Oppgangssager

Oppgangssaga kom til Norden rundt år 1500; vi kjenner til en slik sag fra1447 ved Vadstena i Sverige og i 1503 vet vi at det fantes slike sager i Østfold i Norge. Lenger sør i Europa har oppgangssaga vært i bruk enda lenger.

Tilgangen på jevnt panel fikk stor betydning for byggeskikken. I Norge gikk imidlertid store deler av trelasten til eksport og saget panel ble først og fremst brukt av overklassen i byene. Når det skulle lages panel på landsbygda ble det lenge brukt kransager (store håndsager) eller øks og kiler. Oppgangssagene baserte seg for det meste på kjent teknologi; de ble drevet med vannkraft eller av vindmøller på samme måte som møllene. Kraften ble overført til et sagblad som ble beveget opp og ned samtidig som tømmeret ble trukket framover.  

Panel og plank

Før oppgangssage kom i bruk ble tømmerstokkene kløvd ved hjelp av øks og kiler. Hver halvdel ble hogd til en planke, noe som selvfølgelig førte til at store deler av tømmeret gikk til spille. Dessuten var denne prosessen svært arbeidskrevende.
Tilhogde bord ble brukt til svalganger og vegger i stavkirkene.
Til gulvplank brukte man ofte halvkløvinger som var plane på den ene siden. Både de manuelle metodene og oppgangssage ga kantskårete planker. Disse er stabile under tørking om mer motstandsdyktig mot vann fordi årringene kommer på tvers av snittflatene. Det motsatte er flaskeskårete bord som kom med innføringen av sirkelsaga. Denne teknikken utnytter stokken bedre, men plankene innholder lite kjerneved og får årringene mer på langs av snittflaten. Fordelen med disse plankener er imidleretid mer elastiske og er derfor egnet til gulv i bygninger med flere etasjer.