FORORD
    KRL-planen er førende
    Layout og bruksanvisning

INNLEDNING
    KRL i L2002
    Generelt innledningsstoff om Bibelen
    Sjangrer og prioriterte NT-bøker
    Bruken av forkortelser og tegn i internettboka

I.   JESUS OG HANS SAMTID

I.  KEISER OG GALILEER
I.1  LANDET
Geografi og kjærlighet
Jødeland
Galilea
I.2  HERODES DEN STORE OG HANS ETTERFØLGERE
"Det skjedde i de dager"    -    Tidslinje
Herodes xden store
Herodes Antipas
Pontius Pilatus
I.3  JESUS FRA NASARET
I.3.1  STEDETS BETYDNING
Messianske forventninger
Nasaret
Nasarets større naboer
I.3.2  JESUS TRER FRAM
Kapernaum
Jesus og døperen Johannes
Jesus' messiasverdighet og selvbevissthet
Jesus' gudstro
I.3.3   LIKNELSER, TALER OG MIRAKLER
Innledning
Jesus' liknelser
Utsagnsfortellinger
Jesus som lærer for Israel og for sine disipler
Jesus' mirakler
I.3.4  JESUS SOM ALTERNATIV
Karakteristiske trekk ved jesusbevegelsen
I.3.5  TIDSTABELL
I.4    BIBELEN: FORHOLDET MELLOM DET NYE- OG DET GAMLE TESTAMENTE
GT som Guds ord og profeti i en kristen kontekst
GT i en jødisk kontekst

II.  FIRE EVANGELIER
II.1    SYNOPTIKERNE OG JOHANNESEVANGELIET
Evangeliet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes
Markus som kilde
II.2    TO KILDER OG SÆRSTOFF
Q-kilden
Særstoff
Det synoptiske problem
Matteus og Lukas om Jesus' fødsel - et eksempel på det synoptiske problem    -    Mer om Jesus' fødselshistorie
II.3    EVANGELIESJANGEREN
Evangelium som jesusbiografi
Historiefortelling
Forkynnende tekster
Oppsummering
II.4    DE ENKELTE EVANGELIENE
Innledning
II.4.1    MARKUSEVANGELIET
Inndeling
Geografi og åpenbaring
Adressater
Redigering og tendens
II.4.2    MATTEUSEVANGELIET
Inndeling
Karakteristiske trekk
Kirken som det nye Israel
II.4.3    LUKASEVANGELIET
Inndeling
Forfatterskapet
Talestoff
Historie og verdens frelse
II.4.4    JOHANNESEVANGELIET
Inndeling
Taler
Egen tegnkilde
Adressater
Forkynnende fortelling
Kristus møter et splittet folk
Tillegg i teksten
Oppsummerende om Johannesevangeliet    -    Teologiske tema i Johannesevangeliet
II.5    JESUS' LIDELSE, DØD OG OPPSTANDELSE
Innledning
Hovedmomentene i lidelseshistorien og Jesus' oppstandelse    - Mer om pasjonshistorien
II.6   EVANGELIENES SLUTTAVSNITT

III.  APOSTLENES GJERNINGER
III.1    SJANGEREN OG BERETNINGENS DELER
Lukas' to bøker
Original sjanger
Teologen Lukas
III.2    APOSTLENES GJERNINGER SOM FORTSETTELSESFORTELLING
Frelseshistorien fortsetter
Historiens og verdens ende
Etapper og grupper
III.3    DEN FØRSTE MENIGHETEN I JERUSALEM
Apostel og Den Hellige Ånd
Det kristne fellesskapet
III.4    INDRE PROBLEMER I MENIGHETEN OG ANDRES REAKSJONER PÅ EVANGELIET
Solidaritet og konflikter i menigheten
Jødenes reaksjoner
Romernes reaksjoner
Jødefolkets status
III.5    PAULUS I APOSTLENES GJERNINGER
Paulus' omvendelse
Paulus' misjonsreiser
Paulus' apostelmyndighet
Paulus som uklanderlig jøde
Paulus i Apostlenes gjerninger sammenliknet med paulusbrevene

