Materialkvalitet

Årringer

Årringene sees tydelig når stokken kuttes over på tvers. her kan vi se treets alder og hvor raskt det har vokst.
De lyse ringene viser veksten i sommersesongene, de mørke viser vintrene.

Kunnskap om egenskapene til ulike materialer var av stor betydning i tidligere tider. I dag er mye av denne kunnskapen i ferd med å gå tapt på grunn av moderne produksjonsmetoder.

Levetiden på et kledningsbord er blant annet avhengig av årringsbredden. Moderne trelastindustrien legger vekt på rasjonell drift. Lønnskostnadene skal holdes nede, noe som gjør det umulig å følge opp kravene til materialkvalitet.
Tidligere ble det forventet at håndverkeren sørget for å skaffe materialer som var best mulig egnet for bestemte formål. Hvilke trær som skulle brukes ble ofte bestemt lenge før de skulle hugges.

To menn hugger en furu om vinteren.

Vinterhogst av rettvoskt furu. Slike trær er vel egnet til lafting.

Tidspunkt for hogst

Tømmeret ble alltid hogd på vinteren. Det var da bøndene hadde tid til denne typen arbeid og tømmeret kunne fraktes ut av skogen med hest og slede. Dessuten regnet man med at kvaliteten på tømmeret var best om vinteren. Grunnen er at treverket inneholder mindre vann vinterstid. Det fører til at det ikke sprekker så lett når det tørker.
Langt fra alle hadde tilgang til tømmer i egen skog, men det var ikke uvanlig at byggherren kjøpte trær på rot og gjorde selve skogsarbeidet på egen hånd. Hvis avstandene var store eller det dreide seg om mye tømmer kunne kjøringen foregå på dugnad, men vanligvis var det byggherren og hans folk som sto for dette.

Furustokk med utmalmet kjerneved.

Det er lett å se «malmingsgraden» på denne furustokken, men det er langt ifra like enkelt å se dette før treet er felt.

For å hugge riktig tre kreves både erfaring og kunnskap om treets vekstvilkår. Dessuten må en vite hva materialet skal brukes til.

Det er lett å forstå at tettvokst trevirke har størst motstandskraft mot slitasje fra vær og vind, men hvordan en faktisk finner fram til det beste virket er langt fra like enkelt. De som valgte ut materialene måtte derfor ha omfattende kunnskaper om hva som påvirket materialkvaliteten. De visste at kvaliteten ble påvirket av jordsmonn der treet sto, treets alder, årringsbredde, vridning, kvist og malmingsgrad (furu).
Alt dette ble tatt med i vurderingen når materialer skulle velges til ulike formål. Det gir også god styrke hvis det skal inngå i bygningens konstruksjon. Hva materialene skulle brukes til fikk også betydning for hvordan treet ble hogd og bestemte måten plankene ble tatt ut av stokken.

Kjerneved, naturimpregnering

Furu, einer og noen andre treslag utvikler spesiell motstandsdyktig kjerneved. Denne har flere dialektnavn: «malme», «kjerneved», «al», «tyri», «feitved» er noen. Veden som ligger rundt kjernen kalles ofte for «geitved» eller «yte». Kjerneved gir ekstra styrke mot råteskade og. Malment virke ble derfor ofte brukt i utsatte deler av bygningen, f.eks i bunnsviller, til panel på utsatte steder, til dører og vinduer.

I dag kan det være svært vanskelig å få tak i tilsvarende materialkvaliteter som det vi finner i mange gamle hus. Å skifte ut gamle materialer kan defor være en betydelig forringelse av huset. Dersom det er absolutt nødvendig å reparere gamle bygningsdeler, bør en skaffe materialer av tilsvarende kvalitet.
Dette er som sagt vanskelig, noe som fører til at materialkostnadene kan bli høye. I mange tilfeller brukes trykkimpregnert trevirke som erstatning for malment virke. Trykkimpregnerte materialer inneholder svært giftige tungmetaller og innebærer både dårlig miljø- og bygningsvern.