Bøkker / lagger
«Bøkker» og «lagger» er
to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med
buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.
Bøkkerfaget i Norge har først og fremst vært knyttet
til fiskerinæringen, men en stor gruppe bøkkere jobbet med
å produsere og vedlikeholde fat og annet utstyr til vin- og brennevinsnæringen.
Om arbeidsprosessen
Tysk illustrasjon fra middelalderen som viser bøkkeren
i arbeid.
Kort
historikk
Gjennom hele middelalderen var det vanlig å oppbevare matvarer
i tønner av ulik størrelse, men behovet for tønner
var stort helt fram til midten av forrige århundre.
Spesielt i de store byene kunne det være direkte farlig å
bruke kaldt vann til drikke. I alle europeiske byer ble det derfor vanlig
å bruke øl eller vin som drikke. Disse drikkevarene ble vanligvis
lagret og transportert i tønner, noe som skapte et enormt behov
for bøkkere i flere hundre år.
Behovet for tett emballasje for oppbevaring av sild
og tran skapte grunnlaget for bøkkerfaget. Yrket hadde sin storhetstid
så lenge fisk ble saltet ned for lagring og eksport.
Omkring 1810 begynte det rike sildefisket på sør-vestlandet.
Behovet for tønner til å salte og lagre silda i medførte
en omfattende tønneproduksjon fram til ca 1960. Håndverket
kom først til Bergen med hanseatene. Etter at de tyske håndverkernes
organisasjon ble opphevet på 1600-tallet utviklet lauget seg videre.
I 1645 var det registrert 45 bøkkere i Bergen.
På begynnelsen av forrige århundre var det tønnefabrikker
langs hele kysten. Fram til 1930 var faget vanlig i Norge, men nye emballeringsmetoder
gjorde at antallet utøvere sank raskt. De fleste fabrikkene ble
nedlagt i 60-årene, og senere ble faget også tatt ut av lærlingordningen.
Etter initiativ fra Vinmonopolet ble imidlertid bøkkeryrket på
nytt et lærefag i 1994.
Nylaget eikefat med stålbånd. Eik er
en tresort som også puster og setter god smak og slike fat brukes
først og fremst til oppbevaring av vin og sprit.
I vår del av Europa , hvor man ikke produserer vin og hvor man
ikke lenger lager fat og tønner til øl- og fiskeindustri,
er det nå få bøkkere igjen. Det er likevel et behov
for denne type fagkunn-skap, spesielt til vedlikehold og restaurering
av forskjellige typer fat og tønner. Lagring på eike-fat
er svært viktig blant annet for produksjon av akevitt .
Tønnestavene varmes opp slik at tønnen
kan formes og tønnebåndene settes på.
Om
faget
Bøkkeren må kunne kunne ta ut egnede materialer til produksjon
og reparasjon av tønner og fat. Materialene kløyves til
tønnestaver, tørkes, og formes i en stavkrakk. Deretter
begynner reis-ingen av tønna ut fra slagbåndet. Stavene tilpasses,
og det tettes med siv eller andre tette-materialer mellom stavene der
det er nødvendig. For å få materialene smidige, kan
det være nødvendig å dampe og varme materialene. Til
slutt slås permanente tønnebånd på plass med
mokker og sleggert.
Bøkkerfaget krever gode materialkunnskaper og håndverksferdigheter
Bøkkerne må også ha kunnskaper i matematikk og geometri
for å kunne beregne volum og form på tønnene.
|