|
Torvtak
Allerede i steinalderen visste man å sette pris på torvens positive egenskaper. I dag er det relativt dyrt å legge torvtak, men
slik var det ikke i tidligere tider. En av de viktigste grunnene til å
velge torvtak var at materialene var fritt tilgjengelige fra naturen.
Torvtaket hadde også en god isolerende effekt; det gjorde det lettere
å holde varmen om vinteren og holdt stua svalere på varme
sommerdager.
Torven legges først langs mønet og vindskiene, deretter legges resten av taket.. Det var mye tungt arbeid i forbindelse med å legge et torvtak. Torva skulle graves og fraktes til gards og endelig legges på plass på taket. Derfor ble da også dette arbeidet som oftest gjennomført på dugnad.
Skjematisk oppbygning av et torvtak. Legg merke til at det blir lagt to lag med torv. Det nederste laget legges med røttene opp. Dersom taket skulle bli holdbart måtte det bygges opp på en spesiell måte. Nederst mot taksperrende ble det lagt «sutak»t av solide planker. Torvtak kan suge til seg mye fuktighet og bli svært tunge, derfor må hele takkkonstruksjonen og de bærende veggene dimensjoneres skikkelig.
Over sutaket måtte det legges flere lag med never for å hindre fuktighet i å trenge inn i selve taket. Dette arbeidet måtte gjøres skikkelig. Dersom en slurvet kunne taket råtne i løpet av få år, men med skikkelig håndverk kunne et torvtak stå i opp mot femti år. I dag bruker vi istedet ulike former for plast og takpapp som hindrer vann å trenge inn samtidig som det gir utlufting til sutaket. et moderne torvtak kan derfor stå svært lenge.
Rettvokste bjørker med få kvister gir never i store flak Over neveren la man torva. Den holdt neveren på plass og isolerte godt. Torvplatene må legges tett inntil hverandre slik at en unngår sprekker eller luftlommer, noe som kan forringe takets holdbarhet og utseende. Never : |
||||
Produsert av Mediesenteret Høgskolen Bergen med støtte fra Læringssenteret |