Gjørtler / metallstøper

Å støpe i ulike typer metaller er en av de eldste teknologier vi kjenner, og kan dateres 5000 år tilbake i tiden.

De fleste metallstøperne arbeider innenfor virksomheter som driver med støping av detaljer i ulike jernkvaliteter, men også med andre metaller og legeringer. En metallstøper må kunne utføre en rekke arbeidsoperasjoner både med maskiner og håndverktøy.

Historie

I middelalderen ble metallstøperne kalt for «gjørtlere», en yrkestittel som stammer fra det tyske ordet «gürtel», som betyr spenne. Det forteller at gjørtlerens opprinnelige hovedbeskjeftigelse var å lage belter, både metallspenner og selve lærarbeidet.
I dag er faget så omfattende at det er vanskelig å avgrense. Fellesnevneren er at det som oftest handler om å utforme gjenstander i messing. Men gjørtleren kan også benytte andre materialer, som for eksempel kobber, nysølv og tinn. Vanligvis dreier det seg om å lage gjenstander på bestilling, enkeltvis eller i små serier.

Gjørtleren tar ofte på seg restaureringsoppdrag. Her ser vi en messinglykt som krever oppussing.

Arbeidsoppgaver

Gjørtleren må beherske en rekke forskjellige arbeidsteknikker fra kunstnerisk utforming av modeller, via materialkunnskap til ulike støpeteknikker.

Metallstøping av første klasse; et kunstverk laget i messing..

Spesielt presstøperere har etter hvert blitt stilt overfor stadig høyere teknologiske krav. Utfordringen for fagarbeideren i dag er derfor både å kunne ivareta støperifagets håndverksmessige sider og kunne være oppdatert med hensyn til den teknologiske utviklingen i faget.

En støper må kunne arbeide selvstendig og selv kunne planlegge gjennomføringen av et arbeidsoppdrag. Arbeidet må kunne utføres nøyaktig og effektivt og fagarbeideren må forstå betydningen av å være punktlig. Å kunne samarbeide med andre og vise ansvar for å videreføre fagets tradisjoner, både som en del av vår kulturarv og som en del av en internasjonal fagtradisjon, er også viktige elementer i opplæringen.

• Læreplan - støperifag