Verktøybruk

I dag kjøper de aller fleste ferdig tilskårede materialer i standard dimensjoner. All tilpassning er gjort på forhånd ved hjelp av maskiner. Tidligere var det langt vanligere å gjøre ulike spesialtilpasninger, noe som bidro til å gi hvert enkelt hus sitt særpreg.

Ulike måter å behandle materialene setter forskjellige spor i overflaten.

Kløvet overflate har til stor grad ubrutte fibre og gir en spesiell ru, stripete overflate med meget klar retning med fibrene.

Telgjet overflate kan ha flere uttrykk avhengig av om øksa er brukt med, på skrå eller på tvers av fiberretningen.

Sagskåret overflate gir tre hovedvarianter:

• Oppgangs- og rammesager gir tydelige parallelle spor tilnærmet vinkelrett på sagretningen. Om det har vært maskin- eller vasskraft kan i noen tilfelle gjenspeiles i hvilken grad påtrekket på skuren har vært jevn, eller om den periodisk dabber av.
• Kransaging, der én står over og én under og trekker sagbladet, gjenspeiles vanligvis ved at «trekket» varierer noen grader omkring rettvinklet, avhengig av hvordan de to som trekker saga må skifte arbeidsstilling etterhvert som stokken eller planken deles.
• Sirkelsager er brukt der en kan se det bueformede fremrykkingssporet som sagbladet setter i skurflaten.

Høvlet overflate har like mange varianter av uttrykk. Også her kan visse typer teknikker utføres på skrå av fiberretningen, selv om det normale er med, herunder kommer bruk av en- og tohånds skjøve. Her vil krumningen, bredden og slipingen på høvelstålet også gi klare, lesbare varianter. Spesielt kan en se klare forskjeller på maskinhøvlete materialer og de som er behandlet for hånd.

Overflater som ikke er behandlet kan du se på honbord ( tatt fra den ytre delen av stokken) brukt som overbord i kledning. Honbordene fikk gjerne ingen annen overflatebearbeiding enn at barken ble tatt av, men ikke fibrene i ytveden er kuttet, kan slik kledning stå svært lenge.