Bøkker / lagger

«Bøkker» og «lagger» er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.
Bøkkerfaget i Norge har først og fremst vært knyttet til fiskerinæringen, men en stor gruppe bøkkere jobbet med å produsere og vedlikeholde fat og annet utstyr til vin- og brennevinsnæringen.

Om arbeidsprosessen

Gammel tegning som viser bøkkeren i arbeid.

Tysk illustrasjon fra middelalderen som viser bøkkeren i arbeid.

Til toppenKort historikk

Gjennom hele middelalderen var det vanlig å oppbevare matvarer i tønner av ulik størrelse, men behovet for tønner var stort helt fram til midten av forrige århundre.
Spesielt i de store byene kunne det være direkte farlig å bruke kaldt vann til drikke. I alle europeiske byer ble det derfor vanlig å bruke øl eller vin som drikke. Disse drikkevarene ble vanligvis lagret og transportert i tønner, noe som skapte et enormt behov for bøkkere i flere hundre år.

Arbeidere med fulle sildetønner.

Behovet for tett emballasje for oppbevaring av sild og tran skapte grunnlaget for bøkkerfaget. Yrket hadde sin storhetstid så lenge fisk ble saltet ned for lagring og eksport.

Omkring 1810 begynte det rike sildefisket på sør-vestlandet. Behovet for tønner til å salte og lagre silda i medførte en omfattende tønneproduksjon fram til ca 1960. Håndverket kom først til Bergen med hanseatene. Etter at de tyske håndverkernes organisasjon ble opphevet på 1600-tallet utviklet lauget seg videre. I 1645 var det registrert 45 bøkkere i Bergen.

På begynnelsen av forrige århundre var det tønnefabrikker langs hele kysten. Fram til 1930 var faget vanlig i Norge, men nye emballeringsmetoder gjorde at antallet utøvere sank raskt. De fleste fabrikkene ble nedlagt i 60-årene, og senere ble faget også tatt ut av lærlingordningen. Etter initiativ fra Vinmonopolet ble imidlertid bøkkeryrket på nytt et lærefag i 1994.

Eikefat med metallbånd.

Nylaget eikefat med stålbånd. Eik er en tresort som også puster og setter god smak og slike fat brukes først og fremst til oppbevaring av vin og sprit.

I vår del av Europa , hvor man ikke produserer vin og hvor man ikke lenger lager fat og tønner til øl- og fiskeindustri, er det nå få bøkkere igjen. Det er likevel et behov for denne type fagkunn-skap, spesielt til vedlikehold og restaurering av forskjellige typer fat og tønner. Lagring på eike-fat er svært viktig blant annet for produksjon av akevitt .

Stavene varmes opp og samles.

Tønnestavene varmes opp slik at tønnen kan formes og tønnebåndene settes på.

Til toppenOm faget

Bøkkeren må kunne kunne ta ut egnede materialer til produksjon og reparasjon av tønner og fat. Materialene kløyves til tønnestaver, tørkes, og formes i en stavkrakk. Deretter begynner reis-ingen av tønna ut fra slagbåndet. Stavene tilpasses, og det tettes med siv eller andre tette-materialer mellom stavene der det er nødvendig. For å få materialene smidige, kan det være nødvendig å dampe og varme materialene. Til slutt slås permanente tønnebånd på plass med mokker og sleggert.

Bøkkerfaget krever gode materialkunnskaper og håndverksferdigheter Bøkkerne må også ha kunnskaper i matematikk og geometri for å kunne beregne volum og form på tønnene.