Gjennom 1200-tallet vart Bjørgvin (Bergen) den klart viktigaste
kongelege residensbyen i Noreg. Bjørgvin var kongeleg residens
og politisk møteby i eit rike som også omfatta «skattlanda» vest i havet:
Island, Grønland, Færøyane, Hjaltland og Orknøyane. Difor kan byen med
rette kallast den første verkelige rikshovedstaden i Noreg.
Kongen heldt til på «Holmen», like ved sida av domkyrkja og bispegarden.
Tidleg på 1300-talet var det kongelege styringsapparatet eit femtitals
syslemenn som handheva kongen sine lover lokalt. Landet var videre delt
i ti lagsogn med kvar sin dømande og rettsadministrerande lagmann. I
tillegg var det kongsgardar i dei fire viktigaste byane – Bjørgvin,
Nidaros (Trondheim), Oslo og Tønsberg. I disse byane sat regionale fehirdar
og sørgja for å krevje inn kongen sine inntekter. Audun
var i mange år kongen sin fehirde i Nidaros.
Då Audun kom til Bjørgvin, var byen eit handelssentrum
av europeisk format. Mellom 5 og 10.000 innbyggjarar gjorde den til
ein mellomstor by også i europeisk målestokk.
Sjølv om ein hadde teke frå Audun oppgåvene som fehirde,
var han heilt sikkert på vitjing hjå kongen og biskopen
på Holmen.
Tilbake til 1314