BARNEHAGEN
Når man skal begynne med å dikte eventyret eller historien, er det lurt å forholde seg til små grupper. 4-5 barn sammen er ofte nok. I store grupper får man så mange innspill at det blir vanskelig å holde en tråd i fortellingen.
Man kan heller legge opp til å fortelle historiene for hverandre. I prosessen med å lage en fortelling, må den voksne stille spørsmål. Den voksne kan bremse kreativiteten dersom man er opptatt av at alle skal få bestemme noe eller fortalt noe. Barn trenger ikke alltid ha kommet med innholdet selv for å føle at de har vært med på å lage eventyret.
Underveis i prosessen må den voksne skrive ned det som blir sagt.
Innimellom er det lurt å samle opp fortellingen og lese opp hva
de har diktet så langt. Den voksne kan hjelpe til med å holde
tråden i eventyret ved å stille spørsmål som:
Hva skjedde med gutten nå? Hvor tror du han skulle? Traff han noen
på veien? Hvordan ser det ut der som gutten er? Hvordan tror dere
han følte seg? Tror du kanskje foreldrene venter på
ham? Når hele historien er skrevet ned, går det an å
rette på den eller bestemme seg for nye løsninger.
Når fortellingen er ferdig, begynner man å illustrere den. Da er det lurt å diskutere med barna hva de har lyst å tegne. Dersom man fordeler tegningene mellom barna, får man illustrert flere deler av fortellingen. Man kan ikke være sikker på at barna holder fast med det de har sagt at de vil tegne, men hvem har bestemt at det bare skal være en tegning til hvert forløp i en historie?
Den voksnes funksjon må være å oppmuntre og ikke bremse. Når barna arbeider med tegningene, kan den voksne og barna snakke sammen om det som blir tegnet. Noen ganger kan det være behov for å få et overblikk over alle tegningene for å se om det er noe viktig man ikke har fått med.
Voksne som selv tegner, kan være en inspirasjonskilde for barna. Barna er forskjellige når det gjelder tegning. Noen er ikke glad i å tegne, kanskje de kan lage en "illustrasjon" i lego, leire eller i et annet materiale. Har man et digitalt kamera, kan det inngå i fortellingen på samme måte som andre tegninger.
Dersom tegningene skal gjøres direkte på datamaskin, må barna kanskje vente på tur for å slippe til. Noen barn kan også samarbeide om tegningen på data. Selve animasjonsarbeidet starter når tegningene er ferdige.
SMÅSKOLEN
Barna har etterhvert lært å skrive selv. Fortellingene kan da brukes som en del av den tradisjonelle lese- og skriveopplæringen. Med økende alder kan barna få mer og mer ansvar for å skrive selv. Og man kan ved hjelp av datamaskiner sette sammen ulike deler til større fortellinger.
Det ligger mye motivasjon i å ha som leselekse en historie som klassen eller en gruppe i klassen har laget.
Dersom fortellingene illustreres og animeres, kan man få flerfaglig samarbeid i dette arbeidet. For eksempel er det i fagene norsk og kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL) mye spennende fortellerstoff. Dette kan inspirere til egne fortellinger.
På samme måte som for småskoletrinnet,
kan ulike fortellinger eller eventyr ha en naturlig plass. Innenfor verkstedspedagogikk,
rammelek og storyline har man mange muligheter. I samfunnsfag skal man
for eksempel lære om hjemstedet sitt før og nå. De
minste småskolebarna kan fabulere med utgangspunkt i gamle bilder,
mens de største kan finne fram stoff om gamle dager og lage historier
med utgangspunkt i det de fant.
På småskoletrinnet kan man arbeide videre med tekstene som et grunnlag i skrive- og leselæring. Fortellingene kan bl.a. være et godt utgangspunkt for prosessorientert skriving. Da blir spørsmålene læreren stiller til gruppen eller eleven skriftlige, og elevene kan forbedre fortellingene på grunnlag av tilbakemeldinger.