Dugnadsarbeid

Dette bildet fra Olaus Magnus´ «Nordens historie» viser bygningsarbeidere i aksjon.

Det førindustrilelle samfunnet var i svært liten grad basert på penger. De var kun de innleide bygningsarbeiderne som kunne få betaling i form av penger. Mye av arbeidet var imidlertid basert på egeninnsats og at den ene tjenesten var den andre verdt.
Den som gjorde en innsats for andre visste at det kom til å "betale" seg når han behøvde hjelp.

Dugnadssystemet hadde mange fordeler ikke minst fordi det var smått med penger blant folk flest. Systemet sørget også for at den lokale byggeskikken ble noe som hele bygda hadde felles. Forutsetningen for dugnadssytemet var stabile samfunnsforhold. For eksempel måtte arvingen til en gård være forberedt på å måtte innfri farens forpliktelser når det gjaldt dugnadsinnsats.

Profesjonelle bygningsarbeidere

Det arbeidet som det ikke egnet seg for å gjøre på dugnad ble utført av profesjonelle bygningsmenn. Det kunne være én mann eller et arbeidslag avhengig av hvor mye penger byggherren hadde og byggets størrelse.
Bygningsmennen gjorde det mest krevende arbeidet. De kunne være som arbeidsledere når takbjelker eller større grindkonstruksjoner skulle reises. De aller fleste bygningsarbeiderne var sesongarbeidere fordi så godt som all byggevirksomhet foregikk i sommerhalvåret. Det betydde at de var avhengige ev en attåtnæring.