IV.     BREV OG APOKALYPSE
IV.1-4    BREV
IV.1.1    NTs ULIKE BREV
IV.1.2    BREVSJANGEREN
IV.2    PAULUS' BAKGRUNN OG HOVEDBREV: ROMERBREVET, KORINTERBREVENE OG GALATERBREVET
IV.2.1    PAULUS' LIV OG VIRKE
IV.2.2    TIDSTABELL
IV.2.3    PAULUSBREVENE
IV.2.3.1    ROMERBREVET    -    TILLEGG
IV.2.3.2    1. KORINTERBREV    -    TILLEGG
IV.2.3.3    2. KORINTERBREV    -    TILLEGG
IV.2.3.4    GALATERBREVET    -    TILLEGG
IV.2.3.5    OPPSUMMERING OM PAULUS' BREV TIL ROMERNE, KORINTERNE OG GALATERNE
IV.3    ANDRE PAULUSBREV
IV.3.1    EFESERBREVET    -    LANG UTGAVE
IV.3.2    FILIPPERBREVET    -    LANG UTGAVE
IV.3.3    KOLOSSERBREVET    -    LANG UTGAVE
IV.3.4    1.-2. TESSALONIKERBREV    -    LANG UTGAVE: 1. TESSALONIKERBREV    -    LANG UTGAVE: 2. TESSALONIKERBREV
IV.3.5    PASTORALBREVENE    -    LANG UTGAVE
IV.3.6    FILEMONBREVET    -    LANG UTGAVE
TILLEGG TIL IV.2 OG IV.3 - LENGRE UTGAVER SAMLET
IV.4     IKKE-PAULINSKE BREV
IV.4.1    HEBREERBREVET
IV.4.2    DE KATOLSKE BREVENE
IV.4.2.1    JAKOBS BREV
IV.4.2.2    PETERS 1. BREV
IV.4.2.3    PETERS 2. BREV
IV.4.2.4    JOHANNES' 1. - 3. BREV
IV.4.2.5    JUDAS' BREV
IV.4.2.6    BETYDNINGEN AV DE KATOLSKE BREVENE SAMLET
IV.5    APOKALYPSE
IV.5.1    JOHANNES' ÅPENBARING
TILLEGG TIL IV.5

Archaeological Resources
Torrey Selands ressursside: http://torreys.org/bible/(krever visningsprogram, browser, av nyere dato)
Bibelen - Norsk 1930 / King James Version
http://www.bibelen.no/
Bibelsenteret
Bible Maps at www.biblestudy.org
Greek New Testament
Josefus: The Works of Flavius Josefus  (W. Whiston)
Leksikon - Kirken fra A til Å
Monastereo dictionary
Nave's Topical Bible
The Catholic Encyclopedia
World Wide Study Bible
http://www.sacred-texts.com/bib/index.htm
http://www.earlyjewishwritings.com/
http://www.forskningsforum.dk/kat2/links/biblia05.asp

KRL-planen i den norske grunnskolens læreplan (L97, revidert 2002) fører opp en rekke konkrete emner og fortellinger i Det nye testamente (NT) som elevene skal få kjennskap til og arbeide med. Internettboka tar hensyn til dette bl.a. ved å legge vekt fortellingene i NT.

KRL-planen, som i seg selv bare angir de bibelske temaene, bestemmer internettbokas utvalg av tekster fra NT, jf. innledningen. For å gi boka et helhetlig preg, er innledningsstoff om NT tatt med. Dette innledende stoffet er spesielt relevant med henblikk på undervisning i ungdomsskolen.

Layout og bruksanvisning
Gjennom utarbeidelsen av boka har jeg tilstrebet en struktur som det er enkelt å navigere innenfor, og jeg håper og tror at leseren fort vil skjønne hvordan den elektroniske boka er satt sammen og fungerer. Knappene i rammen (stolpen) til venstre, samt innholdsoversiktene i begynnelsen av hvert kapittel, gir mulighet for å hoppe direkte til de enkelte temaene og tilbake igjen til utgangspunktet.

