Byggeklosser
- tegninger
- bilder
- musikk
- bilderettigheter

 

 

Bilderettigheter

Teksten er basert på utdrag fra Nasjonalbiblioteket og Clara.no.

De vanlige lovene for opphavsrett gjelder også på internett, men det er vanskelig å håndheve lover på nettet. Det en utbredt oppfatning at alt som ligger på nettet er til fri avbenyttelse, men dette er ikke tilfelle.

Bruk av andre verk

Åndsverkloven beskytter selve utformingen og hindrer en derfor ikke i å bruke informasjonen eller de idéene som fremkommer i andre verk. Opphavsmannen kan ikke sette seg i mot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår.

Det er tillatt å sitere, for eksempel på egen hjemmeside, fra et opphavsrettslig beskyttet verk. Siteringen må skje i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger, jf. åndsverkloven § 22. Sitatet må som utgangspunkt være tatt inn i et siterende verk, og det må være sammenheng mellom det siterende verket og sitatet. Vilkårene knyttet til sitatets lengde og god skikk henspeiler et lojalitetskrav til opphavsmannen. Det vil si at retten til å sitere må vurderes ut fra hva som er en rimelig og hederlig handlemåte sett fra opphavsmannens side.

Fotografier og kunstverk som illustrasjon

Åndsverkloven § 23 kan offentliggjorte kunstverk og fotografier gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter. Forutsetningen er at dette skjer i samsvar med god skikk og i den utsterkning formålet betinger. Det samme gjelder offentliggjort fotografi mot vederlag gjengis i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og til klargjøring av teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring. Når det gjelder offentliggjort personbilde kan disse gjengis i skrift av biografisk innhold.

Sitatrett

Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Man kan sitere fra verk som er offentliggjort uten tillatelse fra rettighetshaverne forutsatt at dette er i samsvar med god skikk, og nødvendig for et bestemt formål.
Hva som er "god skikk" må vurderes konkret for de forskjellige verkstyper, og innen de forskjellige bruksområder. Det er uansett et krav at rettighetshaver navngis og kilden angis og at sitatet er korrekt. Som hovedregel må sitatet inngå i en egenprodusert sammenheng.

Sitatretten vil ofte være begrenset i multimedieproduksjoner på grunn av den intense utnyttelsen som kan finne sted. Når det gjelder sitat av bilder er dette problematisk, både fordi det ikke finnes noen klare retningslinjer for hvordan man siterer et bilde og fordi man kan komme i konflikt med kravet til en gjengivelse som ikke yter det opprinnelige verket "respekt". Respektretten innebærer at åndsverket/den kunstneriske prestasjonen ikke må gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for den som har skapt verket eller den utøvende kunstner, og heller ikke være krenkende for verkets anseelse eller egenart. Se ideelle rettigheter.

Bruk av pekere

Det er ikke i strid med åndsverkloven å legge referansepekere til andre nettsider. Websiden det pekes til må imidlertid ikke inneholde ulovlig materiale eller materiale som er tilgjengeliggjort i strid med opphavsmannens rettigheter. Den som legger ut en peker har her et selvstendig ansvar, men det kan være vanskelig å ta høyde for at innholdet på sidene man referer til endres. En kan neppe kreve at den som har lagt ut pekeren skal sjekke alle referete nettsteder med jevne mellomrom.
Ved bruk av rammepekere er det vanskelig å se at materialet er hentet fra en annen nettside. Det er derfor grunn til å utvise større forsiktighet med å anvende denne typen pekere. En kan for eksempel hente et bilde fra et annet nettsted inn i en ramme slik at opplevelsen av bildet blir direkte knyttet til ens eget nettsted. Dette vil nok bli oppfattet som et bevisst forsøk på å omgå opphavsmannens rettigheter og er dermed ulovlig.

Vernetid

Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.

Det er forskjellige vernetidsregler for forskjellig rettigheter:

  • Åndsverk er vernet i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår (skribenter, komponister etc.)
  • Fotografiske bilder er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, likevel i minst 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget.
  • For utøvende kunstneres prestasjoner og opptak av lydopptak og film, samt for kringkastingsselskap, er vernetiden 50 år etter at fremføringen fant sted eller opptaket ble offentliggjort.
  • Katalog e.l. som er vernet etter åvl. § 43, har vern i 10 år regnet fra utløpet av det år arbeidet ble utgitt.
  • Første gangs tilgjengeliggjøring av åndsverk som er falt i det fri, har vern i 25 år regnet fra utløpet av det år verket ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

Bruk av musikk og andre multimediauttrykk

Du kan finne svar på det meste via Clara.
Clara er etablert av BONO, FONO, GRAMO, Kopinor, LINO, Norwaco og TONO.