Arbeid med glass

Glassblåsing fra 1930-tallet. Utstyret er omtrent det samme som flere hundre år tidligere.

Glass er et av våre eldste «kulturprodukt» med stor økonomisk betydning.

Litt om glassets historie

Fønikerne var de første som brukte glass til bruks- og prydgjenstander, allerede 1000 år før Kristus. Glass var vanskelig å lage og fikk derfor stor verdi som handelsvare. Det første til at kunnskapen om hvordan det ble laget ble sett på som noe overnaturlig og mystisk. Lenge var glassmakerkunsten kun forbehold et lite antall utvalgte og det var knyttet store økonomiske interessert til glassmestrenes kunnskaper.

I Europa er Venezia spesielt kjent for sitt vakre glass: Der ble glassmakerne henvist til en egen øy. Grunnen var nok først og fremst å forebygge brann, men også for å hindre at hemmelighetene deres skulle bli avslørt.

«Flaskebunnene» i midten av plateglasset ble brukt der man ikke hadde så store krav til utsyn.

Plateglass ble først tatt i bruk i middelalderen. Det ble laget ved at glassblåserne blåste store glassblærer som ble klippet opp og flatet ut. Bildet til høyre viser hvordan glassplatene ble seende ut.

Først i 1928 begynte man å produsere vindusglass maskinelt i Norge. Det første anlegget ble tatt i bruk ved Drammen glassverk. Produktet var såkalt «maskinglass», et vindusglass med lavere optisk kvalitet enn det som produseres i dag.
I dag produseres «planglass» etter «flyteglassmetoden» ( såkalt «float» på moderne norsk ). Produktene kjennetegnes ved tilnærmet perfekt optisk kvalitet og store formater.

Drammens Glassverk produserte vindusglass fram til 1977, men i dag finnes det ingen norske produsenter av vindusglass. Hele vårt forbruk blir importert fra andre europeiske land.

Anlegg for maskinglass. Smeltet glass presses ut gjennom en dyse og trekkes opp av valsene.

Ved De Sandvigske Samlinger på Lillehammer finnes et komplett glassverksted for produksjon etter «sylindermetoden».

• Les mer om «glassets historie»

• Læreplan for glassfagene