Det nye KRL-faget fra 2005*

Ved Tormod Tobiassen, HiB

Innhold:

Þ Førende dokumenter og lover

Þ Nytt i KRL-faget

Þ Alfabetisk lenke-liste

Utskriftsvennlig versjon

( Juristens innledningsforelesning:

http://www.fylkesmannen.no/digimaker/documents/Hjalmar_Olseth__Endringer_i_opplæringsloven_og_friskoleloven_0lICnn48156en.pdf )

____________________
* Den nye læreplanen for KRL er allerede obligatorisk fra august i år.
Og KRL blir trekk-fag i 10. klasse allerede fra neste år (på grunnlag av pensum siste året).

Eksempler på sider i KRL-boka:

Læreplan -06 bygger på
Stortingsmelding nr. 30,
2003 - 2004.

Læreplan -06 kalles
Kunnskapsløftet.

( Kunnskapsløftet:

http://www.kunnskapsloeftet.no/ )

Kunnskapsløftet / læreplanen mangler foreløpig den generelle delen.
Men den er kjent fra før – fra L-97:

Ifølge høgskolelektor Erik A. Jenssen i avisa Bergens Tidende 5.9.05 vil disse perspektivene fortsatt gjelde som overordnede målformuleringer for Grunnskolen (http://www.bt.no/meninger/kronikk/article400432).

Også LÆRINGSPLAKATEN i Kunnskapsløftet er styrende:

Skolen og lærebedriften skal:

gi alle elever og lærlinger / lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

stimulere elevenes og lærlingenes / lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene / lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid
fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse
bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge
sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres / foresattes medansvar i skolen
legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Ikke minst OPPLÆRINGINGSLOVEN er styrende
(http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-3):

Kapittel 2. Grunnskolen

§ 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa

Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. …..

§ 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 106 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 661).

§ 2-4. Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal

- gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv
- gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn
- gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn
- gi kjennskap til etiske og filosofiske emne
- fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar
- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart.

Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

Endra med lover 12 april 2002 nr. 10 (i kraft 1 aug 2002, etter res. 12 april 2002 nr. 349), 17 juni 2005 nr. 106 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 661).

NYTT I KRL 2006 (bortsett fra fritaksregelen):

Kompetansemål etter 4., 7. og 10. skoleår istedenfor aktivitetsbeskrivende målformuleringer:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ….

Bl.a. derfor kortere plan. Også langt færre detaljer:

Hvilket betyr at

kommunene, de enkelte skolene og lærerne selv må lage sine egne undervisningsplaner!

Undervisningsplanene må baseres på bøker og materiale som allerede foreligger og som ble produsert til L-97 og L-02.

Merk!: Kildesamlingen er lagt ut på Internett: http://www.krlnett.no/mer_kildesamlingen.htm

Noen forlag er i gang med å lage nye lærebøker. De synes ikke å ha hastverk – av nevnte grunner.

De 5 grunnleggende ferdighetene
(som i Kunnskapsløftet og alle fagplanene generelt):

Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL
Å kunne lese i KRL
Å kunne skrive i KRL
Å kunne regne i KRL
Å kunne bruke digitale verktøy i KRL

Men: hvorfor ikke kompetanse til kreativitet og omsorg, til kritisk tenkning og etisk refleksjon – å tenke godt, logisk klart og fantasirikt?

Likeverdig tilnærming til alle religioner
(jf. Opplæringslovens ”de samme pedagogiske prinsipper”):

Lik / gjentakende struktur, f.eks.:

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen

og tilsvarende for jødedommen / hinduismen etc.
Men ikke de samme arbeidsmåtene.

Filosofi:

I en filosofisk samtale øver elevene på å lytte til hverandre og å kunne gå inn i en dialog. De får trening i å stille spørsmål til oppklaring eller argumentere for et standpunkt. De får øvelse i å vurdere argumenter og begrunnelser, og til å forfølge en ide eller tanke. Slik får elevene sjansen til å lære å drøfte og til å ta andres standpunkt inn over seg og dermed utvikle forståelse og toleranse.

Lærer Mari Ann Berg i artikkelen
”KRL og de grunnleggende ferdigheter”.

· Filosofi medfører en annen arbeidsmåte:
I filosofi skal man mer ”drive på med” enn å lære om, mer trene enn å få riktige svar og kunnskaper.
Stiller alltid spørsmål om hvorfor, og tviler på alt.
I motsetning til religionsundervisningen har filosofi dannelsesfunksjon.
Har felles med religion at man ikke kan svare på alt vitenskapelig.

· Skal nok lære om Sokrates etc., deres spørsmål og svar.
Men mer dialog, samtale og diskusjon. Disiplinert.
Uttrykke sine filosofiske tanker og reflektere sammen.
Henvende seg til hverandre, ikke til læreren for å få de rette svarene.

· Lære å tenke selv.
Filosofisk samtale er kritisk,
bygger på kritisk tenkning og refleksjon
og krever argumenter og begrunnelser.

· Bygger på menneskelig erfaring,
som rommer følelser og opplevelser.
Erfaring gir erkjennelse og konkret viten.
Fungerer som kontroll av og korrektiv til gjengse ”sannheter”.

KRLnettet (www.KRLnett.no) som ressursbank

· KRL-boka