Bøkkerens arbeid

Bøkkerens arbeid har ikke forandret seg vesentlig siden middelalderen.

Vi ser her på arbeidsprosessen med å lage en tønne av tre.

Bruk av ulike treslag

Bøkkeren må velge ut materialer som er egnet: Dette avhenger mye av hva tønna skal brukes til :
Tønner som skal brukes til helt eller delvis flytende innhold bør lages av et hard treslag. Det var svært vanlig å bruke eik fordi dette treslaget er seigt, hardt og slitesterk. Eik er lett å forme og trevirket er naturlig konservert med bl.a. garvestoffer.
I Norge har vi to arter av eik, «sommereik» (Quercus robur) og «vintereik» (Quercus petrea). I bøkkerfaget brukes kun eik som er felt om vinteren. Da er nemlig porene i treet fulle av stivelse, noe som treet enda bedre holdbarhet.

• Les mer om eik

Arbeid med å sette sammen tønna

1. Første del av prosessen med å lage en tretønne er å lage stavene som skal danne veggen i tønna. Bøkkeren sager til trekubber i samme lengde som stavene. Hver kubbe kløyves i fire like deler.
   Tavene festes deretter i en såkalt «stavkrakk» slik at bøkkeren kan jobbe med begge hender. Først høvles utsiden av stavene, deretter snus staven og innsiden hules ut ved hjelp av en krum «båndkniv». Båndknivens form bestemmer tønnas form og diameter.

2. Når stavene har fått sin form skal sidekantene skråhøvles. Til dette arbeidet bruker bøkkeren en stor stasjonær høvel, kalt «feldski». Høveljernet vender oppover og bøkkeren trekker stavene over dette.

3. Bøkkeren må kontrollere at hver enkelt stav får riktig form ved hjelp av en egen mal.

   
   

   Bunnen settes inn i et spor(«lagget») i enden av stavene. Lagget kan formes ved hjelp av en spesialhøvel, men i dag er det vanlig å forenkle arbeidsprosessen ved hjelp av maskiner.

4. Når stavene er ferdig kontrollert kan de samles til en tønne. Bøkkeren bruker en spesiell «reiseklemme» for å styre «reisebåndet» som stavene settes inn i.

5. Bunnen må tilpasses slik at den passer inn i et spor nederst i stavene. Dette sporet kalles ofte for «lagg» og har dermed gitt navn til yrkesbetegnelsen «lagger». Lagget kan lages ved hjelp av ulike håndverktøy, men i dag brukes gjerne egne maskiner til denne jobben.
   Når stavene er samlet kan bunnen plasseres og stavene presses sammen ved hjelp av et «vindetau».

6. Stavene presses sammen slik at tønnebåndene kan bankes på plass ved hjelp av hammer og et spesielt «drivjern».

7. Til slutt høvles toppen av stavene og lokket settes på plass. Lokket plasseres i et spor som blir høvlet ut ved hjelp av et «kryssjern».