Gipsmaker

Gipsmakerfaget bygger på århundrelange tradisjoner, men for noen år siden var det kun to aktive gipsmakere i hele Norge. I dag oopplever faget stadig økende etterspørsel, noe som fører til at vi må hente inn fagfolk fra utlandet for å få unna alt som skal gjøres.

Stukkatur kan benyttes til en lang rekke dekorasjoner, både innvendig og utvendig.

Gips kan brukes til en lang rekke ulike formål. I blir gipsplater mye brukt i byggebransjen fordi materialet er miljøvennlig og brann- og lyd-dempende. Gipsplater er imidlertid et industriprodukt som ikke noe med «gipsmakerfaget» å gjøre. Gipsmakerne bruker gips til å forme figurer og dekorasjoner på vegger og tak. Gips kan også brukes som «grunning» for veggmalerier, og de sterkeste kvalitetene kan til og med brukes som gulvbelegg.
Interiørdekorasjoner i gips kalles ofte for «stukk» og det har ført til at noen bruker yrkesbetegnelsen «stukkatør».

Litt historikk

Bruken av gips i forskjellige former var kjent allerede for 8000 år siden. Ulike bruksmåter spredde seg i landene rundt Middelhavet og fikk særlig stor utbredelse i Romerriket. I år 476 erobret germanske folkegrupper Roma og markerte dermed slutten for Romerriket, noe som også førte til at gipsmakerkunsten gikk i glemmeboken. Kunsten å dekorere med gips overlevde imidlertid i de arabiske delene av det tidligere Romerriket, noe som har ført til en rik arabisk gipsmakertradisjon. Først mange hundre år senere - tidlig i renessansen - ble kunsten gjenoppdaget i de sentrale delene av Europa. Med utgangspunkt i noen klostre i Lucca-området i Italia fikk faget et nytt oppsving i løået av 1400-tallet.

Gipsrosetter i tak er kanskje den meste kjente bruken av gips.

Selv om gipsmakerfaget kom relativt sent til Norge har faget lange tradisjoner. Vi har bygninger helt tilbake på 1500-tallet med rik dekor, både innvendig og utvendig.

I annen halvdel av 1800-tallet ble mange boliger i byene utsmykket med takkrosetter og lister i gips. På denne tiden kom utenlandske håndverkere for å utføre gipsmakerarbeid, hovedsaklig fra Tyskland og Danmark, men også fra fagets hjemland; Italia. Tyskerne var tidligst ute med en industrialisering av faget: Norske byggherrer kunne bestille ferdig gipsdekor fra omfattende kataloger til en relativt rimelig pris. Dette bidro sterkt til at vi i Norge har en utpreget tysk tradisjon når det gjelder ornamental utsmykning.

Utvendig søyle, dekorert med stukkatur

De fleste utenlandske gipsmakerne som kom til Norge på slutten av 1800-tallet hadde sitt virke i Kristiania. Det imidlertid en annen by som ble sterkt preget av gipsmakernes håndverk: Mange eksempler på gipsornamentikk finnes i Ålesund. Da byen ble gjenoppført etter bybrannen i 1904, bidro italienske gipsmakere til å gjøre Ålesund kjent for sin særpregete jugendstil.

• Les mer om «Gipsens historie»

Gipsmakerfaget

Gipsmakerfaget i Norge er et lite fag; rundt 1990 var faget rett og slett i ferd med å dø ut. Den gang var det bare 5 svenner og 3 mestre igjen og faget kom på listen over håndverksfag som regens som truet. Tidligere var det tre utdanninger på fagområdet: Verkstedgipsmaker, gipspusser (bygningsgips-maker) og stukkmarmorgipsmaker. Som et ledd i arbeidet med å «redde» faget ble de tre utdanningene slått sammen til ett fag: Gipsmakerfaget. I dag er det økt etterspørsel og dermed også økt rekruttering til faget.

Gipsmakeren lager gjerne egne former for å støpe spesiallagde detaljer.

Sentrale arbeidsområder i faget er trekking, støping og bearbeiding av formstoffer til ferdige produkter. Produktene kan f.eks. være pussarbeider på vegger og tak, innvendige dekorasjoner som takrosetter og gipslister, utvendige fasadedetaljer og støping av rene prydfigurer. Foruten gips, brukes også formstoffer som leire, plastelin, kalk, sement og polyester.

Gipsmakerene kan utføre støpearbeid i forskjellige materialer. De restaurerer og vedlikeholder dekorasjoner og bygningsdeler, lager detaljer i kunstmarmor og sjabloner for trekningsarbeider. Ofte må gipsmakeren bygge opp forskalinger og former ut fra gamle tegninger og bygningsdetaljer. På denne måten fører de gamle håndverks-tradisjoner videre.

Etter bestått svenneprøve kan det være aktuelt med videre utdanning til gipsmakermester. Mange vil også ha faglig utbytte av studier i kunsthistorie og gammel arkitektur, eller å ta kontakt med gipsmakermiljøer i Danmark, Tyskland, Frankrike og Italia.

• Noen erfaringer fra yrket

Læreplanen for gipsmakerfaget

• Læreplanen - Første års opplæring i bedrift
• Andre års opplæring i bedrift