KRL_kunst

NOE OM KUNST I KRL-FAGET

I etterutdanningsplanen finner vi dette om bildeanalyse og bildedidaktikk:
Bilder og arkitektur framheves som viktige religiøse uttrykk. Grunnmodulene for S3 og M3 vektlegger analyse av religiøse bilder og bildeuttrykk (jfr. s. 5 og 10). Under "delmål 4" (s. 4) står det: "Etter kurset skal deltakerne kunne gjennomføre elementær analyse av religiøse bilder og byggverk og kunne arbeide variert med disse uttrykksformene i opplæringen." Jfr. også detaljene under "Hovedmomenter" på s. 4! - Alt som sies i etterutdanningsplanene er selvfølgelig basert på L97, KRL-planen der og de pedagogiske ideene som ligger til grunn for reform 97.

I L97 i KRL-planen - finner vi følgende generelle anvisninger (uthevelse ved undertegnede):
«Den estetiske dimensjon har til alle tider vært en sentral del av det religiøse uttrykk. Det er nærliggende å la dette slektskapet mellom religiøs og estetisk arv komme tydelig fram i opplæringen gjennom vekt på bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster» (s. 90).
«Kristen tro og tradisjon utgjør en dyp og bred strøm i norsk og europeisk kultur og historie. En innføring i denne tradisjonen i all dens rikdom åpner perspektiver og skaper sammenhenger som er avgjørende for å kunne orientere seg i samfunnet. Uten kjennskap til den kristne tro og tradisjon fratas framtidens unge et viktig grunnlag for å forstå normer og verdier, språk, litteratur og kunst. Uten slik kunnskap får de også vansker med å følge med i og forstå en rekke av skolens øvrige fag, fordi de vil mangle viktige deler av de felles referanserammer.(s. 89).

Kulturaspektene ved Bibelen, kristendommen og andre religioner og livssyn blir dermed understreket. "De felles referanserammer" innebærer den store kulturtradisjon der Norge blir sett som en del av hele den europeiske arv. Dette er i noen grad konkretisert og eksemplifisert i KRL-planen, og en gjennomgang av KRL-planens strekpunkter viser hva planmakerne legger spesielt vekt på (klasse i parentes):

- julemotiv, Giottos bilder av Frans av Assisi (1.)

- påskemotiv, jomfru Maria, Martin av Tours e.l. (2.)

- pinsemotiv (de liturgiske fargene) (3.)

- kirkens innredning, symboler i kirkerommet - f.eks. vann, kors, skip, due -, evangelistsymbolene (4.)

- de viktigste motivene i katakombekunsten i Roma, islamsk kunst - kalligrafi, arkitektur, ornamenter (5.)

- klosterarkitektur - romanske og gotiske kirkebygg - stavkirkene, jødisk kunst (6.)

- katolsk barokkarkitektur, ulike Kristus-framstillinger, hindiustisk og buddhistisk kunst og arkitektur (7.)

- russisk ikonkunst (9.)

- latinamerikansk og sørafrikansk billedkunst (10.)

Imidlertid må man ikke forstå "smørbrødlisten" snevert, for liksom innledningen til planen har et generelt kunst- og kulturperspektiv, regnes det med mer omfattende bruk av bilder av forskjellig slag i KRL-undervisningen. Det er et pedagogisk grep som fremmer god læring og utvikler elevene som kunstnere og forskere. I de generelle målformuleringene for skoletrinnene står det for 1.-4. klasse (s. 94, Bibelsk fortellingsstoff): «Elevene skal få god kjennskap til hovedinnhold og hovedpersoner i noen av de mest sentrale fortellingene i Bibelen og kjenne til noen sentrale kunstverk med motiver fra enkelte av fortellingene», og for 5.-7. klasse (s. 98, Bibelhistorie): «Elevene skal utvide sitt kjennskap til Bibelen og det bibelske fortellingsstoffet. På alle klassetrinnene skal eksempler på hva Bibelens budskap har betydd for enkeltmennesker og samfunn, for litteratur, musikk og billedkunst, spille en viktig rolle.» Vi ser av dette at det særlig er tenkt på at bilder skal knyttes til fortellingene fra Bibelen og kristendomshistorien. Det samme perspektivet gjelder også for undervisningen om andre religioner, livssyn og etikk.

I veiledningen til L97 står det noe om den estetiske dimensjon på s. 21, 29, 50 og 57.

LITTERATUR:
Tormod Tobiassen: Billeddidaktikk i KRL-faget. Prismet nr. 5/97
Tormod Tobiassen: Trenger vi en kunstkanon for KRL-faget?. Prismet nr. 5/97
Linn Olafsen (Asker): Bildende kunst i det nye KRL-faget