Mer om druidene
Navnet druide stammer muligens fra de keltiske ordet Duir som betyr "eik". Mange tror derfor at druidene opprinnelig var prester som ledet religiøse ritualer i hellige eikelunder. Hva de egentlig gjorde vet vi lite om.
Kelterne var et stammefolk. De hadde et skriftspråk (ogham), men brukte det sjelden. Druidenes lære var hemmelig og hellig, og ble bare fortalt videre muntlig. Det meste av det vi kan lese om druidene er skrevet av den romerske keiseren Julius Cæsar, og han skrev mest om de keltiske gallerne i Nord-Frankrike.
Druidene
var både prester, vismenn og leger. Som prester hadde de ansvaret
for å gjennomføre religiøse seremonier i de hellige
eikelundene, men også andre steder.
Som vismenn var de rådgivere for høvdinger og konger, men
også vanlige folk kunne søke råd hos dem. De var dommere
i rettstvister mellom folk.
Druidene hadde de et omfattende kjennskap til legende urter og var til
stor hjelp når folk ble syke.
Druidene er mest kjent fra de britiske øyene, men de har sannsynligvis også hatt en viktig rolle i de keltiske stammene på fastlandet.
En spesiell type druider som ble kalt barder tok vare på stammens tradisjoner og hukommelse. De kunne hundrevis av dikt og fortellinger, som de berettet for stammens medlemmer til toner fra harpen sin.
Ovatene var spesialister på liv og død. De var helbredere og spåmenn som tolket magiske tegn og varsler. De kunne også snakke med de døde og gi råd om framtida. I følge fortellingene skulle de ha magiske egenskaper og kunne skifte ham (endre skikkelser) og endre været (tror du på det?).
Både
kvinner og menn kunne være druide, men vi vet ikke om de hadde de
samme oppgavene og pliktene.
Å bli druide tok mange år. Druidene måtte kjenne de
lange slektshistoriene til de ulike stammene.
Da romerne kjempet mot kelterne, fryktet de mest av alt druidene, som de mente hisset opp kelterne til motstand. Derfor forsøkte romerne å drepe så mange druider som mulig og få knekket deres makt over folk.
MER OM DRUIDENE * BØKER OM DRUIDER * PEKERE