Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen avholdt seminar om FoU ved Høgskolen i Bergen på Brekkestranda Fjord Hotell, 30. mars - 1. april 2006.

På seminaret var det 6 innlegg av personer som på ulike måter er engasjert i FoU-virksomheten ved HiB. Presentasjonene er vedlagt (klikk på linken)

• FoU ved HiB i relasjon til Forskerforbundets arbeidsprogram og Strategisk Plan for HiB v/ førsteamanuenser Alvhild Alette Bjørkum og Yngve Lamo
  (Noen data fra DBH: 1, 2, 3)
• Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB v/ førsteamanuensis Tom Skauge
• FoU-organisering ved HiB v/ forskningskoordinator Gro Anita Flaten
• Formidling, den tredje oppgaven v/ seniorkonsulent og web-redaktør Siv Holen
• Hvordan skal FoU-ressurser styres/tildeles ved HiB? v/ førstelektor Eiliv Olsen

Siste del av seminaret ble det jobbet med følgende gruppeoppgaver:

1. Hva bør være et minimumskrav fra Forskerforbundet med hensyn til forskningstid og driftsmidler for faglig medarbeider som ønsker dette?
   (jfr. praktisering av særavtalen, kap. 9: ”Høgskolen har som mål at hver avdeling avsetter minst 25 % av de samlete faglige tidsressurser til faglig fornying og FoU.”)
2. Bør forskningsmidlene bli fordelt ”flatt” på faglige ansatte eller er det fornuftig å prioritere etter fastsatte kriterier (for eksempel prioritere førstestillinger)?
3. Hvilke kriterier for fordeling av FoU-midler mellom senter og avdelinger kan en tenke seg (uavhengig av hva som foreløpig er bestemt)?
4. Skal formidling være likestilt med utdanning og forskning?
5. Hvordan kan høgskolen legge til rette for økt formidling?
6. Bør høgskolen innføre en ordning med sabbatsår eller forskningstermin?

Behandlingen i gruppene resulterte i følgende svar på de respektive oppgaver (kort oppsummert):

1. Forskerforbundet må jobbe for at ressurser til FoU økes ved HiB. 25 % må betraktes som et absolutt minimum. Spesielt AI har langt igjen for å nå dette målet. Høgskolen må også sikre at ansatte får presentert sine arbeider ved "anerkjente" konferanser og får reisemidler til disse konferansene.
2. Man bør ha en modell med både flat tildeling og en vesentlig pott man kan søke fra. Det må stilles krav til rapportering og dokumentasjon. Flat tildeling anslagsvis minst 20 %. Her må tilføyes at det er ulike kulturer i avdelingene for FoU. F.eks. ved AI er ikke tida moden for flat tildeling. Det må bygges opp en sterkere og bredere kultur for forskning. Satsingsområdene prioriteres.
3. Sentrale og lokale strategiplaner vil være styrende for fordeling. Når en avdeling ønsker å styrke et fagfelt vil ekstra midler bli kanalisert til dette fagfeltet. Det er likevel viktig at en vesentlig del av FoU-ressursene styres til den del av aktiviteten som ikke ligger i sentrene. Hele det faglige miljøet har behov for FoU, det foregår viktig forskning også utenfor sentrene, og alle trenger FoU-ressurs for å drive forskningsbasert undervisning. Derfor er det også viktig at det ikke er senterledelsen som også fordeler FoU-ressurs.
   Det er også pr. i dag uklart hvilken funksjon sentrene er tiltenkt, men det beste er nok at sentrene ligger under avdelingene, framfor å få finansiering direkte fra styret.
4. Noe uklart hva som menes med "likestilt" i denne sammenheng. Begge deler er viktig, og det ene utelukker ikke det andre. Forskning og utdanningene er høgskolens produktutvikling, mens formidling er "salg" av høgskolens produkt. Det blir feil hvis likestilling her medfører at vi skal ha mindre forskning og mer formidling.
5. Høgskolen må etablere kultur for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. En må sikre åpne og demokratiske prosesser. Høgskolen må gjøre det attraktivt å formidle. Det må legges til rette for å formidle forskningsprosjekter på webben. Arrangere mediekurs og kronikkurs. Ved formidling må man også være bevisst en "vær-varsom-plakat" ved materiale som kan være sensitivt. Det kreves en viss kompetanse å vurdere faglige kriterier i forhold til formidlingskriterier.
6. Ja. Forskningstermin bør komme i tillegg til FoU-ressursene omtalt i oppgave 1 og 2. Man kan nok også tenke seg å "spare opp" FoU-tid for å få en lengre sammenhengende periode, men for de fleste vil det være uheldig å være helt ute av forskningen en periode. Styret må vedta en ordning for forskningsterminer (sabbatsår)