KIRKEHISTORIEN
i oversikt
(transparenter)
OLDKIRKEN
(ved Tormod Tobiassen)
(Transp. 1)
Forholdet til storsamfunnet og øvrigheten
jødene (til ca. 100)
- forfølgelser; Stefanus den første martyr.
Men allerede Jesus!
romerne (1: til 325)
- som jødisk sekt til ca. 100, men likevel gjenstand for
særbehandling/forfølgelse
romerne (2: fra 325)
- i 4. årh. over fra forfulgt til forfølgende (mot
kjettere innen egne rekker og mot andre religioner, jf. Konstantins enhetspolitikk.
- kirken blir riks- og statskirke
(Transp. 2)
Teologiske utfordringer og stidigheter
- apostlene
- apostolske fedre (De tolv apostlers lære el. Didache)
- apologetene (Ireneus)
- kirkefedrene (Tertullian, Origenes, Augustin)
vis à vis jødene
- Jesus = Messias; de kristne er messisatroende jøder
- når hedningene kom til: strid om omskjærelse
og aksept som likeverdige
vis à vis kjetterne
- Marcion og gnostikerne, doketer og donatister m.fl; arianisme
vis à vis keiseren
- før 325
- etter 325. Investiturstriden 1077
vis à vis munkevesenet (trussel og alliert)
vis à vis pavedømmet
- bispekirke eller sentralisert pavekirke (Leo den første
pave, d. 461)
- «fillioque» og skisma mellom øst- og vestkirken
(1054)
- ikonoklasme (700-tallet i østkirken)
(Transp. 3)
Ekskurs eller tema som kan bearbeides nærmere
ekskurs 1: forfølgelsene i oldtiden
- tillatt og ikke tillatt religion
- under Nero 64, Domitian, 90-årene, Trajan ca. 110;
i Lyon 177;
- systematisk i hele romerriket under Decius ca. 250, Valerian
og Licinius (og Julian den frafalne)
- toleranse under Gallienus, Galerius, Konstantin og Teodosius
den store
ekskurs 2: martyrer og helgener
ekskurs 3: trosbekjennelsene
ekskurs 4: Det nye testamente blir til
ekskurs 5: klostervesenet og reformbevegelser
- asketer og eneboere (300-tallet), Benedikt av Nursia (Italia,
500-tallet), cluniasenserne (Cluny i Burgund 900-tallet), gregorianisme
(1000-tallet) og cistersienserne (fra benediktinerne: Citaux ca. 1100,
Bernhard av Clairvaux d. 1153), fransiskanere og dominikanerne (1200-tallet),
jesuittene (1500-tallet)
REFORMASJONEN
I. Forutsetninger for reformasjonen
(Religiøse-, politiske-, økonomiske-, kulturelle-
og sosiale forutsetninger)
II. Martin Luther (1483 - 1546)
Sentrale hendinger 1517-1522:
1517: 95 teser i Wittenberg
1518: Riksdagen i Augsburg, samtaler med Cajetan
1519: Disputas med prof. Eck i Leipzig
1520: Trussel om bannbulle
4 reformatoriske
hovedskrifter
(Skriftet om de
gode gjerninger, Til det tyske folks kristne adel,
Om kirkens babylonske
fangenskap, Om et kristenmenneskes frihet)
Bokbål
1521: Lyst i bann
Riksdagen i Worms
Lyst fredløs
1521-22: «Fange» på Wartburg
III. Luthers 3 grunntanker:
A. Frelse av nåde ved tro
B. Skriften alene
C. Det alminnelige prestedømme
IV. Luthers oppgjør med humanister og bønder
V. Toregimentslæren
EUROPA ETTER REFORMASJONEN
Den katolske motreformasjonen
Jesuittene
Konsilet i Trient
Luthersk ortodoksi og pietisme
Opplysningstid og
sekularisering
Kristen misjon. Den tredje verden
Økumenikk
|
KIRKEN I NORGE
Middelalderen.
Kristningen av Norge.
Kirken er katolsk
Reformasjonen i Norge
Luthersk ortodoksi
og pietisme
Eneveldet
Misjon
Kirken etter 1814
H.N.Hauge
Organisasjoner
Kirke og kultur
Kirken under
og etter 2. verdenskrig
Økumenikk
|