Stavkirkene

Stavkirkene våre. En oversikt
ved Tormod Tobiassen

I grunnskolen er stavkirkene et naturlig tema i 6. klasse.
Stavkirkene er et norsk fenomen. Tilsvarende kirker i utlandet er nå borte. Enkle unntatt er Greenstead i England og Hedared i Sverige. Mange stavkirker ble med tida erstattet av steinkirker.
Det er ca. 27 stykker stavkirker igjen i Norge i dag. I middelalderen kan det ha vært omlag 1200.
Stavkirkene har skjelettkonstruksjon. Betegnelsen "stavkirke" henspiller på den utvendige rammens - ytterveggens - hjørnestaver, eventuelt også mellomstaver. Andre vertikale stokker kan kalles stolper og master.
Bygninshistorisk avløste stavkirkene jordgravde stolpekirker.
Stavkirkene våre deles inn i flere grupper, alt etter form, konstruksjon og særegenheter:

Det er 2 dominerende hovedgrupper / typer: A) den enkle typen, og B) typen med hevet midtrom.

A.    Den enkle typen, enskipet:

Holtålen.* Sør-Trøndelag; nå på
                  museet på Sverresborg
                  i Trondheim.
Undredal. Sogn & Fjordane.
Reinli. Bagn i Valdres.
Hedalen. Valdres.
Eidsborg. Telemark.
Rollag. Buskerud. Med midtmast:
Uvdal. Buskerud.
Nore. Buskerud.
Høyjord. Vestfold.
Nes. Buskerud.

Med mellomstaver:
Røldal. Hordaland.
Garmo. Nå på Maihaugen i
              Lillehammer.
Grip. Møre & Romsdal.
Kværnes.** Møre & Romsdal.
Rødven.** Møre & Romsdal.

* Fet skrift markerer at kirken eksisterer i Norge fortsatt. De andre vet man noe om.
** Kværnes og Rødven har også skårder, dvs. utvendige veggstøtter.

Eksempel på den enkle stavkirketypen:
Holtålen i Sør-Trøndelag. Nå i Trondheim.

B.    Med hevet midtrom og omgang:

B 1     KAUPANGER-GRUPPEN
Mastetypen:
Kaupanger. Sogn & Fjordane.
Urnes. Sogn & Fjordane.
Hopperstad. Sogn & Fjordane.
                      Som Urnes til langt inn
                      i middelalderen.
Lom. Oppland. Som Urnes til langt inn i
          middelalderen.
Årdal. Sogn & Fjordane.
Hafslo. Sogn & Fjordane.
Fortun. Sogn & Fjordane. Nå i kopi på
            Fantoft i Bergen. Tenger og kors
            lagt til ca. 1900.
B 2     BORGUND-GRUPPEN
Med tenger:
Borgund. Sogn & Fjordane.
Gol. Hallingdal, nå på Bygdøy i Oslo.
        Kopi på Gol.
Hegge. Valdres: Øystre Slidre.
Høre = Hurum. Valdres: Vestre Slidre.
                         Har utveksling og bare
                         hjørnestavene igjen.
Lomen. Valdres: Vestre Slidre. Har utveksling
              og bare hjørnestavene igjen.
Ringebu. Oppland.
Øye. Vang i Valdres, Vestre Slidre.
         Uten hevet midtrom, men med fire søyler!
Vang stavkirke. Valdres, nå i Polen. Tilsv. Øye.
Stedje. Sogndal i Sogn & Fjordane.
Vågå. Oppland.
Flesberg. Buskerud. Kan ha vært som Høre etc.

En mellogruppe mellom B 1 og B 2 dannes av:

Torpo. Buskerud.
Heddal. Telemark.

Eksempel på stavkirke med hevet midtrom:
Borgund stavkirke, Lærdal i Sogn.

Viktige begreper:

Andreaskors, buefelt, glugge, grunnstokk, hanebjelke, kne, (midt)mast, omgang, pulttak, (tak)rytter, skråbånd, skårde, (sakse)sperre, spon, stav, stavlegje, stolpe, strebebue, svalgang, sville, tang, tile, (møns)ås.

Litteratur:

Anker, Peter: Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelen 1997.
Bugge, Gunnar, B. Mezzanotte: Stavkirker. Grøndahl Dreyer 1994.
Bugge, Gunnar: Stavkirkene i Norge. Dreyer 1981.

Lenker:

Stavkirker
Stavkirkesymbolikk