Cut-out:
Denne metoden minner litt om det vanlige "sprellemann prinsippet". Først tegner du de forskjellige delene som skal være med i bevegelsene, så klipper du dem ut og monterer dem sammen igjen.
Hvis du f. eks. beveger en arm litt og litt og tar et bilde for hver forflytning, vil dette se ut som en vinkende arm når bildene blir vist i rask rekkefølge. Eller hvis du klipper ut øyner fra et hode og tar bilder etterhvert som du flytter dem rundt, kan du få øynene til å trulle rundt som om figuren skulle svime av.
Bildet kan settes sammen av papirbiter som fremstiller bakgrunner, hus, biler, figurer, ansikter (kan være lurt å bruke egne biter for øyenbryn, pupiller, utskiftbare munner) etc.
Du kan sette sammen mange ulike scener av ganske få deler. Men det kan være lurt å bruke tykt papir til dette, slik at de forskjellige delene ikke begynner å krølle seg mens arbeidet pågår.
I eksempelet
over er det tatt utgangspunkt i en tegning laget av Tora som er 4 år.
Barn forteller ofte hele og lange fortellinger med ett bilde.
Sammen med Tora ble tegningen klippet opp i enkeltdeler som så ble flyttet rundt i filmbildet og avfotografert.
For å lære mer om hvordan dette gjøres kan du kikke på emnet lys og lyd .
Du kan også se et eksempel via en side hos Loko Pictures