Jesusbarnet og julehelgener

En julehilsen fra Tormod Tobiassen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rund labyrint, et pilegrimssymbol.

Graffiti ved inngangen til Seljord kirke.

 

 



Madonna med barnet, skulptur fra Hedalen stavkirke. Fra ca. 1250.

 

Den store renessansemaleren Rafael malte mange bilder av Madonna med Jesus-barnet. Her er ett i en medal­jong, som henger i Nasjonalgalleriet i Edinburgh. Det heter Den hellige familie ved palmen og er fra ca. 1507. Omgivelsene er paradisiske, men det er usikkert om treet henspiller på syndefallets tre.

   På skulpturen til høyre er det imidler­tid en klar sam­men­heng mellom Maria med Jesus-barnet og syndefallet (se relieffet under). (Sammen­stilling av syndens tre og korsets tre er vanligere.) Skulpt­uren står på utsiden av portalen til.nordre tverrskip av Notre-Dame i Paris.

 

En japansk madonna. Mosaikk i Mariakirken i Nasaret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikon av Agios Nikólaos, "julenissen", fotografert i en berømt liten kirke i Tessaloniki i Hellas, O Nikólaos o orphanós.

 

 

St.Nikolas er en av de mest populære helgenene, noe mer i øst enn i vest (bortsett fra den moderne Santa Claus-utgaven). Den "virkelige" Nikolas var biskop i Myra, det nåværende Dembre i Tyrkia, ellers vet vi nesten ingenting om hans liv. Han skal ha blitt født ca. 270 og døde omkring 350, i desember. Levninger av ham skal ha blitt flyttet fra Myra til havnebyen Bari i Italia omkring 1100, men kulten rundt ham er kjent fra 500-tallet. Den tidligste skrevne beretning om hans liv er fra 800-tallet, men dyrkelsen skjøt fart noe senere med Den gylne legende.

Nikolas er alltid avbildet med langt skjegg og i biskopskrud. Han er barnas helgen, og derfor er han blitt forbundet med skikken med å gi gaver til snille barn i jula. Det finnes mange historier om ham. Den mest kjente er vel at han hjalp en fattig familiefar som måtte sende sine døtre ut i prostitusjon for i det hele tatt å berge livet. Tre netter etter hverandre kastet Nikolas gullpenger inn vinduet, slik at jentene kunne bli anstendig gift og medgift betales. Derfor er han ofte avbildet i vest med gylne mynter.

Nikolas skal også ha reddet mange sjømenn. Og under en hungersnød skal han ha bedt en sjøkaptein om å ta av kornlasten for gi til de sultne. Da kapteinen ble engstelig for ikke å komme fram til bestemmelsesstedet med full last, kom engler og fylte opp igjen.

Renessansekunstneren Fra Angelico har gjengitt episoden med kornet samt redningen av et skip i storm på en predella (foten til alterbilde, nå i Vatikan-museet i Roma). De tre guttene som ble vekket til live igjen (se kommentaren til neste bilde), og de tre jentene som ble reddet fra prostitusjon, er framstilt på et alterbilde av Gerard David (i National Gallery i Edinburgh).

Freskomaleri i den samme kirken i Tessaloniki. Bildet viser to av episodene som Nikolas ble kjent for. Til venstre: Nikolas berger livet til soldater som ble urettferdig dømt til døden. En versjon av denne fortellingen handler om tre skolebarn som under en hungersnød ble drept av en fattig vertshuseier som ville bruke kroppene til mat for sine gjester. Nikolas skulle mirakuløst ha vekket barna opp til liv igjen. Til høyre: Nikolas stiller en storm på havet og redder mannskapet fra å drukne. Med grunnlag i denne historien ble St.Nikolas de sjøfarendes helgen og beskytter.

6. desember er St.Nikolas-dagen. Mange steder er det da man gir gaver. Skikken har sin grunn i den gamle romerske saturnalia-­festen.

Se mer om St. Nikolas her: http://www.katolsk.no/biografi/nmyra.htm

 

 

Santa Lucia. Av Francesca del Cossa,
etter 1470 (79 x 56 cm.)
National Gallery of Art, Washington, DC.
Foto i boka Maleriets historie
av Wendy Beckett, s. 113.

Motivet med Lucia som bærer sine egne øyne,
stammer fra 1300-tallet. Andre
attributter er lampe eller lysestaker
og martyrsverd.

