Bokbinding som industri

Tradisjonell bokbinding er et tidkrevende arbeid som gir flotte resultater, men det kan være ganske kostbart. dagens krav til reduserte kostnader har dermed ført til en industrialisering av bokbinderfaget.

Denne illustrasjonen viser et engelsk bokbinderi på midten av 1800-tallet. Selv om det ikke finnes mange maskiner er produksjonprosessen allerede industrialisert.

Fra håndverk til industri

«Opplysningstiden» på 1700-tallet førte til at stadig flere kunne lese å skrive. I Europa skapte dette et sterkt voksende marked for bøker. Et økende byråkrati førte også med seg et behov for trykte skrifter. Dette førte med seg forbedringer av teknologien som ble brukt for trykking, noe som i sin tur stilte større krav til raskere innbinding av bøker.

Kravet til effektivisering og store opplag førte til at mange av arbeidsprosessene i bokbinderfaget ble overtatt av maskiner. Utviklingen skjøt for alvor fart mot midten av 1800-tallet og sammenfaller dermed med den «industrielle revolusjon».
Den første arbeidsoppgaven som ble mekanisert var falsingen av arkene. I stedet for å banke til brettene i arket ble dette gjort ved hjelp av en rullepresse. Mekaniske presser ble også raskt tatt i bruk for å prege titler og ornamentikk på omslaget av bøker.

Ulike skjæremaskiner innebar også en betydelig effektivisering av bokbinderfaget. De føste pappsaksene kom på 1840-tallet og ble raskt etterfulgt av maskiner som kunne beskjære ferdig heftede bokblokker.

Bokbinderverksted i middelalderen. Bokhøvelen som sees til venstre er fremdeles et verktøy som bokbinderen må kunne bruke ved håndinnbinding, men pressen til høyre har nok gått ut på dato.

Selve heftingen ble lenge foretatt for hånd, kun ved hjelp av en enkel heftelade. På slutten av 1800-tallet ble også denne arbeidsprosessen mekanisert. Det forteller sitt at mens en bokbinder kunne hefte opp mot 20 ark i timen kunne maskinen hefte flere tusen.
Rundt 1930 kom maskiner som mekaniserte hele bokbinderprosessen. Såkalte «bokgater» økte produksjonshastigheten så mye at alle manuelle operasjoner forsvant fra produksjonsprosessen. Dermed tok bokbinderne skrittet over til ren industriproduksjon.

Bokryggen formes ved hjelp av en maskin, men resultatet er likevel avhengig av operatørens dyktighet.

Fortsatt behov for manuelt arbeid

Bøker som trykkes i store volum med ordinære krav til innbinding blir så godt som aldri bundet inn for hånd. Til det er kostnadene ved manuelt arbeid for store.
Det finnes imidlertid en lang rekke spesialoppdrag som krever tradisjonell bokbinding : større bibliotek og arkiv trenger bokbindere for innbinding av tidsskrift etc. I fører omfattende bruk av maskininnbinding til at det vokser fram et eget narked for «kvalitetsinnbinding» av bøker. Her kan bokbinderen jobbe på områder som grenser opp mot kunsthåndverk.