Ildstedenes utvikling

På 1600-tallet begynte folk for alvor å gå over fra middelalderens årestuer til stuer med pipe. Dette førte til flere betydelige endringer i byggeskikken enten folk bygget peisestuer eller røykovnstuer. Lyset fra ljoren forsvant og måtte erstattes ved hjelp av vinduer

I de stuene som fikk pipe ble sotplagen mye mindre noe som igjen førte til at man begynte å gjøre seg mer flid med hensyn til interiørene. Pipa førte også til at det ble mulig å legge inn himling i oppholdsrommet eller bygge i to etasjer.

ÅrestueÅrestua

De typiske årestuene fra middelalderen kan deles inn i ettroms-stuer, toroms-stuer og treromsstuer. Årestuene måtte være åpne til røstet for at røyken skulle ha fri passasje ut gjennom ljoren. Takhøyden måtte også være såpass at det ble mulig å oppholde seg i rommet , selv om det ble fyrt på åren.

RøykovnstueRøykovnstua

Røykovnen er ett ildsted uten pipe, murt opp av stein og leire. Denne var plassert i hjørnet til høyre for inngangsdøra. Røyken fra ovnen ble sluppet ut gjennom ljoren i taket, på samme måte som i årestua.

PeisestuePeisestua

Innføringen av peis eller jernovn med pipe markerte i praksis slutten på den middelalderske byggeskikken.

 

Produsert av Mediesenteret Høgskolen Bergen med støtte fra Læringssenteret