 

 

Andre kunstnere som har framstilt Sta.Lucia, er f.eks.
Lorenzetti (ca. 1332, Firenze),
Bellange (1542, Venezia),
Zurbarán (1636, Chartres).
Sta.Lucia er i senere kunst ofte gjengitt
sammen med Sta. Agate, Sta. Katarina og Sta. Agnes.

Trenger du å slå opp i et leksikon,
så se f.eks. her:
http://www.caplex.net/web/Main.aspx?id

Helgenen Sta. Lucia fra Syracusa på Sicilia ble ifølge legenden martyr under keiser Diokletians forfølgelse, muligens i 304. Hun nevnes i en inskripsjon fra ca. 400 og figurerer i eldre katolsk liturgi. Hun er avbildet - uten spesielle attributter - blant en rekke kvinnelige martyrer på en frise i kirken S.Apollinare Nuovo i Ravenna fra begynnelsen av 500-tallet. 

Den første kirken som ble viet til henne, var sannsynligvis Sta.Lucia in Seki på Esquillin-høyden i Roma, fra begynnelsen av 600-tallet. 

Den skandinaviske lysfesten til hennes ære den 13. desember spiller på hennes latinske navn, som betyr "lys".

Fortellingen om Sta. Lucia er å finne i Jacob av Voragine: Den gylne legende. Lucia skal ha vært av rik famile. Hun nektet å gifte seg, og ga bort alt til de fattige. En av hennes avviste beilere utleverte henne til myndig­hetene, hun ble dømt til prostitusjon, men ble på mirakuløst vis beskyttet. Så ble hun forsøkt brent, men det ble mislykket, og hun ble til slutt drept med et sverd gjennom halsen. 

På en freske i krypten i Atri-katedralen i Italia, fra 1400-tallet, er Lucia framstilt med alterlys i hendene.

Søster Wendy Beckett skriver: 
"Denne oldkristne italienske martyr opptok fantasien til flere renessansekunstnere. Det ble sagt at hun overlevde flere torturer som brenning, uttrekking av tennene og av­skjæring av brystene før hun ble drept av en dolk gjennom strupen. Det vokste fram en legen­de som sa at hun døde fordi øynene ble revet ut, men det var en feiltolkning av at øynene var hennes symbol. Symbolet er egentlig utledet fra navnet hennes." (W. Beckett: Maleriets historie, norsk utg. 1995, s. 113.)

Berømte malerier der Sta.Lucia er med, er et alterbilde av Domenico Venetiano (i Uffizi, Firenze) og Caravaggios: Sta.Lucias begravelse (i Syracusa på Sicilia).

I bildet som er vist her, har Francesca del Cossa (d. ca. 1477) menneskeliggjort den ubekymrede strengheten som preget den florentinske tradisjonen i malekunsten. Konturene er skarpe, som hos Andrea Mantegna, og preget er metallisk - noe som er karakteristisk for Cosimo Tura, Cossas samtidige. Men virkningen er noe mykere, hovedsakelig fordi bildet er malt med oljemaling.

Beckett skriver også: 
"Cossas Sta. Lucia er så monumental og flyter så lyssterkt i den gylne luften at det tar tid å oppdage at kvisten ikke er satt sammen av blomster, men av to øyne på en stilk. Om den opprinnelige Lucia ble det feilaktig hevdet at hun ble martyr ved at øynene ble revet ut, og hun ble alltid avbildet med dette uhyggelige emblemet." 

Se mer om Lucia-tradisjonen her: http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039614833.67
og her: http://www.katolsk.no/biografi/lucia.htm

 

 



Den mystiske fødsel. Maleri av den florentinske kunstneren
Sandro Botticelli i 1500. Maleriet viser engler og mennesker som feirer Jesu fødsel. Det henger i National Gallery i London.
   Okse og esel er ikke med i bibelfortellingen, men dukker opp i gjenfortellinger fra 500-tallet.

Bildet alluderer til det universelle mysterium som begyn­ner å utspille seg i og med inkarnasjonen - at Gud blir menneske. Gjetere og vise menn kommer for å besøke den nyfødte kongen og tilbe ham. Engler i himmelen danser og synger lovprisningshymner. Oljekvister symboli­serer fred, og på jorda proklam­eres freden, idet engler omfavner mennesker og sju djevler farer beseiret ned til dødsriket. Jf. Lukas 2.14.

