Teglstein

Bruken av tegl til taktekking kan spores tilbake til mer enn 3000 år. Blant annet ble teglstein mye brukt i antikkens Hellas.
På 1100-tallet hentet en svensk biskop teglkyndige håndverkere fra Italia. Det viste seg å være en svært poitiv erfaring og nordiske munker gikk snart i gang med teglproduksjon på egen hånd. Det var lenge en utstrakt teglproduksjon i Norge, men i dag er det ingen som lager av taktegl her i landet.

Vi vet at det ble produsert tegl i Norge på 1200-tallet, hovedsaklig til bruk på kirker og klostre. Først på 1600-tallet begynte man å bruke tegl på borgerhus i byene. Dette var imidlertid importert stein fra Holland. Dette var et dyrt bygningsmateriale med høy statusfaktor.

Produksjon av teglstein slik vi kjenner det i dag begynte nettopp i Holland en gang på 1500-tallet. Produksjonsprosessen var manuell og forandret seg svært lite før den industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet. Igjen var hollenderne tidligst ute, denne gangen besto forbedringen i falset taktegl.
I dag finnes taktegl finnes i en rekke utførelser og farger; dobbelkrumme, enkelkrumme og falset, gule, røde eller brune, matte eller glaserte. Det meste kan altså skaffes, men bare ved import fra utlandet.

Takstein av tegl lages i dag med «not» og «fjær» skik at steinene blir liggende tett sammenføyd.

Teglens egenskaper

Brent leire er svært værbestandige, derfor kan teglstein ligge i mange år uten at egenskapene forringes. Riktig nok kan det over tid oppstå små sprekker i glasert takstein, såkalt «krakelering», men det betyr ikke noe for takets levetid. De fleste synes vel også at gamle tegltak er pene å se på. Tegl kan ha svært lang levetid - en rekke tak fra 1800-tallet fungerer like godt i dag som for mer enn hundre år siden.
Ved bruk av teglstein krever byggforskriftene at takvinkelen ikke er mindre enn 22 grader. Lavere takvinkel øker sjansen for at det kommer vann inn under teglen, med påfølgende skader i takkonstruksjonen.

• Les mer om vedlikehold av tegltak