Takkonstruksjoner

Ulike takkonstruksjoner dominerte i forskjellige deler av landet. Sperretaket dominerte på Vestlandet mens mønsåstaket dominerte innlandsbygdene i Sør-Norge. Det rene åstaket fantes det flest av på Østlandet. De fleste sperretaket finnes i de områdene hvor røykovnene dominerte. Dette var den best egnede konstruksjonen for tak med ljore.

Om taktekking

Åstaket

Åstak var det vanligste på laftete hus fordi denne takkonstruksjonen overfører det neste av vekten til gavlveggene. Taket ble holdt oppe av hele tømmerstokker som ble laftet inn i gavlveggene.
Åstaket dominerte i de skogrike områdene i øst. I disse områdene hadde man rikelig tilgang på storvokst tømmer og bruken av peis (med pipe) gjorde at man sto fritt til å velge takkonstruksjon.

Sperretaket

Sperretaket er satt sammen av to og to sperrer som møter hverandre i mønet og hviler på langveggene. Denne taktypen var godt egnet der det skulle legges inn en ljore i taket.
Sperretak er mest brukt i stavbygde hus. Grunnen er at sperrene fordeler vekten ut mot langveggene og presser dem fra hverandre. For at ikke huset skal ramle samen må det legges inn en bete for å holde veggene sammen.

Mønsåstaket

Mønsåstaket er en blanding av sperretak og åstak. Sperrene støttes oppe av en mønsås som strekker seg langs mønet, fra gavl til gavl. Mønsåsen kunne også erstattes av to sideåser. Dette var spesielt aktuelt der det skulle legges inn en ljore i taket.
Denne takkonstruksjonen fordeler vekten loddrett på alle veggene og er dermed svært stabil. Mønsåstakene ble også regnet for å være de peneste takene og ble gjerne brukt i bygninger som fungerte som statussymbol.  

Takvinkelen

Takvinkelen henger nært sammen med takkonstruksjon klimatiske forhold og tekkingsmateriale. Et åstak er mest solid med en liten takvinkel mens det motsatte er tilfellet for sperretak. Torvtak bør ha liten takvinkel for at ikke torva skal gli av, mens stein-, tegl- og spontak må være relativt bratte for at de skal holde seg tette. Dette er grunnen til at takene ble bygd brattere på Vestlandet enn på Østlandet. Såkalt "treungsrøst", med 33 graders takvinkel, var vanlig på Vestlandet mens "fjordungsrøst", med 27 grader, var mest brukt på Østlandet.  

Taktekking på fleretasjes hus

Bygninger i to etasjer førte til at man ikke lenger var avhengig av å isolere taket. Rommene som måtte holdes varme lå i første etasje og isolasjonen ble lagt i himlingen, mellom første og annen etasje. Rommene i annen etasje ble lite brukt om vinteren. Resultatet var at takene ble mye lettere. Dermed kunne de bygges med større takvinkel og gis en friere form, noe som selvfølgelig påvirket byggeskikken på 16-1700-tallet.