreren
som trøsteord etter at man hadde lest stykker fra profetene og rabbinske
skrifter og studert Toraen. Det ble gjort på dagligspråket,
arameisk. Kaddisj alluderer til det messianske håpet og Esekiel
38.23**. Kjernen (jehé sjemé rabbá …"må
hans store navn ...") alluderer til eulogiene i Daniel 2.20***
og Job 1.21****. I den hebraiske Ben Sira 51.30 står
det: barúk jjj le'olám umesjubáh
sjemó ledór wadór … jehí sjem jjj meborák
me'attá we'ad 'olám ("Velsignet være Herren i evighet
og hans navn være lovet fra slekt til slekt ... må hans navn
være velsignet fra nå og til evig tid"). Ifølge
Misjna
Joma 6.2 (jf. 3.8) svarte prestene og folket som sto ved siden av øverstepresten
i templet i Jerusalem på Jom Kippur, etter at øverstepresten
hadde lagt sine hender på syndebukken og uttalt syndsbekjennelsen
og Guds navn: barúk sjem kevód malkutó
le'olám wa'éd ("Velsignet være hans ærefulle
kongedømmes navn for evig og alltid"). (Jf. Matteus 6.9-13,
Fadervår.)
___________________
* Tekstene er hentet fra sidduren som brukes av Det Mosaiske
Trossamfunn i Oslo. Spalten i midten viser uttalen som følger asjkenasisk
tradisjon, dvs. lang a lest som o/å. Høyre spalte viser svensk
oversettelse.
** Slik åpenbarer jeg min storhet og hellighet
og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. Da skal
de sanne at jeg er Herren.
*** Lovet være Guds navn fra evighet til evighet!
For visdommen og styrken er hans.
**** Herren gav, Herren tok, Herrens navn være
lovet.
Alenu-bønnen avslutter hver gudstjeneste. Det er mulig at den er like gammel som Tefillá:
Det er vår plikt å prise altets Herre, og opphøye ham som
skapte i begynnelsen,
som ikke gjorde oss lik andre lands folk og ikke likestilte oss med jordens
slekter,
som ikke lot vår del bli lik deres, vårt arvelodd som alle disses.
Ja, vi bøyer oss, kaster oss ned og takker kongen, kongenes konge, den Hellige.
Lovet være ham som har utspent himmelen og grunnlagt jorden,
hans trone er i himmelen der oppe,
hans mektige bolig er i det høyeste.
Han er vår Gud, og det er ingen annen.
Han er i sannhet vår konge, og det er ingen foruten ham.
Som det står skrevet i hans Torá:
”Så skal du nå vite og legge deg på sinne at Herren er Gud,
både oppe i himmelen og nede på jorden, han og innen annen” (5 Mos 4,39).
Derfor håper vi på deg, Herre vår Gud, at vi snart må se
din makts herlighet,
at det er forbi med avgudsbildene på jorda, og at avgudene utryddes,
så verden kan innrettes som Den Allmektiges rike.
Alle mennesker skal påkalle ditt navn,
og alle syndere skal omvende seg til deg.
Måtte alle som bor på jorderik forstå og vite
at hvert kne skal bøye seg for deg, hver tunge sverge deg troskap.
For deg, Herre vår Gud, skal de bøye kne og falle ned
og prise ditt navns ære og herlighet.
Og de skal alle ta på seg ditt rikes åk,
og du skal snart bli konge over dem – til evig tid.
For riket er ditt, og i all evighet skal du herske i ære.
Som det står skrevet i din Torá:
”Herren skal være konge i evighet”.
Og som det heter:
”Herren skal være konge over hele jorden.
På den dag skal Herren være den eneste og hans navn være ett.”
V. 'ADON 'OLAM - UNIVERSETS HERRE
Den poetiske bekjennelsen Adón 'Olám er en kjent og mye brukt synagogebønn. Den ble muligens laget i middelalderen av den spanske nyplatonske filosof og poet Salomo ibn Gabirol (d. 1058). Som betegnelsen antyder, fokuserer Adón 'olám på Gud som skaper og på det universelle, ikke det nasjonale (jf. også Aleinu-bønnen). Den begynner med å lovprise Gud som den uendelige, suverene hersker og konge over alle ting. Den bedende tar sin tilflukt til ham:
 |
alene hersket. Da alt var skapt til hans behag, Han lot seg hylle som konge. Når alt er endt, vil han alene trone i opphøyd majestet. Gud var, Gud er, vil alltid bli æret for evig. Han er den ene, det er ingen annen, ingen kan liknes med ham. Uten begynnelse, uten ende, hans er makten og styret. Men han er min Gud, min levende frelser, min smertes klippe i trengsels tid. Han er mitt vern og verge, fyller mitt beger den dag jeg må rope. I hans hånd befaler jeg min ånd, i søvn og når jeg er våken. Og med min ånd også min kropp, Herren er med meg, jeg frykter ikke. |
VI. EN FORTELLING OM TORÁENS MENNESKELIGE SIDE OG RABBINERNES AUTORITET
Intro:
Rabbinerne var enige om at Toráen var av guddommelig opprinnelse.
Men det sto helt og holdent til mennesket å tolke den. Ingen overmenneskelig
eller guddommelig autoritet kunne anføres som avgjørende
når det gjaldt utlegning av Loven. Til og med den profetiske ånd
var, ifølge rabbinerne, opphørt med profeten Malaki,
og de var skeptiske til påstander om guddommelig åpenbaring
deretter. Dette illustreres av en berømt fortelling og lærd
diskusjon i Talmud angående en bakerovn - om den var (kultisk) rein.
Rabbi Eliezer (omkr. 100) erklærte at den var rein, men andre rabbinere
mente noe annet.
Bab. Talmud, Bava Metsia 59b:
'Rabbi Eliezer sa til dem: "Hvis jeg har rett, så la dette johannesbrødtreet
bevise det". Johannesbrødtreet dro seg selv opp med rota og kastet
seg hundre alen bort; noen sier fire hundre alen. De andre sa til ham:
"Du kan ikke bevise noe ved hjelp av et johannesbrødtre." Rabbi
Eliezer sa til dem: "Hvis jeg har rett, så la elva bevise det". Og
elva begynte å renne oppover. De sa til ham: "Du kan ikke bevise
noe som helst ved hjelp av ei elv". Da sa Rabbi Eliezer til dem: "Hvis
jeg har rett, så la veggene i dette klasserommet bevise det". Og
veggene begynte å falle sammen. Men rabbi Josva (ben Hanina) reiste
seg opp og refset dem idet han sa: "Det er lærde menn som argumenterer
her, hva har dere med dette å gjøre? Av respekt for rabbi
Josva sluttet veggene å falle ned. Men av respekt for rabbi Eliezer
rettet de seg ikke helt opp igjen. Og de er fortsatt skjeive den dag i
dag!
Deretter sa rabbi Eliezer: "Hvis jeg har rett, så la himmelen bevise det." Og en stemme fra himmelen uttalte: "Rabbi Eliezer har alltid rett". Men rabbi Josva reiste seg opp og sa: "Budet er ikke i himmelen" (5 Mos 30.12).
Hva mente rabbi Josva med det? Rabbi Jeremia svarte: "Han mente at siden Toráen ble gitt til Moses på Sinai, skal vi ikke lenger gi akt på noen stemme fra himmelen …". Seinere møtte rabbi Natan Elia, og han spurte ham hvordan Gud hadde reagert på diskusjonen. Elia svarte: "Han smilte og sa: Mine barn har beseiret meg, mine barn har beseiret meg."