Korsbrørne ved domkapitelet

Korsbrørne tilhørte domkapitelet som var ein selvstendig stiftelse ved siden av bispestolen. Navnet korsbrør har ikkje noko med kors å gjøre, men korsangen som var en viktig del av liturgien. Korsbrørne hadde mange oppgaver i domkapitelet. Dei skulle mellom anna bestyre inntektene fra hvert sitt prebende, som var jordegods av varierende størrelse med en egen prebendekirke eller sognekirke.
Lederen for korsbrørne var kantoren som var litt mere fornem enn de andre kannikene. Kannikene hadde felles bordhold, med eget jordegods og egen rådmann (bestyrer) utpekt av kannikene.

Etter at kyrkja etablerte seg i dei store byane med biskopar og presteskap fikk den og behov for større inntekter. Det betydde at kyrkja måtte bli ein mektig besitter av jordegods og kyrkja kom derfor i løpet av noen hundre år til å eie store landeiendommar.
Etterhvert ble bygging av nye kyrkjer og klostre eit synleg tegn på dei verdiane som fann vegen til kyrkjas skattkamre. Stor byggjeaktivitet skapte igjen livsgrunnlag for håndverkere av ulike laug.