Det som i en vanlig papirbok er fotnoter, merknader, kildehenvisninger, ekskurs og illustrasjoner, er her representert av lenker som fører til egne sider. Disse aktuelle stedene er understreket i den løpende teksten.

En del lenker viser til kilder og opplysninger som er tilgjengelige andre steder på internettet, f.eks. leksika. Oppslagene som lenkene fører til, vil i de fleste tilfellene komme opp som egne sider. Bak bildene ligger større versjoner som kan ses ved å trykke på de små.

Hovedteksten og tilleggene er satt slik at du skal kunne skrive dem ut og få med alt. Utskrift av de tre hovedkapitlene utgjør ca. 80 A4-sider (med marger på 2 cm.). Alle merknadene etc. ligger samlet på henholdsvis gule, grønne, blå og hvite sider og kan skrives ut som sammenhengende tekster.

Tormod Tobiassen, Bergen i januar 2003____________
"For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det" (Matt 10.8)

A.    Hovedmomenter for

1. – 4. klasse Fortellinger om Jesus fra Det nye testamente, deriblant Jesus' fødsel Jesus som barn i templet Jesus som velsigner barna Jesus som metter fem tusen Jesus som helbreder syke Jesus' død og oppstandelse Jesus' liknelser, deriblant den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønnen. 5.  -  7. klasse Evangelienes framstilling av Jesus' liv, deriblant Jesus' undergjerninger Fadervår og sentrale ord og forestillinger i denne bønnen Jesus' liknelser Bergprekenen og dens etiske idealer Det dobbelte kjærlighetsbud som uttrykk for kristen etikk Historien om apostelen Paulus. 8.  -  10. klasse Bibelens betydning som kultur- og troskilde, Bibelens tilblivelse og om litterære uttrykksformer i Bibelen: Oppbygningen av Bibelen og forholdet mellom Det gamle - og Det nye testamente Ulike kristne oppfatninger av Bibelen som Guds ord Evangelienes presentasjon av Jesus Spørsmålet om Jesus som historisk person og som Guds sønn Apostelen Paulus og hans brev, deriblant Romerbrevet Litterære sjangrer i Bibelen, og Bibelens betydning for skjønnlitteratur og språk.

B.
I den utvidede utgaven av A nedenfor tas det hensyn til at tekstene fra samme nytestamentlige forfatter - så langt det er mulig - holdes sammen. En slik systematisk oppbygning kan bl.a. motvirke fragmentering av tekstsammenhengene, og internettboka kan framstå som et noenlunde enhetlig verk. (Listen er forfatterens subjektive valg):

