Norske håndverkstradisjoner

«Håndverk» handler om kunnskap og bruk av redskaper og materialer. Håndverk handler også om nærhet til naturen og best mulig utnyttelse av lokale ressurser.

Norsk håndverkstradisjon kan føre sine røtter tilbake til «husflid» i førindustriell tid.

Håndverk har alltid innebært spesialisering. Selv i «selvbergingssamfunnet» der man laget det man trengte på hver enkelt gård var det en viss spesialisering. Den som ble flink til å lage spesielle redskaper, pryd- eller bruksgjenstander kunne bytte disse mot andre varer eller tjenester.

Håndverkslaugene

I Europa ble håndverkene til egne fag i løpet av middelalderen. Dette var først og fremst knyttet til de store byene, hvir adelen og kirkens folk var de som hadde penger som kunne finasiere større oppdrag og sikre kontiunitet innen arbeidskrevende håndverk.
I Norge ble håndverkene organisert på et senere tidspunkt. De utenlandske håndverkslaugene fikk forgreninger til norske kystbyer; det første norske lauget ble opprettet i 1568 blant gullsmeder i Bergen.
Laugene bidro til å kontrollere kvaliteten på det håndverket som ble utført og bidro dermed til å holde norske yrkesutøvere på samme nivå som ellers i Europa. Når det er sagt må det også sies at mye av de fineste håndverket vi har stammer fra håndverkere på bygdene, som ikke var knyttet til noe laug.

«Midtganghusene» finner vi over hele landet. Forbildet var det «europeiske barokkhuset» med symmetrisk planløsning og inngang på midten.

Fra selvberging til bygdehåndverk

Handel med fisk og ikke minst trelast førte til oppgangstider i Norge på 16- og 1700-tallet. Sammen med økt kontakt med utlandet førte dette til nytenking, både når det gjaldt byggeskikk og innredningstradisjoner på bygdene. Med dette kom økte krav til den håndverksmessige utførelsen, noe som førte til at det ble mange arbeidsoppgaver som den enkelte bonde ikke kunne håndtere tilfredstillende på egen hånd.
Samtidig som bøndene opplevde økt velstand vokste det fram en stor gruppe som ikke eide egen jord. Mange av disse forsøkte å livnære seg ved å påta seg jobber for andre. Kvalifikasjonenen var nok svært varierte, men mange utviklet seg til dyktige håndverkere som kunne kombinere ny kunnskap med tradisjonelle arbeidsmetoder.