Stavkonstruksjoner

Teknikken med å bygge med staver eller grinder strekker seg så langt tilbake i tid at det ikke lar seg gjøre å tidfeste. Teknikken har imidlertid blitt holdt i hevd opp gjennom årtusnene, helt fram til vår egen tid.

Når begynte man å bygge stavkonstruksjoner

Forsand i Rogaland finnes det spor av grindverk fra bronsjealderen, omkring 3000 år gammelt. På Ullanhaug ved Stavanger finnes omfattende bygningsrester fra jernalderen. Dette funnet er datert til omkring år 500. I dag står det flere rekonstruksjoner eksakt der de opprinnelige husene sto.

Ellers er de norske stavkirkene de best bevarte eksemplene på avanserte stavkonstruksjoner. Stavkonstruksjoner Veggen i et stavbygg består av en ramme laget av staver, sviller og stavgjeler. Åpningene i rammen er fylt med stående planker. Svillen er vanligvis laget av solide stokker som er laftet sammen i hjørnene. Svillen går gjennom bunnen av stavene slik at de ikke vrir seg ut av stilling. Den som vil studere hvordan svillene ble laftet inn i hverandre kan ta en titt på loftsbygninger fra 16-1700-tallet. Disse loftene ble vanligvis satt på stabber og sviller på en måte som ligner på hvordan dette ble gjort i stavkirkene.

Stavene

En stavkonstruksjon har alltid solide hjørnestaver, men i større bygninger var det også vanlig å sette inn mellomstaver som deler opp veggene. Stavene kunne også være frittstående fra veggene. Hjørnestaver Hjørnestavene var laget av karftige stokker, ofte rundt en halv meter i tykke. Stavene ble vanligvis kløftet i bunnen slik at de sitter fast over hjørnet der svillene møter hverandre. (animasjon) Svillene ble festet til hjørnestavene med solide trenagler. I overkant av stavene ble det hugd et hakk til stavgjelen.

Mellomstaver

Enkelte større stavkriker har mellomstaver som en del av veggen. De sitter som regel parvis og er med på å holde stavgjelen og taket oppe. Et eksempel er Finnesloftet på Voss i Norge og denne teknikken har også vært vanlig i islandske stavbygninger. Stavgjelen Stavgjelen er bjelken som ligger i overkant av stavene og holder taksperrene oppe.

I stavkirkene ble stavgjelen ofte satt sammen av to bjelker som til sammen kunne ta stor vertikale belastninger. Stavgjelen ble naglet til stavene på samme måte som svillen.

Veggplankene

Veggplankene settes loddrett slik at defyller ut rammen som betår av staver, svill og stavgjele. I endene av veggplankene var det tapper (fjær) som passet i spor (not) i svillen og stavgjelen. Plankene er også felt inn i hverandre med nor og fjær.

Dører / portaler

Portalene på stavkirkene var som oftest den delen av kirken som var rikest utsmykket. Utskjæringene er både påvirket av tradisjonel treskrud og samtidig, europeisk steinkunst. Portalene har to kraftige sideplanker somm er festet på samme måte som veggplankene. Høyden på portalen bestemmes av portalens overstykke som ble laget én eller flere horisontale planker.

Grindkonstruksjoner

Grindverk er sannsynligvis forløperen til de mer avanserte stavkonstruksjonene. En grind består av to staver som knyttes sammen med en såkalt bete. Et grindhus består av en rekke slike grinder som plasseres etter hverandre i husets lengderetning. Over beten legges stavgjelene som binder huset sammen i lengderetningen og støtter taksperrene.

På Vestlandet i Norge har gindhus blitt bygd helt opp til våre dager, men det dreier seg stort sett om løer og båthus der det er fordel med god lufting. Grindverket har nemlig sine klare fordeler og ulemper. Island finnes det imidlertid en bygningstradisjon som benytter grindkonstruksjoner i bolighus. Omtrent på samme måte som vikingene bygde sine langhus.