Hovedmomenter for

1. – 4. klasse Fortellinger om Jesus fra Det nye testamente, deriblant Jesus' fødsel: Matt 1-2 (ss-mt), Luk 1-2 (ss-lk), Joh 1(ss-joh) Jesus som barn i templet: Luk 2.41-52 (ss-lk) Jesus som velsigner barna: Matt 19.13-15 Jesus som metter fem tusen: Matt 14.13-21 (15.32-39) Jesus som helbreder syke: Jesus og den lamme som ble firt ned fra taket: Mark 2.1-12 de ti spedalske: Luk 17.11-19 (ss-lk) Jesus' død og oppstandelse: Matt, Mark, Luk og Joh Jesus' liknelser: den gode hyrde: Matt 18.12-14 den barmhjertige samaritan: Luk 10.25-37 (ss-lk) den bortkomne sønnen: Luk 15.11-32 (ss-lk). [ Dessuten bør disse fortellingene overveies tatt med på småskoletrinnet: Døperen Johannes døper Jesus: Matt 3.1-12, 13-17 Jesus’ fristes av djevelen i ørkenen: Matt 4.1-11 Jesus kaller disiplene sine: Matt 9.9-13, 10.1-4 Jesus og den rike unge mannen: Matt 19.16-30 Jesus hos Marta og Maria: Luk 10.38-42 (ss-lk) Jesus og tolleren Sakkeus: Luk 19.1-10 (ss-lk) Jesus vekker opp Lasarus fra de døde: Joh 11.1-44 (ss-joh) Jesus kaster ut dem som driver handel i templet: Matt 21.12-17. ] 5.  -  7. klasse Evangelienes framstilling av Jesus' liv, deriblant Jesus' undergjerninger, f.eks.: Jesus som stiller stormen: Matt 8.23-27 den blinde Bartimeus: Mark 10.46-52 bryllupet i Kana: Joh 2.1-12 (ss-joh) Jesus som vekker opp Lasarus: Joh 11.1-44 (ss-joh) Jesus' liknelser, f.eks.: om himmelriket: Matt 13 enkens gave: Mark 12.41-44 ugraset i åkeren: Matt 13.24-30 (ss-mt) arbeiderne i vingården: Matt 20.1-16 (S) kvinnen som mistet sølvpengen: Luk 15.8-10 (ss-lk) den rike mannen og Lasarus: Luk 16.19-31 (ss-lk) fariseeren og tolleren: Luk 18.9-14 (ss-lk) Fadervår og sentrale ord og forestillinger i denne bønnen: Matt 6 og Luk 11 Bergprekenen og dens etiske idealer: Matt 5-7 Det dobbelte kjærlighetsbudet som uttrykk for kristen etikk: Matt 22.34-39 Historien om apostelen Paulus: Apostlenes gjerninger 9-28 Paulus' egne brev, spesielt Galaterbrevet og 1. Korinterbrev. 8.  -  10. klasse Bibelens betydning som kultur- og troskilde, Bibelens tilblivelse og om litterære uttrykksformer i Bibelen: Oppbygningen av Bibelen og forholdet mellom Det gamle - og Det nye testamente*: Matteusevangeliet som eksempel* Ulike kristne oppfatninger av Bibelen som Guds ord Evangelienes presentasjon av Jesus*: hvordan evangeliene ble til* evangeliene som litterær sjanger* Spørsmålet om Jesus som historisk person og som Guds sønn Apostelen Paulus og hans brev*: Romerbrevet* Galaterbrevet* 1. Korinterbrev* Litterære sjangrer i Bibelen*, og Bibelens betydning for skjønnlitteratur og språk: Matteusevangeliet som eksempel' Johannes' åpenbaring*.

* Generelt innledningsstoff om Bibelen
Som man vil se, er det en rekke generelle temaer og momenter om NT og Bibelen i KRL-planen - særlig på ungdomstrinnet - som det vil være fornuftig å plassere først i en framstilling av NT som denne. Kapittel I og II dekker derfor en del generelt innledningsstoff. De bibelhistoriske aspektene ved disse emnene blir behandlet her (merket med *); resten overlates til de KRL-faglige disiplinene kristendommens historie og troslære.

Sjangrer og prioriterte NT-bøker
Et overordnet perspektiv på tema- og tekstutvalget i KRL-planen er fortellingsdidaktikk, og vi lar dette styre vinklingen og aksentueringen av stoffet. I NT er det imidlertid flere skriftlige sjangrer enn fortelling, så som brev og utredende og argumenterende tekster (diskurser – som Romerbrevet). Det er også taler av forskjellige slag (f.eks. Bergprekenen), apokalyptiske syn (som Johannes' åpenbaring) og etiske formaninger og kataloger i brevene (Efes 6; Kol 3). Noe av dette må kommenteres.

Det er ønskelig at elever og studenter leser et helt evangelieskrift i sammenheng. I denne internettboka er Matteusevangeliet valgt, men Johannesevangeliet er også omtalt relativt fyldig. Markus og Lukas er behandlet noe kortere. Der hvor det fins paralleller hos Matteus, Markus og Lukas er det altså Matteus-versjonen som får vår største oppmerksomhet, selv om Markusevangeliet historisk sett er eldst, og mange tekster fra Lukasevangeliet er aktuelle utfra KRL-planen.

