Kvalitet og materialforståelse

Tidligere tiders byggeskikk bar tydelig preg av at hver bygning var unik. Serieproduksjon og stordriftsfordeler var fremmedord lang opp i det 20. århundre. I førindustriell tid hadde folk kunnskap om hvordan de skulle velge ut de beste materialene og hvordan de best kunne ta vare på det.

Treslag, vekstplass og treets alder ble vurdet opp mot hva materialene skulle brukes til. I dag masseproduseres trelast så rasjonelt som mulig. Det fører til at man tar lite hensyn til spesielle egenskaper ved tømmeret.

Treslag brukt som bygningsmaterialer

Harde treslag er mest motstandsdyktig mot råte og skadedyr, men disse treslagene trives best i de sørlige delene av Norden. Det Furua har alltid vært det mest brukte bygningsmaterialet. Den finnes over store deler av Norden og egner seg godt til både stavkonstruksjoner og laftede bygninger. Gran var også et mye brukt materiale der hvor trærne var store og rettvokste. Osp er også et godt bygningsmateriale

• Vekstplass
  Trær som vokser langsomt får mindre avstand mellom årringene. Dermed blir det hardt og motstandsdyktig. På steder med mager jord, lite vann eller langt oppe mot tregrensen er mulighetene størst for å finne trær som har vokst sakte. Derfor visste byggherren hvor han skulle gå når det skulle hugges tømmer til de mest utsatte bygningsdelene.
  
  
• Treets alder
  Gamle trær er ofte velegnet som bygningsmaterialer. Etter hvert som treet vokser dør de indre delene av stammen og det dannes såkalt kjerneved. I furu, eik og ask fylles kjerneveden av kvae, noe som fører til at treverket blir naturlig impregnert. Denne kjerneveden kalles for malm og i riktig gamle trær kan den fylle store deler av stammen. Såkalt malmfuru var derfor et materiale som ble høyt verdsatt som bygningsmateriale.