Den greske inskripsjonen øverst, som gir nøk­kelen til tolkningen av bildet, setter begivenheten i sammen­heng med hendelser i Firenze i kunstnerens samtid. Inskrip­sjonen henspiller også på visjonen om ende­tida i det nytestamentlige skriftet Johannes' Åpen­baring, kap. 11 og 12, der det står at Kristus skal komme tilbake og dømme verden og bringe forsoning mellom menneskene og Gud. 

Botticelli malte bildet i en tid med undergangs­stemning, midt i millenniet, med mange kriger i Nord-Italia. Savonarola, den meget religiøse og puritanske borger­mesteren, som var lyst i bann av paven og vraket av politikerne i Firenze, var nettopp torturert og henrettet.

Ut fra olivenkvistene som de tolv englene i himmelen bærer (øverst i bildet), henger det kongekroner og bannere med latinske inskrifter. Dette henspiller på en allegorisk visjon som Savonarola hadde om en krone med tolv bønner til Madonna, himmeldronningen.

Botticelli fulgte konvensjonene da han malte den hellige familie større enn de andre figurene, og Josef sittende uoppmerksom og jordbundet nede i hjørnet. 

Kunstneren knyttet også fødselsfortellingen sammen med pasjonshistorien, idet eselet har et kors påmalt, stallen er blitt til en (grav) grotte og Jesus-barnet ligger på et (lik)klede og hviler mot eselsadelen som han vil komme til å sitte på (jf. inntoget i Jerusalem). Alle olivenkvistene i bildet henspiller på Palme­søndag. 

Fra tradisjonelle dommedagsscener kan Botticelli ha hentet motivene med forsoning og glede på den ene siden og djevler på den andre siden.

 

 

Tekstboks: Dynnasteinen fra Hadeland, ca. 1050. Nå i Oldsaksamlingen i Oslo. Figurene viser trolig Jesusbarnet, betlehemsstjerna og de tre vise menn.          

 

 

 

Skrin av marmor for oppbevaring av nattverdelementene (hostien). Relieffet viser de tre vise menn som kommer til Jesus på Marias fang. Skrinet er i erkebiskopens museum i Ravenna.

 

Men hva har vi på bildet til høyre? Utvilsomt den hellige familie i en hvalkjeft. Men hva er sammenhengen?

 

Kunstverket var å finne i Rimini, nærmest henslengt ved en bro.

 

 

 

 

 

Som i en tegneserie er Jesu fødselshistorie gjengitt i relieff i koret i den gotiske katedralen Notre-Dame de Paris. Relieffrisen er fra første halvdel av 1300-tallet. Vi ser de hellige tre konger framfor Maria med barnet på fanget, Josef (som vanlig) i bakgrunnen, kong Herodes på tronen, barnemordet i Betlehem og flukten til Egypt.

 

               

 

 

 

 

 

Alterskapet i Mariakirken i Bergen er fra ca. 1480. Det er et triptykk med svingdører, 2.5 x 4 m stort. I gammel tid ble det holdt åpent bare ved høytidene, og bak­siden – som vi ser her – vendte fram til vanlig.

 

De fire billed­feltene inneholder: 1) Den hellige Birgitta til­ber i en visjon Jesus-barnet. (Birgitta var på reise i den hellige land i 1372.) 2)  De hellige tre konger tilber Jesus-barnet. 3) Jesus blir vist fram i Jerusa­lems tempel. 4) Gregor­messen. (Gregormessen var knyttet til dogmet om nattverdens brød og vin som ble forvand­let til Jesu lege­me og blod under messeofferet. Pave Gregor den store skal ha opplevd dette i en messe i St. Croce-kirken i Roma.)

 


Kilder:

History of Art, av Janson 1991 (4. utg.), s. 465.
Maleriets historie, av Wendy Beckett, norsk utg. 1995. ISBN 82-05-22793-4.
The Oxford Companion to Christian Art and Architecture. Oxford University Press, 1996. ISBN 0-19-866165-7.
National Gallery i London, 1999: Utstilling og CD-Rom om Den mystiske fødsel.

Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur, av Tobiassen, Elstad og Norderval, Fagbokforl. 2006.

Hvis du kikker her, vil du finne mer tekst om fødselsfortellingene i Det nye testamente.

Og her finner du julesiden til skolen i Bergen.

 

GOD JUL !