Matteusevangeliet har mer stoff enn Markus - særlig talestoff - og dette evangeliet har alltid vært prioritert av de kristne som har brukt NT til oppbyggelse og i liturgisk sammenheng; Siden oldkirken har Matteus vært det spesielt kirkelige evangeliet fordi det i stor utstrekning også behandler etiske temaer og spørsmål som gjelder ledelse i kirken. Fra kirkefaderen Ignatius av (ca. 100) er Matteus det mest siterte evangeliet. Matteusevangeliet står først i NT og de oldkirkelige listene over skrifter i NT.

Lukasevangeliet er også lenger enn Markus, men Lukas har i tillegg til historien om Jesus skrevet Apostlenes gjerninger, og han vil få komme til orde når denne misjonsberetningen kommenteres, samt i forbindelse med gjennomgangen av de utvalgte tekstene fra evangeliet som er blinket ut i læreplanen (som vist ovenfor). I behandlingen av Apostlenes gjerninger rettes fokus mot Paulus (Apg 9-28).

Når det gjelder Paulus-brevene, er Romerbrevet spesielt nevnt på ungdomstrinnet, men innholdet i Galaterbrevet og 1. Korinterbrev er bedre egnet til å innpasses i fortellingen om Paulus; disse brevene bør derfor være mest aktuelle på mellomtrinnet, der historien om Paulus er tenkt gjennomgått. Også episoder fra historien om Paulus, slik Apostlenes gjerninger forteller om ham, må tas i betraktning her. Det teologisk og teologihistorisk sett viktigste paulusbrevet, Romerbrevet, som kan oppfattes som Paulus' åndelig testamente og er en relativt vidløftig teologisk avhandling, bør vente til ungdomstrinnet.

Blant de øvrige, ikke-paulinske brevene i NT er Johannes' åpenbaring viktigst: Denne boka er ofte kalt "Johannes-apokalypsen" eller bare "Apokalypsen" og utgjør en helt spesiell sjanger. Det er ikke tilfeldig at den er plassert til slutt i den kristne kánonsamlingen. Apokalypsen peker nemlig fram mot verdens ende og samtidig tilbake til begynnelsen, som det fortelles om  i 1. Mosebok. Med sine endetidsvisjoner og innskjerping av troens alvor har Johannes' åpenbaring satt dype spor etter seg i religions-, samfunns- og kulturhistorien. Den bør derfor også tas med i skolens undervisning.

Bruken av forkortelser og tegn

• Mark = Markus eller Markusevangeliet; Matt = Matteus eller Matteusevangeliet; Luk = Lukas eller Lukasevangeliet; Joh = Johannes eller Johannesevangeliet. Når det gjelder de øvrige forkortelsene for Bibelens bøker vises det til egen side herog til Det Norske Bibelselskaps bibelutgaver.
• GT står for Det gamle testamente eller de gammelisraelittiske tekstene.
• NT står for Det nye testamente.
• Skriftsteder i Bibelen føres opp f.eks. slik: Matt 1.18-2.23, som betyr Matteusevangeliet, kapittel 1, vers 18 til kapittel 2, vers 23. Matt 5-7 betyr Matteusevangeliet, kapittel 5, 6 og 7.
• f. i bibelhenvisninger betyr det følgende vers; ff. er flere vers, f.eks.: Luk 10.25ff.
• f.v.t. og e.v.t. betyr henholdsvis før og etter vår tidsregning.
• par. = paralleller, særlig mellom de tre første (synoptiske) evangeliene.
• pass. er forkortelse for latin: passim = gjennomgående, hele veien.
• ss i parentes betegner særstoff – dvs. stoff som bare finnes på det aktuelle stedet og er uten parallell(er) andre steder. Talen om særstoff er særlig aktuelt hos de evangelistene ("synoptikerne") Matteus og Lukas, henholdsvis ss-mt og ss-lk. Imidlertidog finnes det stoff som bare Markus har eller som bare Johannes har, og dette er angitt ss-mk resp. ss-joh.

Tilbake til toppen av sida
Tilbake til førstesida